En bærekraftig forvaltning av oljeformuen

Handlingsregelen sier vi skal bruke realavkastningen fra oljefondet, i gjennomsnitt 4 prosent i året. I år bruker vi 2,8 prosent eller over 80 milliarder mindre enn handlingsregelen spesifiserer. Også i 2014 og 2015 tok vi mindre ut av fondet enn det vi kunne ifølge handlingsregelen. I gjennomsnitt har regjeringen tatt ut 2,8 prosent av fondets verdi i budsjettene for 2014, 2015 og 2016. Hvis Dagsavisen mener at dette er å gå i luksusfellen, kan man lure på hva avisen mener vi bør ha som rettesnor for finanspolitikken i årene framover.

Det stemmer at netto overføring fra statsbudsjettet til fondet ligger an til å bli negativ i år. Derimot er det en fullstendig feilslutning når en slik netto overføring fremstilles som uansvarlig. Vi styrer ikke finanspolitikken etter netto overføring til fondet, men etter avkastningen på kapitalen. Selv om statens oljeinntekter skulle bli null i alle år framover, kan vi hvert eneste år bruke realavkastningen av fondet uten å tære på kapitalen. Siden fondet mottar avkastningen på sine investeringer direkte, vil statsregnskapet da hvert år vise et netto uttak fra fondet til statsbudsjettet.

Den viktigste grunnen til at vi nå har et netto uttak fra fondet er at oljeinntektene ligger an til å falle fra nesten 350 mrd. kroner i 2013 til et sted mellom 100 og 150 mrd. kroner i år. Med samme høye nivå på oljeinntektene som tidligere, ville det også i 2016 vært store netto avsetninger i fondet.

Tilbakeslaget i oljesektoren er markert, og det merkes særlig på Sør- og Vestlandet hvor arbeidsledigheten har økt. Den økonomiske politikken bidrar til å dempe virkningen av tilbakeslaget. Viktigst er en svakere kronekurs og moderasjon i lønnsoppgjørene, som har styrket grunnlaget for ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv. I tillegg bruker regjeringen statsbudsjettet til å stimulere den økonomiske utviklingen. Det er lagt fram særskilte tiltak rettet mot fylkene på Sør- og Vestlandet. Ekspansiv finanspolitikk er nå både riktig og viktig for å stimulere aktiviteten i økonomien og dempe oppgangen i arbeidsledigheten. En slik innretning er også i tråd med handlingsregelen, som sier at bruken av olje- og fondsinntekter det enkelte år skal tilpasses konjunktursituasjonen i økonomien.

Samtidig må vi legge til rette for nye lønnsomme arbeidsplasser i privat konkurranseutsatt sektor for de som har gått tapt i oljenæringen. Da er det spesielt viktig å gjøre det mer lønnsomt å investere, arbeide og spare. Regjeringen gikk til valg på at vi ville prioritere kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skattelettelser. Jeg merker meg at Dagsavisen er uenig i Regjeringens prioriteringer i den økonomiske politikken. Det er ikke uventet. Jeg vil likevel minne om at det helt siden handlingsregelen ble lagt frem i 2001 har vært forutsatt at noe av handlingsrommet fra økt uttak fra fondet nettopp skulle brukes til disse formålene. Det følger denne regjeringen nå opp.