Den fjerde industrielle revolusjon – muligheter til å bedre ressursutnyttelsen

Sjekkes mot fremføring

 

Med teknologisk utvikling og digitalisering på sitt beste kan hverdagen bli enklere for næringslivet og for folk flest. Bedrifter kan nå større og nye kundegrupper, og offentlig sektor kan bli mer effektiv.

Mange mener at automatisering, delingsøkonomi og kunstig intelligens vil forandre økonomien og måten vi lever på. Jeg vil hevde at gevinsten av gode teknologiske og digitale løsninger er et fremskritt vi ikke kan si nei til.

Den norske befolkningen er allerede langt fremme i å ta i bruk digitale løsninger, og den digitale infrastrukturen er nokså god i Norge. Regjeringens mål er å gi innbyggerne en enklere hverdag. Når du kan bruke mobiltelefonen til å finne ut om flyet er i rute, hvorfor skal du ikke på samme måte kunne sjekke om byggesøknaden din er i rute?

Selvangivelsen har alle et forhold til. Før sto folk i kø for å levere selvangivelsen på Skattekontoret. Og det er ikke mange år siden vi satt med penn og en store papirbunke og fylte ut alle poster selv. På 1980-tallet brukte norske skattebetalere i snitt 2,5 timer på selvangivelsen. I dag leveres selvangivelsen med et tastetrykk, etter at man har sett igjennom og gjort eventuelle endringer fra PC’en

Men den raske teknologiske utviklingen vil også utfordre oss:

Nye forretningsmodeller truer etablerte aktører, og slik har det alltid vært. Dette er også omstilling, og det har skjedd mange ganger før. At yrker og næringer har tilpasset seg ny teknologi, konkurranse eller nye behov i samfunnet er faktisk et fremskritt. 

Vi blir stadig flere eldre. Og fallet i oljeprisen har vist hvor raskt økonomien endres. Det er mye vi gjør og må gjøre for å møte disse utfordringene. Utgangspunktet er at produktivitetsvekst, basert på ny teknologi og understøttet av gode reguleringer, er grunnlaget for fremtidens velferd.

Produktivitet
Det kraftige fallet i produktivitetsveksten etter 2005 (fra 3 til 0,8 prosent årlig) var en viktig årsak til at regjeringen oppnevnte Produktivitetskommisjonen.

Den norske tjenestesektoren har vokst betydelig, og det er grunn til å anta at den vil fortsette å vokse. Produktivitetskommisjonen påpeker at produktivitetsutviklingen i tjenestesektoren vil være avgjørende for den fremtidige velstanden.

Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må bruke teknologi og IKT som en konkurransefordel. Vi kan være i front på noen områder, men for et lite land som Norge vil det å lære og hente inn det beste fra andre land være av størst betydning. Vi legger til rette ved å ha en godt utdannet befolkning som er i stand til å ta i bruk den nyeste teknologien, åpenhet overfor utlandet og et rammeverk som gjør at internasjonale selskaper ønsker å investere i Norge.

Hvordan vi forvalter vår kunnskapskapital er av stor betydning. Til tross for høy ressursbruk i utdanningssystemet er resultatene vi får ut middels blant OECD-land. Det må gjøres mer for å få ned frafallet i utdanning og vi trenger flere med realfagskompetanse.

Fordi offentlig sektor de siste årene har jobbet aktivt med digitalisering, kan vi nå vise til flere gevinster for innbyggerne, næringslivet og ulike offentlige etater.

Et eksempel er den såkalte A-ordningen. Den sørger for at myndighetenes informasjonskrav overfor arbeidsgiverne samkjøres til én elektronisk melding. Før måtte arbeidsgivere rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem forskjellige skjemaer til tre etater. Nå er alle opplysningene elektronisk i én felles melding. Med A-ordningen sparer vi arbeidsgiverne for 600 millioner kroner hvert år. I tillegg kommer innsparinger i offentlig sektor.

Nytt i år er forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold. Det betyr færre skjemaer å forholde seg til og penger spart. Skatteetatens beregninger viser at 50 000 næringsdrivende kommer til å fylle ut slik selvangivelse i år, og 100 000 fra neste år. Det betyr færre skjemaer og næringslivet kan spare opp mot 100 millioner på forenklingen.

Disse to eksemplene er forenklinger næringslivet, men også den enkelte innbygger får en bedre hverdag med offentlige, digitale løsninger.

Dere i IKT-norge har ikke vært fornøyd med at det offentlige har ulike digitale postkasser og at det er forvirrende for brukerne. Nå samler det offentlige seg om en løsning.

Både kommunene og Skatteetaten blir en del av løsningen for sikker digital postkasse. Skattetrekksmeldingen og skatteoppgjøret skal sendes til innbyggerens valgte digitale postkasse.

Regjeringen tar sikte på at dette skal være på plass fra utskrivelse av skattetrekksmeldingen for inntektsåret 2017 i desember 2016.  

Innovasjon basert på IKT kan bidra til høyere produktivitetsvekst innenfor mange tjenesteytende bransjer. Helsesektoren er en av dem. Helse- og velferdsteknologi har stort potensial både for å effektivisere og for å gjøre tjenestene bedre. Det kan også frigjøre tid for helsepersonell til å bruke mer tid sammen med pasientene. Teknologien skal altså ikke erstatte varme hender, vennlige smil og den gode samtalen.

Disse eksemplene viser at aktiv bruk av ny teknologi til å løse oppgavene er bra, både for det offentlige som skal løse oppgavene – og for brukerne som skal benytte seg av tjenestene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å digitalisere og effektivisere offentlig sektor.  

Så finnes det selvsagt eksempler på at offentlig sektor har mislykkes i sine IKT-prosjekter. Det er vi smertelig klar over. Kunnskapen om hvorfor disse prosjektene har feilet har etter hvert blitt bedre. Vi må våge å satse selv om vi kan feile. Hvis ikke kan det hemme produktivitet og effektivitet. Samtidig må vi bli bedre til å gjennomføre slike prosjekter.

Arbeidsmarked
Teknologiske endringer foregår i et raskt tempo på en rekke områder. Hittil har en rekke manuelle yrker blitt automatisert, og behovet for arbeidskraft er redusert i næringer der dette har funnet sted. Fremover kan en også forvente at mer avanserte arbeidsoppgaver blir erstattet av maskiner. Ved en slik omstilling er det viktig at arbeidskraften klarer å flytte seg til næringer hvor den kaster mer av seg. En fornuftig fordeling av arbeidskraften er avgjørende for høy produktivitet og høy verdiskaping i samfunnet. På kort sikt kan det imidlertid oppstå utfordringer dersom endringene skjer så fort at arbeidskraften ikke rekker å tilpasse seg.

Arbeidsmarkedet står også overfor andre omstillinger, blant annet nedtrappingen av petroleumsaktiviteten. Dette er en omstilling som ikke bør møtes med økte offentlige utgifter eller med økt sysselsetting i stat og kommune. Myndighetens fremste rolle er å legge til rette for et næringsliv med høy grad av innovasjon og kunnskap hvor arbeidskraften er fleksibel og mobil. Da må vi blant annet unngå reguleringer på arbeidsmarkedet som hindrer en god bruk av arbeidskraften.

For å få til disse store omstillingene har Produktivitetskommisjonen pekt på at det er avgjørende at vi har en arbeidsstyrke med høy og relevant kompetanse. Vi trenger også et fleksibelt utdanningssystem som utdanner personer med kompetanse som bedriftene etterspør.

Delingsøkonomi
Gjennom digitale plattformer har det blitt enklere for kjøper og selger å kobles direkte til hverandre. Dette er den såkalte delingsøkonomien. Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan delingsøkonomien kan bidra til bedre ressursutnyttelse. Utvalget ledes av professor Tommy Staahl Gabrielsen ved Universitetet i Bergen, og vil levere sin utredning 1. februar 2017.

Utvalget skal identifisere reguleringer som utfordres av delingsøkonomien – både i arbeidsmarkedet, enkeltmarkeder og forbrukerrettigheter.

For å sikre sunn konkurranse mener jeg det er helt sentralt at offentlige reguleringer i stor grad er felles for alle aktører, både  nye og gamle. Det er ikke bærekraftig om de nye aktørene baserer seg på én konkurransefordel og det er å være unntatt fra – eller omgå – lover og reguleringer.

Spillereglene må være like. Men fremveksten av delingsøkonomien kan på den annen side avdekke at noen av de eksisterende reguleringene er for strenge, unødvendig byråkratiske eller at dagens reguleringer rett og slett ikke er tilpasset de nye delingsaktørene.

Det kan også være at enkelte, mindre aktører bør unntas fra noen reguleringer, fordi disse først og fremst er tilpasset store profesjonelle aktører. Dette kan være for ressurskrevende for små ikke-profesjonelle tilbydere, som for eksempel av og til leier ut et ledig soverom.

Delingsøkonomien gir forbrukerne mange fordeler. Forbrukerne kan få varer og tjenester lettere, raskere og billigere. Det åpnes nye muligheter for å løse hverdagslivets utfordringer, det kan bidra til økt konkurranse om pris og kvalitet, og kan kanskje også gi miljøgevinster.

Samtidig kan en utfordring i delingsøkonomien være at det i noen tilfeller er uklart hvem som skal stå til ansvar dersom noe går galt når du kjøper en tjeneste. Det er ikke gitt om det er den digitale plattformen eller privatpersonen som faktisk leverer tjenesten som skal være ansvarlig dersom du ikke får det du betaler for.

I tillegg mener jeg det er viktig at aktørene i delingsøkonomien skattlegges på linje med andre aktører. Dagens skatteregler gjelder også for aktiviteter i delingsøkonomien, og dersom bedrifter og aktører i delingsøkonomien ikke skattlegges som tradisjonell virksomhet, vil det gi tapte inntekter til fellesskapet og urimelige konkurranseulemper for andre aktører.

Jeg har derfor igangsatt et arbeid i Skattedirektoratet og Finansdepartementet for å vurdere om dagens regler og rutiner er egnet til å møte utfordringene i den fremvoksende delingsøkonomien på en god nok måte.

Avslutning
Innovasjon etterspørres i de fleste politiske festtaler.

Samtidig registrer jeg reaksjonene fra etablerte bedriftsinteresser i møte med nye aktører.  Dynamikken i økonomien kan forsinkes dersom myndighetene velger å begrense konkurransen av hensyn til de etablerte aktørene. Taperen i en slik situasjon er forbrukerne.

Delingsøkonomien er et eksempel på nye aktiviteter som kan
løfte sysselsetting og verdiskapning. De nye aktørene kan synliggjøre at det er nødvendig å reformere reguleringer og byråkrati. Mange av tjenestene som nå tilbys, og garantert mange av dem som ennå ikke har sett dagens lys, gir en enklere hverdag og bedre ressursutnyttelse.

Først og fremst er det viktig at aktørene i samarbeid med myndighetene finner gode løsninger. Svaret er ikke å lukke døren og møte teknologi og innovasjon med skepsis og forbud.

Regjeringen vil prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet. Offentlige reguleringer må være hensiktsmessige, samtidig som de i stor grad bør være felles for alle aktører. Med det forbeholdet kan jeg forsikre dere om at denne regjeringen ønsker ny teknologi hjertelig velkommen.