Et klokere skattesystem

Sjekkes mot
fremføring

 

Etter at oljen har løftet oss i flere tiår vil trolig investeringene i oljesektoren bli lang lavere fremover, og vi kan heller ikke forvente oss samme drahjelp fra oljeinntektene som vi har blitt vant til.

Det vil sette oss på prøve. Vi må skape nye arbeidsplasser for å sikre fremtidens velferdsnivå.

Vi vet ikke hvordan oljeprisen vil utvikle seg framover, men uansett er norsk økonomi er ved et vendepunkt. Vi kommer ikke tilbake til den gamle situasjonen. Vi er nå på vei mot en ny virkelighet, og da kreves det omstillingsvilje. Det kreves av politikerne. Og det kreves av næringslivet.

Finansnæringen spiller her en viktig rolle. For å utvikle ny næringsvirksomhet er det avgjørende å ha en solid og velfungerende finanssektor som kan fordele kapitalen til de gode prosjektene – til gründere og entreprenører og bedrifter som kan skape ny olje i det norske maskineriet.

Det er også viktig å ha et skattesystem i bunn som bidrar til at ressursene blir brukt effektivt og legger til rette for et verdiskapende næringsliv.

Ikke minst er det viktig fordi Norge ikke bare skal omstille seg til en mindre oljeavhengig økonomi. Vi skal også omstille oss til et samfunn med langt større omsorgsforpliktelser. Utgiftene til pensjoner, helse og omsorg vil øke samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder til å betale sin del av regningen. Disse utfordringene blir enklere å møte dersom skattesystemet legger til rette for høy sysselsetting, innovasjon og økt vekst i økonomien.

På skatteområdet har det de siste årene skjedd mye internasjonalt som Norge før eller senere må ta konsekvensene av.

Våre naboland og flere andre land som det er relevant å sammenlikne oss med, har senket selskapsskatten betydelig. Sist ut er Storbritannia som la fram sitt budsjettforslag i forrige uke med forslag om å kutte selskapsskatten til 20 prosent. Den norske selskapsskattesatsen på 27 prosent framstår som relativt høy.

Regjeringen ønsker ikke å delta i denne skattekonkurransen. Samtidig er vi et lite land med en åpen økonomi. Hvis forskjellen mellom Norge og verden rundt blir for stor, kan det over tid svekke vår konkurransekraft og gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge.

For å styrke norsk konkurransekraft må skattebyrden for næringslivet ned. Skatteutvalget anbefaler å senke selskapsskattesatsen til 20 prosent. For å unngå tilpasninger settes skatten på alminnelig inntekt for personer til det samme. Utvalget anbefaler videre å skyve mer av skattebyrden fra selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid og over til andre skatter og avgifter. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger.

Når vi drøfter en skattereform, henger det også sammen med at både overskudd og selskaper kan flytte over landegrenser. Utvalget foreslår derfor også enkelte tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av selskapsskattegrunnlaget.

Skatteutvalgets utredning er et godt utgangspunkt for arbeidet med å reformere skattesystemet. Og hovedkonklusjonen trekker i samme retning som regjeringen har argumentert for i lang tid. Den samlede skattebyrden på norsk næringsliv er for høy. I en tid der norsk økonomi skal omstilles er det særlig viktig at skattesystemet gjør det attraktivt å investere i Norge.

Jeg har også merket meg at Skatteutvalget foreslår endringer som vil ha positive dynamiske effekter på lengre sikt.  Ifølge utvalgets beregninger kan mellom 20 og 40 prosent av de foreslåtte lettelsene i selskaps- og kapitalbeskatningen komme tilbake til statskassa på lengre sikt.

Det skyldes at omleggingen antas å gi økte investeringer, økt sparing og økt arbeidstilbud. Utvalgets analyser viser dermed at vekstfremmende skattelettelser kan ha en positiv langsiktig innvirkning på norsk økonomi.

Regjeringen mener, i likhet med Skatteutvalget, at formuesskatten er svært uheldig utformet.

For det første bidrar formueskatt til å gjøre sparing lite lønnsomt.

For det andre vrir formuesskatten norske investeringer fra arbeidsplasser og over i bolig og eiendom. Formuesskatten kan i tillegg gjøre det vanskeligere å finansiere investeringer som ikke har tilgang på annen finansiering enn norsk egenkapital.

Dette er noen av grunnene til at regjeringen ønsker å redusere formuesskatten.

Regjeringen er i gang med en melding som vil forelegges Stortinget i løpet av høsten. Skatteutvalgets utredning gir et godt utgangspunkt for nye vekstfremmende lettelser i årene som kommer.  Samtidig er det behov for å utrede en del problemstillinger nærmere.

Vi skal nå inn i en periode med omstilling. Det vil bety større behov for å etablere nye bedrifter i nye vekstnæringer. Norsk kapital og norske eiere er nødvendig for å få det til.

Produktivitetskommisjonen viser til at Norge skårer «lavt på nyetablering, [...], og lite privat eierskap» [1] OECD stiller også spørsmål ved om formuesskatten kan virke negativt på entreprenørskap. Det er også grunn til å vurdere hvordan forslaget om økt eierskatt påvirker entreprenørskap og privat eierskap.

Store selskaper som Hydro, Yara og Aker kan trolig hente inn kapital internasjonalt. For mindre bedrifter og nyetableringer er det grunn til å tro at bildet er annerledes. En liten butikk på hjørnet eller en gründer i Haugesund kan ikke i samme grad hente egenkapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Småbedriftseieren i Haugesund er avhengig av lokale investorer. For slike bedrifter kan det ha betydning hvordan norske eiere blir beskattet når de investerer i Norge.

***

For å skape vekst og sikre fremtidens velferd trenger vi både nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og nye selskaper. Norge må utvikle en sterkere gründerkultur for å lykkes. Veletablerte selskaper må være rustet for omstilling, og flere nye bedrifter må se dagens lys.

Det er samtidig viktig at vi har et konkurransedyktig skattesystem som oppleves som stabilt og forutsigbart. Det vil bli mindre attraktivt å investere i risikable prosjekter hvis man ikke kan føle seg trygg på at bærebjelkene i skattesystemet ligger fast over tid.

Historien har vist oss at skattereformer har vært nødvendige og vellykkede. Jeg mener det er nødvendig at en skatteomlegging forankres godt. Derfor vil jeg invitere til et bredt politisk forlik om en skatteomlegging.

Jeg oppfatter at de fleste partiene på Stortinget støtter forslaget om redusert selskapsskattesats. Samtidig bør vi diskutere alle deler av skatte- og avgiftssystemet med et åpent sinn.

Mellom overskrifter om «skattelette til de rike» er jeg glad for å ha registrert at selv Jonas Gahr Støre ikke er blind for at formuesskatten i noen tilfeller kan være vanskelig for personer med egen bedrift.[2]

Det samme har tidligere næringsminister Trond Giske sagt – og la meg sitere: «Den er en utfordring, spesielt for nystartede bedrifter som ennå ikke har kommet i inntektsposisjon.»[3]  Det er som jeg skulle sagt det selv. Det er et problem at formuesskatten betales enten bedriften går bra eller dårlig. Det kan øke risikoen for de som vil investere i norske arbeidsplasser.

Jeg ser fram til en god debatt i dag – og til høsten når Stortinget skal begynne arbeidet med skattereformen.

Takk for oppmerksomheten.