Grunnløse påstander i BT

Regjeringen startet for et drøyt år siden et viktig arbeid for å rendyrke kjerneoppgavene til Skatteetaten og Tolletaten. Skatteetaten skal få et helhetlig ansvar for skatter og avgifter. Samordningen av kontroll og administrative prosedyrer for flere avgiftstyper gir Skatteetaten bedre muligheter til å se disse i sammenheng. Det styrker innsatsen rettet mot svart økonomi og skatte- og avgiftssvindel, og vil samtidig bidra til bedre tjenester og service overfor de skatte- og avgiftspliktige. Samtidig vil endringen redusere administrative kostnader, frigjøre ressurser, gi stordriftsfordeler og begrense kostnader ved nye IT-løsninger. Tolletaten skal bli en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførselen, samtidig som grensekontrollen skal styrkes. Etaten skal få flere tollere på grensen, bedre utstyr og flere virkemidler. Allerede fra 1. juli åpner vi for en permanent ordning med bruk av blålys på tolltjenestebiler. Samlet gir dette to effektive, moderne og framtidsrettede etater.

BT skriver at jeg har unnlatt å orientere Stortinget om kostnader til IT-investeringer i Tolletaten og at etaten har behov for investeringer på rundt 400 millioner kroner for at Skatteetaten og Tolletaten skal kunne samarbeide. Påstandene er helt grunnløse. Korrekt beløp for Tolletaten er 20 millioner kroner. Stortinget er ikke bare informert om disse kostnadene, men har også bevilget beløpet i 2015-budsjettet. Skatteetatens nye særavgiftssystem er ikke avhengig av utvikling i Toll- og avgiftsetaten utover dette. Stortinget er orientert om at kostnaden for utvikling av nytt særavgiftssystem i Skatteetaten er anslagsvis 200 millioner kroner lavere enn for å utvikle tilsvarende funksjonalitet i Tolletaten. Skatteetaten er ansett for å være et lokomotiv i offentlig IT-forvaltning og etatens nye særavgiftssystem legger til rette for gevinster blant annet i form av enklere samhandling med næringsliv og innbyggere og økt bruk av digitaliserte tjenester, som for eksempel selvbetjeningsløsninger, innsynstjenester og elektroniske betalingsløsninger.

BT vier også plass til Regjeringens ønske om å erstatte dagens årsavgift med en avgift på trafikkforsikringer, som vil være langt mer fleksibel, brukervennlig og effektiv enn årsavgiften. Forslaget ble svært godt mottatt i høringen. Trafikkforsikringsavgift vil gi en umiddelbar gevinst for bileierne ved at avgiften blir relatert til bruken gjennom forsikringen. Omleggingen vil gi fordeler ved kjøp av ny bil, eierskifter, kondemnering og avregistreringer, men også for bilutleiefirma og biloppsamlerne som vil få en mer jevn tilgang av biler. BT antyder at staten vil tape om lag 675 milioner kroner årlig med en slik omlegging. Hoveddelen av dette er en ønsket konsekvens av en mer fleksibel ordning. Regjeringen synes det er helt rimelig at avgiften knyttes opp mot den faktiske bruken slik at vi ikke belaster bileiere for avgift den tid de ikke bruker bilen. At dette vil innebære lavere inntekter for staten er vi selvsagt innforstått med.

Det er ikke uventet at reformer møtes med noe motstand i berørte etater som har vært skånet for større endringer i lang tid, men det kan ikke være et argument for status quo. Står forvaltningen på stedet hvil mens verden rundt endrer seg, betyr det at vi gradvis blir dårligere. Det skal vi ikke.

Regjeringen vil fornye og forbedre offentlig sektor. Og vi snakker ikke bare om det, vi gjør det. Åtte år med reformtørke er over. Modernisering og effektivisering av offentlig sektor er ikke bare noe vi skal holde oss med i festtaler. Det handler om å forvalte skattebetalernes penger på en best mulig måte og samtidig tilby gode, brukervennlige tjenester.