Et fond for fremtidige generasjoner
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i Aftenposten
Tale/innlegg | Dato: 09.05.2015
Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør seg til overdommer over markedet og faglig ekspertise når han vil trekke Statens pensjonsfond utland (oljefondet) ut av kull. Oljefondets investeringer i kull har vært vurdert av en gruppe norske og internasjonale eksperter på finansielle spørsmål, etikk og klimaøkonomi. Deres konklusjon er at det verken er etiske eller finansielle grunner for å trekke fondet ut av alle kullselskaper.
Dette syn støttes av Norges Bank og Etikkrådet. Utviklingen av fondets strategi har alltid vært forankret i faglige ekspertvurderinger. Støre vil nå sette denne viktige fremgangsmåten til side. Det er ikke slik vi bør forvalte det norske folks pensjoner og sparepenger.
Det har vært bred politisk enighet om at målsettingen for fondets investeringer er høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. Fondet er ikke et instrument i utenriks- eller klimapolitikken. Vi har fått klare råd fra en ekspertgruppe om at det vil være både uheldig og lite effektivt å bruke fondet som et klimapolitisk verktøy utover det som er forenlig med fondets finansielle målsetting. Erfaring fra internasjonale fond viser at det kan redusere avkastningen om fondet brukes til å nå andre, ikke-finansielle mål. Lavere avkastning gir færre penger å fordele over statsbudsjettet til gode formål. Det er viktig å holde fast ved ett klart mål. Det vil også gjøre det enklere å evaluere resultatene.
Vi må også holde fast ved fondets rolle og ved de brede investeringene på tvers av land og industrisektorer som bidrar til å sikre god risikospredning. Innenfor rollen som finansiell investor er det lagt stor vekt på åpenhet og ansvarlighet.
Noen typer aktivitet vil vi imidlertid ikke være assosiert med, helt uavhengig av avkastningen. Derfor har vi innført etiske retningslinjer som åpner for å utelukke selskaper. Hensikten med fondets utelukkelsesmekanisme er å redusere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til grove normbrudd. Regjeringen vil videreutvikle de etiske retningslinjene gjennom et nytt kriterium for å utelukke «klimaverstinger» fra fondet. Kriteriet støttes av Etikkrådet og gir en konsistent behandling av investeringene i alle de 9 000 selskapene i fondets portefølje. Det vil være uavhengig av bransje eller sektor og i tråd med Stortingets intensjon med de etiske retningslinjene.
I dag er nødvendig infrastruktur for energi i stor grad basert på fossile brensler, og kull- og petroleumsselskapers produkter og aktiviteter utgjør en viktig del av samfunnet vårt. Det er derfor vanskelig å se at man kan ta del i det globale økonomiske systemet uten å bidra til klimagassutslipp. På denne bakgrunn mener jeg det ikke er grunnlag for utelukkelse av alle kull- eller petroleumsselskaper på etisk grunnlag. Det vil være et brudd med hovedprinsippene for forvaltningen av fondet å innføre et produktbasert uttrekk av kullselskaper.
Det blir også hevdet at pensjonsfondet bør selge seg ut kullsektoren av kommersielle grunner. Et produktbasert uttrekk med en slik begrunnelse vil være et klart brudd på den etablerte arbeidsdelingen i forvaltningen. Norges Bank foretar innenfor rammen av mandatet finansielt begrunnede nedsalg. Det er verken Stortingets eller Finansdepartementets oppgave å foreta lønnsomhetsvurderinger av industrisektorer eller enkeltselskaper. Det er ikke Stortingets oppgave å være investeringskomite, slik Støre mener.
Alle endringer i investeringsstrategien til fondet må være godt faglig begrunnet. Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at produktbaserte uttrekk av kullselskaper vil ha noen effekt på klimaendringene. Dersom politiske myndigheter legger føringer på forvaltningen uten et klart formål eller begrunnelse, vil fondet kunne oppfattes som norske politikeres forlengede arm i de markeder fondet er investert i. Det vil være svært uheldig for forvaltningen.