Tale til Nito kongressen 2015

Sjekkes mot framføring

 

For de som rammes av nedbemanningene – og særlig for de som mister jobbene sine – oppleves dette som veldig dramatisk. Det rammer bedrifter, det rammer enkeltpersoner – og det rammer familier.

I budsjettet vi la fram for to uker siden foreslo vi tiltak på kort sikt og på lang sikt for å møte denne utfordringen.

På kort sikt møter vi utfordringen med en målrettet tiltakspakke. Pakken inneholder en rekke tiltak. Vi pusser opp skoler, sykehjem og skip, vi vedlikeholder veier, vi styrker innovasjon og vi øker antall tiltaksplasser.

Målet med tiltakspakken er å bremse den økende ledigheten og bidra til at ledigheten ikke biter seg fast på et høyere nivå. Tiltakspakken er en del av et samlet statsbudsjett, som gir betydelig drahjelp til vekst i norsk økonomi neste år.

Men på lengre sikt må vi legge til rette for dem som vil skape nye arbeidsplasser med framtiden foran seg.

Derfor presenterer Regjeringen et skatteopplegg med lavere skatt på det vi vil ha mer av – investering og vekst i næringslivet og arbeidsplasser.

Derfor fortsetter vi tidenes satsing på samferdsel – det styrker veksten.

Derfor satser vi på kunnskap, forskning og utvikling – vår viktigste ressurs, arbeidskraften, skal bli enda bedre kvalifisert.

Dagens økonomiske situasjon er også en påminnelse om hvor viktig det er at vi omstiller oss og reformerer oss slik at vi har mulighet til å finansiere velferdsordningene. Til å kunne kurere stadig flere mennesker med alvorlige sykdommer, tilby avrusing til rusavhengige, gode ordninger for de som er uten jobb og gratis utdanning for alle.

Omstillingen i norsk økonomi påvirker oss alle – det vi har i dag, forandres.

Det er i år 50 år siden vi fant de første oljeressursene i Nordsjøen.

Oljenæringens mest stolte øyeblikk er også noen av Norges fremste øyeblikk. Det som gjøres hver dag på sokkelen er så langt fra «enkel råvareproduksjon» som det går an å komme! Som vi alle vet i denne salen – dette er heller ingen solnedgangsvirksomhet. Vi skal fortsette å skape store verdier framover!

Men oljeaktiviteten vil ikke være den samme motoren bak vår økonomiske vekst. Derfor må vi omstille oss.

Å redusere aktiviteten i olje- og gassnæringen mer enn nødvendig vil ikke være til hjelp, det vil snarere føre til tap av arbeidsplasser og store inntekter som i dag kommer hele samfunnet til gode. Derfor utlyste regjeringen i år ut 23. konsesjonsrunde. Det vil være et viktig bidrag for at også våre barn og barnebarn kan oppleve verdien av oljeeventyret i mange tiår framover.

Men vi må planlegge for en fremtid der etterspørselen fra oljenæringen vil bli mindre.

Vi må legge til rette for at andre næringer i Norge vokser seg større og sterkere, skaper nye verdier og flere arbeidsplasser.

Mye har endret seg på kort tid i norsk økonomi.

Oljeprisen har halvert seg.

Det har ført til lavere oljeinvesteringer, som igjen betyr færre ordrer til industrien.

Men det finnes også noen lyspunkter:

Sysselsettingen fortsetter å øke. Det siste året har det vært en oppgang på over 20.000 personer. Situasjonen nå skiller seg dermed klart fra finanskrisen, da falt sysselsettingen markert.

Arbeidsledigheten har først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet, som har sterk tilknytning til oljenæringen. Ledigheten er lavere eller uendret i flertallet av de øvrige fylkene. For eksempel møtte jeg næringslivet i Porsgrunn tidligere denne uken. Der var det optimisme.

Porsgrunn og Telemark, har i flere å hatt høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Nå går den ned. Det er dobbelt gledelig i den situasjonen norsk økonomi er i – det er positivt tegn og det er bra å skape ny giv i flere deler av landet!

Det er også grunn til å nevne at selv om ledigheten blant ingeniører er økende, har yrkesgruppen langt lavere ledighet enn gjennomsnitt for norske arbeidstakere. Grunnen er selvsagt den solide kompetansen ingeniørene har. En «oljeingeniør» er ikke bare en ingeniør som kan jobbe med olje. Ingeniørene har kompetanse som kan brukes i en rekke bransjer, og ikke minst er teknologi- og kunnskapsoverføringen fra olje- og gassaktiviteten viktig for utvikling av nye næringer og arbeidsplasser.

Vi ser også at eksporten av varer – som fisk og teknologi – øker betydelig. Det skyldes særlig at svekkelsen av kronekursen bedrer vår konkurranseevne.

Samlet legger Regjeringen til grunn en forholdsvis svak vekst i norsk økonomi i år, men noe bedre til neste år og en vekst opp mot trend i 2017.

Det er flere grunner til at utsiktene fremover ser litt lysere ut enn den svake veksten vi opplever i år.

For det første: Det negative bidraget fra oljeaktiviteten vil trolig bli mindre de nærmeste årene enn i inneværende år. Selv med en nedgang vil næringens etterspørsel etter varer og tjenester være høyere i 2017 enn det var så kort tid tilbake som i 2011. Alt tyder på at olje- og gassindustrien vil være viktig for oss i mange år fremover.

For det andre kan en lav rente og bedre fremtidstro etter hvert bidra til at veksten i bedriftenes investeringer og husholdningenes etterspørsel øker.

For det tredje: Svakere krone og noe sterkere vekst ute kan trekke opp eksporten fra fastlandsøkonomien.

Som jeg snart vil komme tilbake til, ventes også lavere skatter og økt offentlig etterspørsel å trekke veksten i fastlandsøkonomien opp i 2016.

Samlet er den økonomiske politikken derfor en viktig grunn til at veksten anslås å ta seg opp.

For å sikre at vi også i fremtiden har arbeidsplasser som kan bære vårt velferdsnivå, må det tas noen tydelige og offensive grep.

Hovedsvaret kan ikke være kortsiktige tiltak. En storstilt utbygging av offentlig sektor kan heller ikke være svaret. Norge er allerede blant OECD-landene som har det høyeste nivået på offentlig sysselsetting.

Svaret må være tiltak for vekst i private, konkurranseutsatte næringer. Da må vi tenke lenger enn bare ett år.

Vi må bruke en større del av det handlingsrommet som petroleumsinntektene gir oss på tiltak som skaper vekst og varige verdier for samfunnet vårt.

Det betyr blant annet større investeringer i infrastruktur, skattelettelser, kunnskap og forskning.

Noen kritiserte i fjor regjeringen fordi vi brukte for mye av oljepenger, men resultatet av regjeringens satsinger er større trygghet for sysselsetting og vekst.

Regjeringen var heldigvis tidlig ute.

I 2016 år vil regjeringen fortsette satsingen og målrettet investere flere oljekroner inn i infrastruktur, kunnskap og reduksjoner i skattenivået.

Jeg merker meg at de fleste økonomer har pekt på at det er riktig i dagens situasjon. 

Tiltak for å styrke vekstevnen i økonomien er viktig for å trygge de offentlige velferdsordningene. Denne regjeringen tar dette på alvor. Vi har brukt mye mer av handlingsrommet fra oljeformuen til vekstfremmende tiltak enn den forrige regjeringen gjorde.

Satsing på samferdsel og kunnskap har for eksempel vært en hovedprioritering for oss så lenge vi har sittet i Regjering.

En bedre infrastruktur er avgjørende for hverdagen for oss alle enten vi skal levere i barnehagen, kjøre til fotballtrening eller transportere fisk i vogntog fra Møre til Gardermoen. Bedre infrastruktur har også andre fordeler, som færre drepte og skadde og økt kapasitet for tog og kollektivtrafikk.

Derfor bruker vi i år 5 milliarder kroner mer på samferdsel enn da vi tok over. Det tallet vil øke enda mer til neste år. I statsbudsjettet foreslår vi en reell økning på 3,8 milliarder kroner fra 2015 til oppfølgingen av Nasjonal transportplan. Selv uten videre opptrapping vil rammene for første fireårsperiode i transportplanen bli overoppfylt.

Økt satsing på tiltak som skaper vekst betyr også økt forskning og mer kunnskap.

Vi har en høyt utdannet befolkning, men både for den enkelte og for Norge som nasjon vil et høyere kunnskapsnivå være en fantastisk investering i vår egen fremtid. Derfor har regjeringen tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere. Hvert år vil nå fem tusen lærere få videreutdanning.

Dette er viktige deler av svaret på Norges mest langsiktige utfordringer.

Krevende tider for ingeniørene, må ikke føre til at mange velger bort realfag og teknologi. Regjeringen har prioritert matematikk når det gjelder videreutdanning. Vi har laget en ny strategi og vil satse mer på realfagene. Når nesten hver fjerde tiendeklassing går ut av skolen med karakteren én eller to i standpunkt i matematikk viser det med all tydelighet at vi har et realfagsproblem i Norge.

Ser vi fremover, så mener jeg det er helt nødvendig at vi løser det problemet. Det vi investerer i kunnskap, får vi igjen mange ganger i fremtiden. Derfor må vi også satse mer på forskning og utvikling.

Det siste tiåret ble ambisjonene for norsk forskning senket. I neste års budsjett øker den offentlige finansieringen av forskning og utvikling til over 32 milliarder kroner. Det tilsvarer 1,1 prosent av BNP.

Regjeringen har gjeninnført et klart mål for hvor mye vi skal satse på forskning. Det gir oss noe å strekke oss etter. Tidligere i år la vi frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen er svært ambisiøs og det er viktig fordi dette er noen av det aller viktigste vi satser på for fremtiden. Derfor har vi altså lagt frem forslag til det største forskningsbudsjettet noensinne – målt i både antall kroner og som andel av BNP.

Det er et velkjent at innovasjon kan oppstå lettere når en næring er under press enn når det er gode tider og man er opptatt av å høste. Innovasjon skaper dessuten ringvirkninger vi ofte ikke kan forutse. Slakker vi av på innsatsen, reduserer vi muligheten for å skape innovasjoner, ny aktivitet, nye kompetanser, flere arbeidsplasser, mer eksport, og tryggere velferd.

Oljen er i dag Norges viktigste teknologinæring.

Verdens andre oljeland nyter godt av vår teknologiutvikling. Samtidig har Norsk sokkel blitt et teknologilaboratorium som har gitt store ringvirkninger i form av kunnskapsmiljøer, kvalitet på utdanning, etablering av nye bedrifter, mange arbeidsplasser og enorme eksportinntekter.

Det vi finner opp har stor overføringsverdi og kan skape nye arbeidsplasser. Som på Frøya hvor oppdrettsbedriften SalMar har tatt kunnskap fra norsk offshoreteknologi til havs for å drive fiskeoppdrett i det værutsatte havområdet utenfor Sør Trøndelag. Her kombineres «det beste» fra to av våre viktigste eksportnæringer og det skaper muligheter for ny vekst.

Det er viktig å si at vi som politikere ikke skal plukke vinnere i markedet. Men vi skal ikke være redde for å peke ut områder hvor Norge har fortrinn, og hvor vi vil satse. Norge har en rekke ressurser, som olje og gass, mineraler, fisk, jord og skog. Dette har alltid vært viktig for landet, og vil også fortsette å være det.

Innovasjon, nyskaping og gründerskap vil også bli viktigere enn noen sinne. Og knapt noen profesjon er viktigere enn ingeniørene for å forstå det forrige århundrets rivende teknologiske fremskritt og levestandard. Det ville derfor være en unnlatelsessynd om vi ikke la grunnlaget for at ingeniørene også tok en lederrolle i å skape fremtidens virksomheter og velferd.

Vi har allerede sett hvordan enkeltpersoner har skapt seg en formue i virksomheter som Facebook og Google.

Dette er ikke bare bedrifter som er på folks lepper, men som påvirker folks liv over hele kloden.

Vi kan stå overfor det samme innen industrien, som med 3D-printing av alt fra kunstige organer til bygningselementer.

I stadig flere bransjer blir teknologi en kilde til konkurransefortrinn. Og mange av virksomhetene som skal lede vei i omstillingen av norsk økonomi er ennå ikke etablert. Vi må sørge for at det ikke er unødvendig vanskelig å skape dem.

Men her har vi noen utfordringer i Norge:

For det første ligger vi midt på treet internasjonalt når det kommer til innovasjonsevne.

For det andre oppgir stadig færre norske bedrifter at de driver med innovasjon som er rettet mot å utvikle nye varer og tjenester.

For det tredje er det færre som starter bedrift i dag enn for 10 år siden, og vi ser en reduksjon av gründere med vekstambisjoner.

Regjeringen har derfor lagt frem en gründerplan som skal ta tak i disse utfordringene. Og vi tar nå et krafttak for å snu utviklingen.

Da Innovasjon Norge gikk tom for etablerertilskudd før sommeren kastet vi oss rundt og fremmet en sak for Stortinget om å øke bevilgninger raskt. Og med den nye gründerplanen foreslår vi å bruke 400 millioner kroner ekstra på gründertiltak i 2016.

Ikke minst har vårt skattesystem mye å si for vekst og sysselsetting i fremtiden. Norge har siden skattereformen i 1992 hatt et stabilt og i all hovedsak velfungerende skattesystem.

Skattereformen i 1992 gjorde kapitalbeskatningen mer nøytral, blant annet ved at ulike avsetningsordninger ble fjernet og ved at det ble ryddet opp i avskrivningsregler. Det bidro til at prosjekter med den høyeste lønnsomheten før skatt også ble foretrukket etter skatt. Det medførte høyere avkastning på investeringene og økt produktivitet.

Reduksjon av marginalskatter i forbindelse med skattereformen i 1992 gjorde at det også ble mer lønnsomt å arbeide.

Men det har også skjedd endringer rundt oss som gjør at vårt skattesystem ikke lenger er konkurransedyktig nok.

Våre naboland og flere andre land som det er relevant å sammenlikne oss med, har senket selskapsskatten betydelig.

Hvis forskjellen mellom Norge og verden rundt blir for stor, kan det over tid svekke vår konkurransekraft og gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge.

Skattegrunnlagene har også blitt mer mobile. Det er derfor behov for tiltak for å beskytte skattegrunnlagene mot uthuling.

Samtidig med Statsbudsjettet fremmet vi derfor forslag til en skattereform.

Den største og viktigste skattelettelsen vi foreslår i Statsbudsjettet – og det første skrittet i skattereformen – er å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 25 prosent, og samtidig redusere inntektsskatten for personer.

Når vi senker skatten for næringslivet, blir det mer gunstig å investere og satse i Norge. Det kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Det er særlig viktig i møtet med den økte ledigheten vi har sett.

Derfor er det gledelig å lese at flere ansatte og ledelsen i bedrifter fryder seg over at selskapsskatten skal ned. De sier at det styrker deres konkurranseevne og lettelsen skal reinvesteres i nye arbeidsplasser.

Det viser at regjeringen er på rett vei.

Kjære alle sammen.

Jeg kan forsikre alle ingeniører om én ting: Det er bruk for dere. Dere kommer til å ha en like stor rolle i verdiskapningen i Norge i fremtiden, som dere har hatt til nå. Både innen olje og gass, men også innen fornybar energi og industrien forøvrig.

All den kunnskapen og teknologien som vi sitter med er et grunnlag vi skal bygge videre på.