Delingsøkonomien – bedre ressursutnyttelsen og bevare skattegrunnlag

Sjekkes mot fremføring

 

Mens fabrikkpiper, forurensning, lukt og støy var tegn på fortidens virksomhet og arbeid, er teknologi, kunnskap, nye produkter og innovasjon drivkrefter i nåtidens økonomi og samfunnsliv.

Mange mener at delingsøkonomi, kunstig intelligens og robotisering kan forandre verden. Måten vi lever på, måten vi utdanner oss på og måten vi jobber på.

På denne konferansen er det flere representanter for delingsøkonomien. Dere som sitter her, vet bedre enn meg, at ny teknologi endrer økonomien. Denne gangen dreier det seg om blant annet internett og smarttelefoner som gir grobunn for nye virksomheter. Det er en utvikling som gjør det enklere for tilbydere og kunder å finne hverandre og gjøre avtaler med hverandre.

Selve kjerne er bedre utnyttelse av våre ressurser, tilbud og en enklere hverdag for folk flest. Men det vil også utfordre oss:

Endringene skjer så fort at mye av kompetansen man har i dag, vil ha liten verdi i morgen. Men vi er vant til å tilpasse oss endringer. På mange felt er vi i front av utviklingen.

Nye forretningsmodeller truer etablerte aktører. Men slik har det alltid vært. Dette er også omstilling. Det har skjedd mange ganger før. Yrker og næringer har tidligere måtte vike for ny teknologi, konkurranse eller endrede behov i samfunnet. 

Gründere, bedrifter og andre som skaper arbeidsplasser, verdier og tjenester, bør tilrettelegges for slik at de får muligheten til å delta i markedet på de samme premissene som de etablerte.

Det er mitt budskap her i dag: Vi ønsker innovasjon og forbedringer for folk flest hjertelig velkommen!

Fordelene med delingsøkonomien er åpenbare, men utfordringene er heller ikke vanskelig å få øye på Det vi må imøtekomme, blant annet for skatteinngang, forbrukeren, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Først og fremst er det viktig at aktørene i samarbeid med myndighetene finner gode løsninger. Svaret er ikke å lukke døren og møte fremveksten av delingstjenester med skepsis og forbud.

Mange av de nye aktørene er allerede etablert og øker stadig. Det forteller oss at forbrukerne har sagt klart ifra og tatt ett standpunkt. Delingsøkonomi har kommet for å bli.

«Ressursutnyttelse og konkurranse»
Den norske befolkningen er allerede langt fremme i å ta i bruk digitale løsninger og den digitale infrastrukturen er også ganske god i Norge^[1].

Mulighetene for delingsøkonomien i Norge kan derfor være gode – det gjelder også for delingsplattformer etablert av norske aktører, som for eksempel Nabobil og Gelato Group, som vi får høre fra her i dag.

Den norske tjenestesektoren har vokst betydelig. Produktivitetskommisjonen fremhever derfor at produktivitetsutviklingen i tjenestesektoren vil være avgjørende for den fremtidige velstanden.

Innovasjon basert på IKT kan bidra til høyere produktivitetsvekst innenfor mange tjenesteytende bransjer, som deler av helsesektoren.

Produktivitetskommisjonen viser for eksempel til Teknologirådet som beskriver hvordan smarttelefoner kan brukes til egenmålinger av helseinformasjon.

Personer med kroniske tilstander kan gjøre målinger selv under veiledning og oppfølging av helsepersonell, på nett, telefon eller ved fysisk oppmøte om nødvendig. Gevinsten vil være bedre oppfølging og måling, som kan gi færre sykehusinnleggelser og redusere tidsbruken for pasient og behandler.

Poenget er at mulighetene teologiske fremskritt gir oss er uendelige. Her har delingsøkonomien en viktig plass.

For å sikre sunn konkurranse mener jeg det er helt sentralt at offentlige reguleringer i stor grad er felles for alle aktører, både nye og gamle.

Det er ikke bærekraftig om det skulle være slik at de nye aktørene kun har én konkurransefordel og det er å være unntatt fra – eller omgå – lover og reguleringer.

Spillereglene må være like. Men fremveksten av delingsøkonomien kan på den annen side avdekke at noen av de eksisterende reguleringene er for strenge, unødvendig byråkratiske eller at dagens reguleringer rett og slett ikke er for strenge, utdaterte eller ikke tilpasset de nye delingsaktørene.

Vi kan ikke utelukke at enkelte, mindre aktører bør unntas, fordi etterlevelse av detaljerte reguleringer, tilpasset store profesjonelle aktører, blir for ressurskrevende for små ikke-profesjonelle tilbydere, som for eksempelvis av og til leier ut et ledig soverom.

Jeg vil i morgen sette ned et utvalg som skal vurdere hvilke muligheter og utfordringer som fremveksten av delingsøkonomien reiser. Utvalget skal identifisere reguleringer som utfordres av delingsøkonomien – både i arbeidsmarkedet, enkeltmarkeder og forbrukerrettigheter.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. februar 2017. Det vil foregå samtidige prosesser på feltet, og utvalgets arbeid skal ikke begrense framgang i nødvendige reformer.

Skatt
Jeg mener at det er viktig at aktørene i delingsøkonomien skattlegges på linje med andre aktører i vårt arbeids- og næringsliv, dette gjelder både regler om skatteplikt, fradragsrett og innhenting av opplysninger.

Dersom bedrifter og aktører i delingsøkonomien ikke skattlegges som tradisjonell virksomhet vil det gi tapte inntekter til fellesskapet og urimelige konkurranseulemper for andre aktører.

De gjeldende skatteregler for arbeid, næring og utleie gjelder også for aktiviteter i delingsøkonomien. Selskaper som driver virksomhet i Norge er skattepliktig til Norge. Samtidig er det en kjent utfordring at utenlandske selskaper kan benytte seg av kjente strukturer for å flytte overskuddet fra normalskatteland til lavskatteland.

I en rapport fra OECD ble det konkludert med at det ikke er grunnlag for å si at det oppstår spesielle problemer med dette i den digitale økonomien, men at problemet kan forsterkes. Regjeringen vil videreføre sin deltakelse i samarbeidet i OECD på dette område og se om det er nødvendig og mulig å endre kriteriene for skatteplikt som internasjonale regler bygger på.

Når det gjelder skattelegging av folks flest bruk av tjenester innen delingsøkonomien, er riktig rapportering av inntekter og kostnader en forutsetning for korrekt skattlegging.

Når du leier ut boligen din eller bilen til andre privatpersoner, er det avgjørende at skattemyndighetene både får egenrapportering fra skattyterne og tilgang til kontrollopplysninger blant annet om hvem som er aktør i delingsøkonomien og hvilke beløp den enkelte omsetter for.

Når plattformselskaper er hjemmehørende i utlandet, kan mulighetene til å kreve opplysninger være mer begrenset enn når det dreier seg om norske aktører.

Det er grunn til å tro at mange av de nye aktørene i delingsøkonomien har liten erfaring med det å være næringsdrivende og liten kjennskap til de plikter dette medfører. Det kan for eksempel dreie seg om plikt til å betale forhåndsskatt og til å fylle ut og levere riktige skjema og meldinger til Skatteetaten. Dette stiller i første omgang krav til Skatteetaten om å sikre god og tydelig informasjon og veiledning.

Selv om vi har skatteregler som også gjelder for aktiviteter i delingsøkonomien, kan de alminnelige regler komme under strekt press når sakene melder seg i stort omfang. Det kan være flere tilfeller som havner i en gråsone, for eksempel på grensen mellom næring og hobbyaktivitet.

Slike gråsonetilfeller kan medføre tidkrevende vurderinger i det enkelte tilfelle, men er i prinsippet ikke noe nytt i ligningsarbeidet. Det må også forventes en del nye tolkningsspørsmål, for eksempel om grensene for skattefri utleie eller hvilke kostnader som gir fradragsrett ved de nye typene næringsvirksomhet.

Jeg har derfor allerede igangsatt et arbeid i Skattedirektoratet og Finansdepartementet for å vurdere om dagens regler og rutiner er egnet til å møte utfordringene i den framvoksende delingsøkonomien på en god nok måte.

Arbeidsmarked
Et annet område som kan bli påvirket av delingsøkonomien, er arbeidsmarked. Som følge av delingsøkonomien kan flere gå fra å være ansatt hos en arbeidsgiver til å bli selvstendige oppdragstakere. For mange kan dette være attraktivt, blant annet fordi det gir frihet og fleksibilitet. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet, kan finne nye muligheter til sysselsetting gjennom delingsøkonomien. Likevel er det enkelte utfordringer vi må være oppmerksomme på.

Selvstendig næringsdrivende har noe svakere rettigheter til sosiale ytelser sammenliknet med ansatte. De må selv bære risikoen for bortfall av inntekt dersom det ikke skulle finnes nok oppdrag i en periode. I tillegg vil de stå uten det vernet av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som arbeidsmiljøloven gir. Det kan i siste instans også påvirke sikkerheten til tredjeparter, slik som kunder.

Disse forholdene ønsker jeg å se nærmere på. Konsekvenser av at flere blir selvstendig næringsdrivende, blant annet for rettighetene i arbeidslivet og ytelser fra folketrygden, bør utredes.

Delingsøkonomi og forbrukere
Delingsøkonomien gir forbrukerne mange fordeler. Forbrukerne kan få varer og tjenester lettere, raskere og billigere. Det åpnes nye muligheter for å løse hverdagsutfordringer, det kan bidra til økt konkurranse om pris og kvalitet, og kan kanskje også gi miljøgevinster.

Norge har et sterkt forbrukervern, og forbrukerrettighetene er godt innarbeidet hos næringslivet og hos forbrukerne, men i møte med nye tjenester på digitale plattformer er det slett ikke sikkert vi har samme rettigheter som når vi handler i ordinære markeder.

Et eksempel på en forbrukerutfordring i delingsøkonomien, er at det kan være uklart hvem som skal stå til ansvar dersom noe går galt når du kjøper en tjeneste. Det er ikke gitt om det er den digitale plattformen eller privatpersonen som faktisk leverer tjenesten som skal være ansvarlig dersom du ikke får det du betaler for.

Jeg ser at flere av delingsplattformene som Nabobil.no, AirBnB og Uber inneholder systemer for vurdering av selger og kjøper. Delingsplattformene tilbyr også i en del tilfeller forsikringer. Alt dette kan redusere risikoen for aktiviteter i delingsøkonomien, men det kan likevel være grunn til å se nærmere på om også de myndighetsbestemte reguleringene bør justeres på forbrukerområdet.

Avslutning
Innovasjon etterspørres i de fleste politiske festtaler, samtidig er det helt normalt at skepsis og bekymring er blant de første reaksjonene når innovasjoner faktisk introduseres i samfunnet.

Musikkbransjen kjempet for eksempel lenge med nebb og klør for å forby opptaksmulighet på kassettspillere fordi de fryktet det ville ødelegge musikkmarkedet ved at folk tok opp sanger fra radioen.

Reaksjonene vi nå ser fra etablerte bedriftsinteresser i møte med nye aktører er således en historie vi har opplevd mange ganger tidligere. Dynamikken i markedsøkonomien kan forsinkes dersom myndighetene velger å begrense konkurransen av hensyn til de etablerte aktørene. Taperen i en slik situasjon er forbrukerne.

Historien viser at en innovasjon over tid ikke lar seg stoppe av konkurransebegrensende reguleringer. Delingsøkonomien gir nye aktiviteter som kan løfte sysselsetting og verdiskapning, og nye aktører kan bidra til reformer av reguleringer og byråkrati.

Mange av tjenestene som nå tilbys, og garantert mange av dem som ennå ikke har sett dagens lys, er mer effektiv utnyttelse enn de tradisjonelle løsningene vi er vant til.

For at delingsøkonomien skal bidra positivt er det viktig at både nye og gamle aktører i stor grad står ovenfor de samme rammebetingelsene. Myndighetens oppgave må være å ligge reguleringsmessig i forkant slik at nye aktører kan komme på banen. Dette skaper likeverdig konkurranse og grunnlag for nye arbeidsplasser og løsninger til gunst for både næringslivet og forbrukere.

Jeg vil ikke spå at delingsøkonomien vil kunne måle med de verdier våre viktigste industrinæringer har skapt. Noen har sagt at vi i fremtiden neppe skal leve av å leie ut sengen vår til hverandre. Men å legge hindre i veien for nye teknologiske framskritt er aldri en farbar vei.