Innlegg på DFØs styringskonferanse 2016

 Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen. Jeg er glad for denne anledningen til å møte så mange trofaste medarbeidere fra både departementer og virksomheter.

Norge går mer krevende tider i møte. Fallet i oljeaktiviteten har stor betydning for norsk økonomi. Reduksjonen i oljeprisen forsterker virkningen. Veksten i statens inntekter avtar samtidig som deler av økonomien bremser opp og vi ser økende arbeidsledighet i enkelte landsdeler. Immigrasjonskrisen i Norge og Europa bidrar også til utfordringer og press i budsjettet. På lengre sikt er det særlig økte utgifter til pensjoner og omsorg til flere eldre som gir press på utgiftssiden. Vi må regne med at kampen om kronene på statsbudsjettet strammer seg til framover.

Denne regjeringen har tatt tak i problemene og startet flere omstillingstiltak, men dette arbeidet må intensiveres for å finne handlingsrom på statsbudsjettet slik at velferdsnivået i Norge kan opprettholdes. Vi har tatt initiativ til forenkling og effektivisering på mange områder. Ikke minst har DFØ selv gått foran med et godt eksempel. Omorganiseringen av lønns- og regnskapstjenestene med samling i Stavanger og Trondheim skal bidra til å levere tjenestene med bedre kvalitet og til lavere pris. Denne omstillingen gir også et bidrag til omprioritering på statsbudsjettet. Jeg vil gratulere DFØ og alle dere som har vært berørt av denne endringen med en vellykket gjennomføring.

Revisjon av utredningsinstruksen
Vi kan ikke hvile på laurbærene. Vi må ta nye tak for å prioritere skattebetalernes penger der de trengs mest og kan kaste mest av seg. Som ett virkemiddel for å forberede beslutning og tilrettelegge for vellykket gjennomføring av nye tiltak, har vi Utredningsinstruksen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har siden 2014 arbeidet med en revisjon av instruksen, i et nært samarbeid med UD og NFD og en referansegruppe med deltakere fra alle departementene.

Revisjonsarbeidet kom i stand blant annet fordi den gjeldende instruksen fra 2005 i varierende grad etterleves. Dette er dokumentert av flere instanser. Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) dokumenterer i Rapport 2012:8 at dagens krav til høring, involvering og samordning blir tilfredsstillende ivaretatt. Kravet om å vurdere alternativer og utrede konsekvenser etterleves imidlertid i liten grad.

Riksrevisjonen konkluderte i Dok. 3:10 (2012-2013) med at kunnskapsgrunnlaget for offentlige tiltak ofte ikke holder tilfredsstillende kvalitet. I Innst. 81 S (2013-2014) understreker Kontroll- og konstitusjonskomiteen behovet for tiltak på området. OECD har også ved flere anledninger anbefalt Norge å gjennomføre tiltak for å bedre kvaliteten på underlaget for politiske beslutninger.

Formålet med utredningsinstruksen er å framskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, som for eksempel offentlige reformer, regelendringer og investeringer. Instruksen omfatter både små og store statlige tiltak. Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. Før vi skal fatte en beslutning, bør vi ha vurdert alternative løsninger. Vi må analysere konsekvensene av det tiltaket som foreslås, og vi må vurdere forutsetningene for gjennomføring. Vi må også sørge for at de som er berørt av forslaget blir hørt.

Utredningsinstruksen er viktig for utvalg og arbeidsgrupper, og saksbehandlere i departement og underliggende virksomheter, som utreder nye statlige tiltak. Den er også svært viktig for Regjeringen for å sikre at relevante hensyn er vurdert når vi får på bordet nye forslag. Som finansminister må jeg samtidig si at instruksen er viktig for Finansdepartementet i arbeidet med å vurdere de mange forslagene som fremmes i budsjettprosessen og som enkeltsaker i regjeringen. Instruksen setter opp kriterier for hva som skal belyses i en god utredning.

Gode beslutningsgrunnlag er avgjørende for å gjennomføre den politikk regjeringen ønsker å føre. Et godt beslutningsgrunnlag er nødvendig for å velge tiltak som best mulig bidrar til å oppnå politiske mål. Uten god utredning av konsekvenser vil en møte problemer når tiltakene skal gjennomføres.

Jeg vil benytte anledninger til å peke på at flere statlige tiltak bør prøves ut i begrenset omfang før de gjennomføres i full skala. Det kan gi nyttig informasjon om hva som virker og mulighet for å justere tiltaket slik at det blir mest mulig effektivt før det gjennomføres. Jeg vil også understreke at det er viktig å tilrettelegge for å kunne evaluere nye tiltak i ettertid. I den forbindelse er det selvsagt viktig å dokumentere nåsituasjonen som en del av utredningsprosessen, slik at virkningene av tiltaket kan vurderes opp mot førsituasjonen når tiltaket skal evalueres.

Endringer som følge av revisjonsarbeidet
Arbeidet med revisjonen av Utredningsinstruksen er nå i sluttfasen.

De viktigste endringene i utredningsinstruksen vil være:

• Forenkling og tydeligere skal-krav: bestemmelsene blir enklere og mer konkrete. Regler som er unødig kompliserte eller vanskelig å praktisere, er endret eller fjernet. Formuleringer som kan være vanskelig å forstå, er endret eller fjernet. Kravene til utredning og ressursene som brukes på utredninger, bør stå i forhold til virkningene av det foreslåtte tiltaket.
• Siden den forrige revisjonen av utredningsinstruksen i 2005 preges statsforvaltningen i større grad av saker som er initiert i EØS- og Schengen-sammenheng. Kravene til utredning i slike saker er i den reviderte instruksen integrert med de generelle utredningskravene i staten. 

Instruksen setter også klarere krav til når en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres. Når tiltaket medfører vesentlige nytte- og kostnadsvirkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en analyse i henhold til gjeldende rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser. Rundskrivet fastsetter hvordan en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres, mens utredningsinstruksen definerer når en slik analyse er nødvendig.

Det er utarbeidet en veileder til instruksen, som gir råd og hjelp i utredningsarbeidet. DFØ har bidratt i betydelig grad med veilederen. Innholdet i veilederen er ikke bindende på samme måte som utredningsinstruksen er det, men fyller ut og forklarer innholdet i instruksen. Veilederen vil bli oppdatert ved behov.

I forbindelse med at den reviderte instruksen fastsettes, legger Regjeringen opp til å flytte ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Finansdepartementet. Dette gjøres blant annet fordi Finansdepartementet har ansvar for regelverket for økonomistyring i staten og samfunnsøkonomisk analyse. Finansdepartementet er sannsynligvis også den største brukeren av utredningsinstruksen gjennom arbeidet med å vurdere forslag i budsjettprosessen og andre forslag med økonomiske og strukturelle virkninger som kommer til behandling i regjeringen gjennom året.

Denne flyttingen av ansvar for å forvalte instruksen endrer ikke på Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for bestemmelsene i den delen av instruksen som gjelder regelverk, og heller ikke på Utenriksdepartementets ansvar for bestemmelsene om EØS- og Schengen-saker.

DFØ har per i dag det operative ansvaret for å forvalte økonomireglementet og veilederen i samfunnsøkonomisk analyse. Jeg legger derfor opp til å delegere ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen til DFØ. Dette passer godt inn i DFØs samlede oppgaveportefølje. DFØ vil tilby veiledning og kompetansebygging innenfor dette området, på linje med DFØs øvrige forvaltningsoppgaver. Dette regner jeg med at DFØ vil komme tilbake til når de har fått denne oppgaven formelt delegert.

Jeg vil oppfordre dere alle til å ta i bruk den nye utredningsinstruksen når den kommer i løpet av en måneds tid. Vi trenger gode beslutningsgrunnlag for å prioritere skattebetalernes penger der de trengs mest og kan kaste mest av seg.

Takk for oppmerksomheten!