Innledning til Skattedirektoratets Skattekonferanse 2015

 Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen.

Det er krevende tider i Norge.

Selv om det er den store asyltilstrømmingen som preger nyhetsbildet, er realitetene i den norske økonomien er fortsatt uendret. Det må vi ikke glemme.

Folk mister jobben og bedrifter utfordres. Det må vi svare på. Det holder vi også fast på i tilleggsnummeret om asylankomstene som regjeringen la fram på fredag.

I Statsbudsjettet har vi foreslått tiltak på kort sikt og på lang sikt for å møte den krevende omstilling Norge står foran som følge av fallet i oljeprisen.

På kort sikt møter vi utfordringen med en målrettet tiltakspakke rettet mot de landsdeler som rammes hardest av fallet i oljeprisen. Målet er å bremse den økende ledigheten og bidra til at ledigheten ikke biter seg fast på ethøyere nivå.

Men for å sikre at vi også i fremtiden har arbeidsplasser som kan bære vårt velferdsnivå, må det tas noen tydelige og offensive grep.

Hovedsvaret kan ikke være kortsiktige tiltak. Vi skal ikke holde kunstig liv i arbeidsplasser som ikke er lønnsomme. En storstilt utbygging av offentlig sektor kan heller ikke være svaret. Norge er allerede blant OECD-landene som har det høyeste nivået på offentlig sysselsetting.

Svaret må være tiltak for vekst i private, konkurranseutsatte næringer, flere arbeidsplasser, ny aktivitet, og omstilling.

Derfor vil regjeringen i 2016 fortsette satsingen og målrettet investere mer i tiltak som skaper vekst og varige verdier for samfunnet vårt:  

I infrastruktur, i kunnskap, og reduksjoner i skattenivået.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, var en samlet finanskomité enig om at den økte oljepengebruken burde gå til nettopp disse formålene.

I stortingsmelding 29 (2000 – 2001), heter det: «En bør ikke basere den økonomiske politikken på at skatte- og avgiftsnivået skal øke. Snarere bør noe av det handlingsrommet økt innfasing av oljeinntekter gir, over tid benyttes til å redusere skatter og avgifter.»

«Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes», står det videre skrevet i meldingen.

Så blir quizen: Hvilken regjering la fram denne meldingen?

I tillegg nevnes samferdsel, kunnskap og forskning, som tiltak for å trygge de offentlige velferdsordningene.

Denne regjeringen tar dette på alvor.

Slik de økonomiske utsiktene nå er, med fall i etterspørselen fra oljevirksomheten, er det viktigere enn noen gang å prioritere nettopp disse formålene. Jeg merker meg at de fleste økonomer har pekt på at det er riktig i dagens situasjon.

Bedre skatt for omstilling og vekst
Norge har siden skattereformen i 1992 i all hovedsak hatt et skattesystem som har bidratt til forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet.

Skattereformen i 1992 gjorde kapitalbeskatningen mer nøytral, blant annet ved at ulike avsetningsordninger ble fjernet og ved at det ble ryddet opp i særordninger og avskrivningsregler. Det bidro til at prosjekter med den høyeste lønnsomheten før skatt også ble foretrukket etter skatt. Det medførte høyere avkastning på investeringene og økt produktivitet.

Reduksjon av marginalskatter i forbindelse med skattereformen i 1992 gjorde at det også ble mer lønnsomt å arbeide.

Men det har også skjedd endringer rundt oss som gjør at vårt skattesystem ikke lenger er konkurransedyktig nok. Våre naboland og flere andre land som det er relevant å sammenlikne oss med, har senket selskapsskatten betydelig.

Mye har også endret seg på kort tid i norsk økonomi. Derfor er tiden riktig for å fremme en skattereform med lettelser – for å stimulere til vekst i næringslivet og arbeidsplasser.

I Skattereformen har regjeringen skissert en samlet lettelse i underkant av 14 milliarder kroner over treårsperioden 2016-2018.

Den største og viktigste skattelettelsen vi foreslår i Statsbudsjettet – og det første skrittet i skattereformen – er å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 25 prosent, og samtidig redusere inntektsskatten for personer.

Vi foreslår å redusere skattesatsen til 22 prosent innen 2018. Vi vil også vurdere å redusere satsen ytterligere dersom utviklingen internasjonalt tilsier at vi bør gjøre det.

Når vi senker skatten for næringslivet, blir det mer attraktivt å investere i risikable prosjekter og satse i Norge. Og det kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Det er særlig viktig i møtet med den økte ledigheten vi har sett.

Mange av våre mest suksessfulle bedrifter har blitt til ved at noen har våget å ta sjansen, samtidig som noen har turt å stille kapital til rådighet. For eksempel trengte selv Sam Eyde økonomisk kapital, da Norsk Hydro ble etablert i 1905 – det fikk han fra Sverige.

Av den grunn mener vi også at de endringene av formuesskatten vi har gjort de siste to årene kan bidra til å gi bedre vilkår for norsk næringsliv, blant for å styrke investeringene i virksomheter som er avhengig av norsk kapital.

For oss er det også viktig at en bred skattereform har skatteletter som kommer folk flest til gode, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide.

I skattereformen foreslår vi derfor en ny trinnskatt som skal erstatte toppskatten. Også etter justeringene i tilleggsnummeret vi har lagt fram, vil nær 9 av 10 få lavere skatte eller om lag uendret skatt. Det kan stimulere til både økt yrkesdeltagelse og arbeid.

En annen effekt av lavere skattesats på alminnelig inntekt er at det blir mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til utbytte.

Hvis inntektsskifting blir for lønnsomt, vil mange kunne redusere lønnsbeskatningen ved å omdanne inntekten til utbytte. Regjeringen mener det er viktig å unngå at slike tilpasninger foregår i stort omfang.

Skatteutvalget foreslo å øke utbytteskatten kraftig for å motvirke dette. Regjeringen ønsker ikke å øke det samlede skattenivået for norske eiere, slik utvalgets forslag legger opp til. Det kan øke motivet til å omgå utbytteskatten, og det vil bli mer å tjene på å flytte ut av Norge.

Regjeringen foreslår derfor lavere marginalskatt på lønn, og det vil redusere motivet til å omdanne arbeidsinntekt til utbytte.

Internasjonale utfordringer er et viktig tema for denne konferansen.

Det har skjedd store forandringer i verden siden skattereformen i 1992, spesielt har økt handel og tettere integrerte markeder gjort skattegrunnlagene mer mobile. Det er derfor behov for tiltak for å beskytte skattegrunnlagene mot uthuling.

Vi ser at både selskaper og personer flytter på seg raskere enn før, økonomien er blitt mer digitalisert, og delingsøkonomien er på full fart inn i alle hjem. Selv om dette er positivt, er det en utfordring for beskatningen.

Overskuddsflytting var en viktig grunn til at Skatteutvalget ble nedsatt.

Lavere selskapsskattesats vil gjøre overskuddsflytting mindre lønnsomt enn i dag, men ikke løse problemet. Mange land vil fremdeles ha betydelig lavere skattesats enn Norge.

Når internasjonale selskaper flytter overskudd mellom land for å unngå skatt uthuler det skattegrunnlaget. Samtidig blir flernasjonale selskaper favorisert framfor nasjonale selskaper som ikke kan flytte overskudd. En slik skjevhet kan over tid føre til at kapitalen ikke investeres på en måte som er samfunnsøkonomisk mest lønnsom.

Regjeringen mener derfor at det er viktig å iverksette tiltak for å motvirke overskuddsflytting og verne om eget selskapsskattegrunnlag.

Skatteutvalgets forslag på dette området bør derfor i stor grad følges opp. Men handlingsrommet for å innføre effektive tiltak mot overskuddsflytting er imidlertid begrenset som følge av internasjonale forpliktelser.

Mandag 5. oktober la OECD og G20 frem sine anbefalinger til tiltak mot overskuddsflytting.

Dette er et internasjonalt arbeid med bred tilnærming og oppslutning, hvor et overordnet mål er å beskytte landenes skattegrunnlag mot overskuddsflytting.

Anbefalingene i BEPS-prosjektet er de mest omfattende endringene i internasjonale skattestandarder som er lagt frem siden man ble enige om den første modellskatteavtalen.

Og la meg bruke et minutt på å si noen ord på engelsk om de innstrammingene vi foreslår overfor internasjonale selskaper, i tråd med anbefalingene fra BEPS.

Dear, deputy director Grace Perez-Navarro, I just said that the BEPS Project is among is the most extensive changes in international taxation ever put forward.

All honor to OECD for the initiative, and to Grace and the secretariat for having delivered solid recommendations on time and on budget.

Norway has participated actively in the BEPS project. Already in the 2016 budget and the government's proposed Tax reform we have several initiatives that are in line with BEPS’ recommendations.

For example it will be harder to get tax exemption on dividends in Norway for payments that are deductible abroad.

Resources in the tax administrations are limited and it is very important that those resources are spent in the most efficient and targeted manner. Access to information is key in this respect.

International co-operation will be imposed through country-by-country reporting. This means that large multinational corporations have to report detailed information about activities, revenue and tax positions in all countries where they operate. This will provide an important risk assessment tool to tax administrations.

The criteria for when a company is regarded as tax resident in Norway will be tightened. It is intended to prevent that companies can adapt so they can operate without tax residency and thus be subject to very little or zero tax.

The Government will also consider whether the rules for maximum deduction for interest should be adjusted in the light of the OECD recommendations. Artificially high interest payments, often to foreign owners, is a common method to shift profits out of Norway.

Last week I signed an agreement on exchange of information for tax purposes with the United Arab Emirates. It marked the end of a very successful Nordic cooperation that has given us one of the largest treaty networks for the exchange of information in tax matters in the world. It secures Norwegian tax authorities increase transparency in a number of countries. These agreements are an important and effective tool for tax administration both to prevent and detect tax evasion abroad.

I will now return to Norwegian.

Lansiktige utfordringer
På lengre sikt vil vi stå overfor store utfordringer for å finansiere velferdssamfunnet. Utgiftene til pensjoner, helse og omsorg vil øke, samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder til å bidra til vår felles velferd.

Disse utfordringene blir enklere å møte dersom skattesystemet legger til rette for høy sysselsetting, innovasjon og økt vekst i økonomien.

Av størst betydning for finansiere velferd er vår felles arbeidsinnsats.

Høyere sysselsetting gir ikke bare økt verdiskaping, men også høyere skatteinntekter til stat og kommune.

Høy skatt på arbeidsinntekt kan redusere arbeidstilbudet, mens høy skatt på kapitalavkastning kan redusere skattegrunnlaget ved å gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge.

Lavere skatter kan imidlertid øke arbeidstilbudet, noe som vil bidra positivt til finansieringen av velferdssamfunnet på sikt.

Ifølge skatteutvalgets beregninger kan mellom 20 og 40 prosent av de foreslåtte lettelsene i selskaps- og kapitalbeskatningen komme tilbake til statskassa på lengre sikt. Det skyldes at omleggingen antas å gi økte investeringer, økt sparing og økt arbeidstilbud.

Utfordringene for velferdssamfunnet kan derfor ikke møtes med skatteøkninger. Det norske skattenivået er allerede høyt i europeisk sammenheng.  Hvis forskjellen mellom Norge og verden rundt blir for stor, kan det over tid gjøre det mindre lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.

På mine besøk rundt om å landet hører jeg bedriftsledere ta til orde for lavere skattenivå. Ikke en av de jeg snakker med ber om å få betale mer i skatt. Jeg tror ikke løsningen for å skape flere arbeidsplasser er å øke skattenivået i Norge.

Det er også verdt å nevne at hvis vi klarer å øke gjennomsnittlig arbeidstid til svensk nivå eller yrkesdeltakelsen til islandsk, blant annet gjennom å bruke noe av det økonomiske handlingsrommet til arbeidsfremmende skattelettelser, kan det alene løse utfordringene med å finansiere velferd i fremtiden.

Avslutning
For å skape vekst og sikre fremtidens velferd trenger vi både nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og nye selskaper. Norge må utvikle en sterkere gründerkultur for å lykkes. Veletablerte selskaper må være rustet for omstilling, og flere nye bedrifter må se dagens lys.

Da må det lønne seg å investere i norske arbeidsplasser. Og det må lønne seg å jobbe. Det er det overordnede målet med denne skattereformen. Det er selve grunnlaget for velferd. Derfor kan heller aldri velferd settes opp mot verdiskaping – det ene forutsetter det andre.

Norsk næringsliv trenger stabile og forutsigbare rammebetingelser i årene fremover, og en skattereform som det er bred politisk enighet om, kan bidra til dette. Til det mener jeg regjeringens forslag – som betyr nettolettelser til næringslivet og arbeidstakere – er det beste utgangspunktet.

Takk for oppmerksomheten.