Finansministerens redegjørelse for Stortingets europautvalg

Sjekkes mot
fremføring

 

Jeg vil først si litt om det økonomiske bildet etter den britiske folkeavstemningen om medlemskap i EU, og deretter noe om de områdene der Finansdepartementet har et direkte ansvar, som toll og grensekontroll, Statens pensjonsfond og finanssektoren.

EØS-ministeren vil senere redegjøre nærmere for prosessen med britisk uttreden av EU og arbeidet med norsk oppfølging.

Det økonomiske bildet
Utfallet av folkeavstemningen 23. juni overrasket de globale finansmarkedene. Etter et kraftig fall rett etter avstemningen, har internasjonale børsindekser i hovedsak hentet seg inn igjen, mens britiske pund fortsatt er klart svakere enn før avstemningen.

IMF, den britiske sentralbanken og en rekke andre prognosemakere har nedjustert sine anslag for britisk økonomi etter folkeavstemningen. Og for å motvirke negative virkninger, vedtok Bank of England 4. august å sette ned styringsrenten. Samtidig la sentralbanken frem et nytt program for lån til banker og kjøp av obligasjoner i markedet.

Det mange særlig venter, er at investeringene i Storbritannia skal bli negativt påvirket. På G20-møtet i begynnelsen av september la for eksempel den japanske regjeringen frem en rapport som viser at store japanske selskaper kan forlate Storbritannia om ikke fordelene ved å være innenfor det indre marked blir videreført.

Imidlertid har løpende statistikk og andre økonomiske indikatorer så langt ikke vist klare tegn på at vekst og sysselsetting er påvirket.

Utfallet av folkeavstemningen i Storbritannia innebærer likevel økt økonomisk, politisk og institusjonell usikkerhet. Usikkerhet er normalt negativt for økonomien, og kan bidra til at investeringer og større innkjøp blir holdt tilbake eller utsatt.

På lengre sikt vil de økonomiske konsekvensene avhenge av hvor raskt Storbritannia vil få avklart det avtalemessige forholdet til sine partnere og innholdet i de nye avtalene.

Utfallet av folkeavstemningen ventes først og fremst å påvirke britisk økonomi, men kan ha negative konsekvenser også for andre europeiske land. En svakere utvikling i hos våre nære handelspartnere vil opplagt være negativt for norsk økonomi.

La meg nå føye til noen ord om de områdene jeg som finansminister har direkte ansvar for;

Tollområdet
Storbritannia har siden 1973 hatt felles tollregime mot tredjeland med de andre EU-landene. Hvis brexit betyr at Storbritannia går ut av tollunionen, må landet igjen innføre egne grenseprosedyrer for alle varer inn og ut av landet. For Norge – og jeg vil anta også for Storbritannia – er det viktig at overgang fra EU-regime til eget britisk regime ikke fører til oppbygging av handelshindre. Med det gode forholdet vi har til britene, tror jeg dette skal gå bra.

Statens pensjonsfond
Utviklingen og rammebetingelsene for Statens pensjonsfond utland er viktig for Norge. Fondet har betydelige investeringer i Storbritannia og Norges Bank har sitt største forvaltningskontor utenfor Norge i London. Jeg har derfor hatt møte med Norges Bank for å høre deres foreløpige vurdering av hvilke konsekvenser Brexit eventuelt kan ha for fondet. Norges Banks vurdering er at fondet fortsatt vil være en langsiktig investor i Storbritannia, og at rammebetingelsene i liten grad synes å bli berørt som følge av Brexit. Men om den økonomiske utviklingen påvirkes, vil det også påvirke fondets resultater. Sammen med Norges Bank vil Finansdepartementet følge utviklingen for å ivareta norske interesser.

Finansmarkedene
Så langt har britenes beslutning om å tre ut av EU ikke hatt direkte virkninger for norsk finansnæring. EØS-regelverket vil formelt sett fortsatt gjelde frem til Storbritannia faktisk trer ut av EU og EØS.

Usikkerheten rundt hvilken tilknytning til omverdenen Storbritannia vil velge etter Brexit, hvordan prosessen vil forløpe, og hva slags tilknytning det blir mellom Norge og Storbritannia og når den kommer på plass, bidrar til uforutsigbarhet for norske finansinstitusjoner som er etablert i London eller andre steder i Storbritannia, og for så vidt også for britiske selskaper etablert i Norge.

Både filialetablering og grensekryssende tjenester uten filial mellom Storbritannia og Norge er basert på EØS-reglene om fri utveksling av tjenester. Dersom Storbritannia forlater det indre markedet, vil plikten etter EØS-regelverket til å tillate filialetablering og grensekryssende tjenester basert på hjemlandsautorisasjon falle bort.

Storbritannia har hatt stor innflytelse på utviklingen av EUs regelverk på finansområdet og ofte bidratt til å trekke regelverket i en retning Norge har ønsket. Blant annet har Storbritannia gitt tyngde til de spesielle interessene EØS-land utenfor euroen og bankunionen har. Drivkreftene i EUs arbeid vil bli annerledes uten britisk EU-medlemskap. Dette kan få betydning for utformingen av nytt EØS-relevant EU-regelverk på finansområdet.

Finansdepartementet vil, i samarbeid med Finanstilsynet, Norges Bank og finansnæringen, følge utviklingen og ivareta norske interesser best mulig. Målet er å videreføre Norges langvarige og gode samarbeid med Storbritannia, og å sikre god markedsadgang for norske finansinstitusjoner i Storbritannia. Erfaringene tilsier at Storbritannia og Norge ofte har sammenfallende vurderinger og interesser, hvilket gir et godt utgangspunkt for å utmeisle det fremtidige, økonomiske samkvemmet mellom oss.

For å oppsummere:

• Det er foreløpig stor usikkerhet om hvordan brexit vil påvirke britisk og europeisk økonomi, og dermed også norsk økonomi. Usikkerheten bunner blant annet i at vi ennå vet lite om hva britene selv vil prioritere og hvordan forhandlingene med EU og andre vil forløpe.
• Så langt er det få tegn til at utfallet av folkeavstemningen har hatt vesentlige konsekvenser for den økonomiske utviklingen.
• Regjeringen følger situasjonen nøye for å kunne ivareta norske interesser best mulig. Målsettingen er at samarbeidet med Storbritannina etter brexit skal være minst like godt som i dag, og basert på størst mulig grad av frihandel.