Kampen mot svart arbeid

Terje Rolstad uttrykker i Dagsavisen 10. mars bekymring for at jeg har hastverk med å innlemme skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten. Jeg kan først berolige Rolstad med at denne beslutningen på ingen måte er et hastverksarbeid, selv om det ikke er noen tid å miste for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. De faglige rådene har vært klare lenge: Å samordne skatteoppkreveroppgavene med tilsvarende oppgaver i Skatteetaten vil gi en mer effektiv tjeneste med høyere kvalitet, mer forenkling og mer rettssikkerhet for borgerne. Viktigst av alt: endringen vil også gi en langt bedre bekjempelse av svart økonomi, fordi vi får samordnede og mer effektive kontroller.

Regjeringen ønsker et krafttak mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. I regjeringens nye strategi mot arbeidslivskriminalitet omtales overføring av arbeidsgiverkontroll som et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi. Kristin Skogen Lund i NHO var svært tydelig i sin vurdering av om skatteoppkrevingen bør overføres til Skatteetaten: «Nå er det opp til politikerne å bestemme om de ønsker å prioritere kampen mot svart arbeid».

Forslaget har nå vært på høring, og tilbakemelding fra næringsliv og sentrale faginstanser er krystallklar: Flytting av skatteoppkrevingen til Skatteetaten er et avgjørende tiltak i kampen mot arbeidslivskriminalitet. En kort sammenstilling av høringsuttalelsene viser at de som har oppgaven i dag er negative, mens alle som gjør en ren faglig vurdering støtter opp om forslaget.

Alle fire fagforeningene i Skatteetaten og hovedsammenslutningen UNIO, stiller seg positive til forslaget. Norsk Øko-forum (NØF), som er en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet, påpeker at det eksisterende skillet mellom statlig og kommunalt kontroll- og innkrevingsmiljø gagner de kriminelle. De sier også at overføringen er nødvendig for å sikre best mulig avdekking av økonomisk kriminalitet. Både Økokrim og Revisorforeningen har i sine høringsuttalelser påpekt at en styrket arbeidsgiverkontroll, kombinert med en koordinering av eksisterende kontrollmiljøer, vil være et fornuftig tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Rolstad trekker frem viktigheten av å oppdage mislighold i forbindelse med arbeidsgivernes oppgaveleveringer og innbetalinger, og mener lagspillet mellom lokalt næringsliv og et geografisk nærværende kontor er relevant. Selv om jeg er enig i at et godt samarbeid mellom skatteoppkrever og arbeidsgivere er viktig, er jeg uenig i betydningen av geografisk nærhet. Selv om nærhet til arbeidsgiverne i teorien kan være en styrke, har dette ikke vist seg å stemme i praksis. I 2014 gjennomførte 82 kommuner færre enn fem kontroller, mens 11 kommuner ikke gjennomførte en eneste kontroll! Fagmiljøene er små og sårbare, og prioriterer ikke arbeidsgiverkontrollen tilstrekkelig høyt. Dette gir svært vanskelige vilkår for arbeidstakere og det seriøse næringslivet.

Bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet bør ikke stoppes av kommunale prioriteringer. Ved en overføring til Skatteetaten kan arbeidsgiverkontrollen kunne samordnes med de andre kontrollene etaten allerede gjør i dag, og vi vil få langt bedre og mer effektive kontroller. Samtidig vil endringen gi lettere samhandling mellom kontrollenheter og politi, da det er færre aktører som skal samarbeide. Også Ligningsutvalget trekker i høringsuttalelsen frem at "for sammen å kunne bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet, vil en sammenslåing kun bli til det bedre og lette det praktiske arbeidet". Byggenæringens Landsforening, som organiserer mer enn 4000 bedrifter og arbeider for å bedre forholdene i en svært utsatt bransje, mener at bedre og mer effektive kontroller er et av de viktigste tiltakene for å bekjempe den useriøse delen av næringslivet. Ved å øke antallet og kvaliteten på kontrollene, kan vi legge til rette for et rettferdig og veldrevet næringsliv, og motvirke sosial dumping. 

En rekke høringsinstanser mener samtidig at rettssikkerheten for den enkelte skattebetaler vil bli styrket, ikke svekket, når oppgaven overtas av Skatteetaten. Behandlingen vil skje i større og mer kompetente fagmiljøer, og overføringen legger til rette for at skattebetalerne behandles likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Riksrevisoren har uttalt det presist: «En ting er veldig klart: Skattebetalere, både arbeidstakere og bedrifter, får svært ulik behandling avhengig av hvilken kommune de bor i». Han sa også at det er behov for en omlegging «hvis likebehandling av borgerne er et mål».

Rolstad er bekymret for at endringen innebærer en gambling med arbeidsplassene i distriktet. Arbeidsplasser er viktig, men vi kan ikke beholde en ineffektiv og lite hensiktsmessig organisering med denne begrunnelsen. Vi har mye annet å bruke arbeidskraft på i kommunene enn flere årsverk enn nødvendig på skatteregnskap og skatteinnkreving. Endringen vil frigjøre ressurser i kommunene til oppgaver som er mye viktigere for innbyggerne.

Det er bred politisk enighet om at svart arbeid og arbeidslivskriminalitet må bekjempes bedre enn i dag. Muligheten er der. Jeg er enig med NHO-lederen. Nå er det opp til oss politikere å bestemme om vi ønsker å prioritere kampen mot svart arbeid.