Ingen skattesmell

Rapporten fra Oslo Economics, som Kemnerforbundet har bestilt, siteres flittig av motstanderne av forslaget, men også Ukeavisen ledelse gjengir resultatene unøyaktig. Oslo Economics tar nemlig klare forbehold i rapporten og sier blant annet at det ikke kan utelukkes at en overføring vil gi økt skatteinntekt. Som finansminister er det lite som opptar meg mer enn å redusere risikoen for provenytap, og jeg er trygg på at skatteoppkrevingen vil være i de aller beste hender i Skatteetaten.

At skatteoppkrevingen også i dag fungerer godt, og at 99,9 prosent av fastsatt forskuddstrekk kreves inn, er ikke på grunn av delt kommunalt og statlig ansvar for skatteområdet og organiseringen med 288 skatteoppkreverkontor. Det er på grunn av ordningen med forskuddstrekk og Skatteetatens gode IT-system. Det er arbeidsgiverne som gjennom forskuddstrekk på lønn, gjør mesteparten av jobben for skatteoppkreverne. 99,7 prosent av skatten innbetales i dag frivillig. Resultatet for tvangsinnfordret restskatt som skatteoppkreverne gjør er for øvrig 63 pst., mens Skatteetaten tvangsinnfordrer 74,2 prosent av merverdiavgiften. Det er altså ingen grunn til å forvente at resultatene vil bli dårligere ved en overføring til Skatteetaten. Snarere tvert i mot.

Ukeavisen ledelse er i artikkelen innom flere av argumentene som taler for den foreslåtte endringen, blant annet at oppgaven i dag er spredt på uhensiktsmessig mange små kontorer. Dette gjør det vanskelig å bygge gode fagmiljøer og tiltrekke seg riktig kompetanse. At skatteoppkreveroppgaven ligger i kommunene har først og fremst historiske og politiske årsaker, og ikke skattefaglige. Faglig har rådet om å endre organiseringen vært tydelig svært lenge.

Kommunereformen skal heldigvis bygge på andre viktige hensyn enn de skattefaglige. Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave. Den er preget av stram regulering, liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers av kommunegrensene. Våren 2014 sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.

I artikkelen hevdes det også at arbeidet mot useriøse virksomheter svekkes og at viktige informasjonskanaler mot næringslivet forsvinner med den nye organiseringen. I dag er det imidlertid slik at 70 prosent av kontorene bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll. 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt! Hvis Skatteetaten kan gjennomføre arbeidsgiverkontrollen sammen med etatens øvrige kontrollarbeid, får vi langt bedre og mer effektive kontroller. Vi vil få større og mer kompetente kontrollmiljøer, noe som vil gjøre det lettere å arbeide helhetlig med kontroll av bedrifter og enkeltpersoner. LO, NHO og regjeringen har for øvrig nettopp kommet med en strategi mot arbeidslivskriminalitet hvor overføringen av arbeidsgiverkontrollen beskrives som et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi.

Ukeavisen ledelse sammenligner vår reform med lignende reformer i Storbritannia og Danmark. Vi er heldigvis i en helt annen situasjon enn disse landene var. I Norge er vi langt bedre rustet til en slik organisering av oppkrevingen, blant annet på grunn av de gode IT-systemene som allerede er på plass i Skatteetaten. Det er ikke tvil om at statlig organisering av skatteoppkrevingen kan løses med 500 årsverk færre enn dagens organisering. Realiseringen av denne gevinsten står bare på politisk vilje. Med en fersk rapport fra produktivitetskommisjonen på mitt skrivebord kan jeg love at denne regjeringen ønsker å benytte disse ressursene til langt bedre formål enn unødvendig mange skatteoppkrevere.

Vi skal ikke mer enn et par tiår tilbake, før vi leverte selvangivelsen på papir. I dag kan vi levere på nett eller med telefonen uansett hvor vi måtte befinne oss i verden. Jeg mener vi ikke kan tviholde på en organisering som ble lagt da verden så ganske annerledes ut. Det er bred politisk enighet om bedre bekjempelse av svart økonomi, god rettsikkerhet for skattytere, forenkling for næringslivet, sterke regionale kompetansemiljøer og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Å samle all forvaltning av skatt og avgift i Skatteetaten er et avgjørende bidrag til dette.