Privatøkonomisk omstilling

Sjekkes mot fremføring

 

Mange takk for invitasjonen!

Det er godt å se at vi er i ferd med å få bedre oversikt over den finansielle forståelsen ute hos folk.  Oversikt over befolkningens finansielle kunnskap er nyttig bl.a. for oss som skal regulere finansmarkedene, for de som selger finansielle tjenester og gir råd, og for skoler og utdanning.

Jeg har selv ikke anledning til å delta videre i dag. Men dere får et spennende program her i dag, og det lover godt for felles innsats fremover for å gjøre det enkelt for folk flest å treffe gode beslutninger om egen økonomi.

Finansmarkedsfondet
Før jeg går nærmere inn på noen temaer som jeg mener er sentrale for folks privatøkonomi og finansielle kompetanse, vil jeg kort reklamere litt for Finansmarkedsfondet. Finansmarkedsfondet har bidratt med finansiering av AksjeNorges kartlegging av finansiell forståelse i Norge, som vi altså skal få presentert resultatene fra senere i dag. Fondet bidro også med finansiering av et pilotprosjekt for noen år siden.

Finansmarkedsfondet har siden etableringen i 2002 hatt i oppdrag å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder regulering av markeder og markedsaktører. Fondet skal også fremme innsikt og øke bevisstheten om etikk på finansmarkedsområdet. Stortinget bevilger hvert år om lag 13 millioner kroner til Finansmarkedsfondet, og halvparten av midlene som gis i støtte fra fondet, går til allmennopplysningsprosjekter. Resten går til forskning og utdanning.

AksjeNorge er blant de mest aktive søkerne til Finansmarkedsfondet, og har fått støtte fra fondet til flere av sine prosjekter. Jeg vil oppfordre alle som har gode prosjekter innen allmennopplysning, forskning og utdanning på finansmarkedsområdet til å gå inn på finansmarkedsfondet.no for å se om det er grunnlag for å søke fondet om støtte.

Utsiktene for norsk økonomi
Utsiktene for norsk økonomi er annerledes enn vi har vært vant til de siste 10–15 årene. Fallet i oljeprisen skaper utfordringer for flere næringer. Mange opplever utrygghet for jobbene sine. Andre har allerede mistet jobbene sine eller blitt permittert. Det er enkeltmennesker som har økonomiske forpliktelser, som er vant til å være etterspurt på arbeidsplassen. Så stopper det opp. Jobbfelleskapet forsvinner og inntekt faller bort.

Det er dramatisk for dem som rammes direkte, men økende arbeidsledighet kan også ramme oss alle. Regjeringens hovedsatsing nå er derfor å bidra til at flere jobber beholdes og flere arbeidsplasser skapes! Jeg skal ikke bruke all tiden min på det, men det er viktig å nevne.

Tiltakspakken, sammen med et ekspansivt statsbudsjett, er det viktigste vi gjør for at flere jobber beholdes og aktiviteten holdes oppe i de lokalsamfunn som er rammet hardest av det kraftige fallet i oljeprisen.

På lengre sikt må vi flere skape arbeidsplasser som kan måles seg med de verdier oljeaktiviteten har gitt for landet.

Da må vi satse på kunnskap. Vi må ha et skattesystem som oppmuntrer til at vi skaper mer, ikke skatter mer. Et skattesystem som bidrar til at kapital, arbeidsinnsats og kunnskap brukes på områder som gir grobunn flere jobber i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Det er disse arbeidsplassene som er selve livslinjen i vårt velferdssamfunn.

Mer krevende å planlegge egen økonomi
Situasjonen i norsk økonomi, sammen med andre utviklingstrekk, kan gjøre det mer krevende for husholdningene å planlegge og treffe gode beslutninger om egen økonomi. Mange av dagens husholdninger har lite eller ingen erfaring med økonomisk motvind og større omstillinger. Hvilken betydning endringene i norsk og internasjonal økonomi har for den enkeltes personlige økonomi, kan være utfordrende å overskue for noen hver.

På samme måte som norsk økonomi må gjennom en omstilling for å møte strukturelle endringer, må husholdningene være forberedt på privatøkonomiske omstillinger for å tilpasse seg endrede økonomiske omgivelser.

Boligmarkedet og gjeld
Norske husholdninger har høy gjeld og mye av sin formue plassert i bolig. Den gjennomsnittlige bruttogjelden utgjør nå mer enn to ganger disponibel inntekt. Det er høyere enn noen gang, og høyt sammenliknet med andre land. Gjelden har vokst kraftig i alle aldersgrupper de senere årene. Det henger blant annet sammen med sterk vekst i boligprisene, oppgang i panteverdier for boliglån og nye låneprodukter fra bankene.

Det høye gjeldsnivået gjør husholdningene mer sårbare for inntektsbortfall, økte renter og boligprisfall. Gjeldsnivået henger nært sammen med etablering i boligmarkedet, og yngre husholdninger har høyest gjeld i forhold til inntekt, og er dermed spesielt sårbare. I de yngste husholdningene utgjør boligen omtrent hele formuen, mens den står for om lag 70 prosent av samlet formue for husholdningene sett under ett.

Gjelden er relativt lett å betjene nå, fordi renten er veldig lav. Men de fleste norske husholdninger har flytende renter på lånene sine, og selv moderate renteøkninger vil for mange slå ut i vesentlig høyere renteutgifter og lavere kjøpekraft.

At høy gjeld kan være farlig, både for den enkelte og for samfunnet, er noe «alle» vet. Når rentene er så lave som nå, er det en fare for at mange overvurderer hvor mye gjeld de er i stand til å betjene over tid.

Vi har som kjent hatt en sterk vekst i boligprisene i Norge i mange år. Mens boligprisene falt kraftig tilbake i de fleste OECD-land som følge av den internasjonale finanskrisen, var nedgangen moderat i Norge. Etter finanskrisen har boligprisveksten i Norge stort sett pekt oppover. Vi må tilbake til den norske bankkrisen på 1980- og 1990-tallet for å finne et kraftig boligprisfall i Norge. Det begynner å bli en stund siden, men det er viktig å ikke la gå i glemmeboka, for det kan skje igjen.

Når boligprisene faller kraftig, forsvinner mye av folks egenkapital, og det gjør at vår finansielle bæreevne svekkes. For bankene blir vi mindre trygge låntakere, fordi panteverdiene faller. Erfaringene fra Norge og andre land er at husholdningene i en slik situasjon vil ønske å kutte ned på forbruket, og kanskje også redusere sitt gjeldsnivå. Det kan igjen svekke inntjeningen til bedriftene, og føre til økt arbeidsledighet og tap i bankene.

Det er krevende å forholde seg til usikkerheten om renter, boligpriser og den økonomiske utviklingen, men alle er nødt til å tenke gjennom hvordan de vil klare seg gjennom mer utfordrende tider. Det er viktig å ha i bakhodet at rentene kommer til å stige, at boligprisene kan falle, og at veksten i norsk økonomi kan komme til å være noe lavere fremover enn det vi har vært vant med fra de senere årene.

Sparing og pensjon
La meg også si et par ord om sparing og pensjon:

Det har blitt vesentlig mer valgfrihet i det norske pensjonssystemet, og mange må ta mange viktige valg om pensjon gjennom yrkeslivet. Vi må blant annet ta stilling til hvor lenge vi ønsker å stå i arbeid for å tjene opp pensjon, når vi ønsker å ta ut alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, og om vi har behov for å spare litt ekstra til pensjonen ved siden av de obligatoriske ordningene. Mange ansatte i privat sektor er med i en pensjonsordning hvor de må ta stilling til hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes. Det er også åpnet for at personer med fripoliser kan få tilbud om å si fra seg rentegarantien, mot å få økt innflytelse over hvordan midlene forvaltes.

Den enkelte har fått mer valgfrihet, men også et større ansvar for å treffe gode og hensiktsmessige beslutninger. De valg vi tar, kan få store konsekvenser for vår økonomiske stilling i alderdommen. Det krever kunnskap og oversikt.

Bedre informasjon og oversikt
Som forbrukere har vi fått bedre muligheter til å orientere oss. Informasjonstilgangen har økt, mulighetene for rådgivning har økt, og nye økonomiverktøy er utviklet.  Mange gode tjenester på internett og i mobilapper kan gjøre det enklere å få oversikt og tilpasse privatøkonomien. Bankene og forsikringsselskapene har utviklet effektive selvbetjeningsløsninger for de fleste formål for sine kunder, og bygget ut sin rådgivningsvirksomhet.

Finansportalen.no er styrket de senere årene, og dekker nå de fleste finansielle tjenester og leverandører. Tjenesten er godt kjent blant forbrukerne, og bidrar blant annet til at en enkelt kan bytte til billigere tjenester og finne frem til relevante produkter hos forskjellige leverandører. På den måten legger den også til rette for bedre konkurranse og lavere priser til alle.

Bedre regelverk og økt beskyttelse
I kundeforholdet mellom privatpersoner og finansinstitusjoner er det ofte finansinstitusjonen som er den sterke parten, og finansinstitusjonene har et særlig ansvar ved salg og rådgivning til forbrukere.

Samtidig med at forbrukerne har fått mer ansvar og mer valgfrihet har også kravene til finansinstitusjonenes rådgivning og informasjonsplikt blitt strengere. Basert på erfaringer fra finansmarkedene har svakheter i regelverket blitt utbedret, og den tilsynsmessige oppfølgingen har blitt styrket.

En viktig oppgave for det offentlige er å sikre en god balanse mellom ansvar og rettigheter i kundeforholdet mellom privatpersoner og finansinstitusjoner. Mange lovbestemmelser og forskrifter har derfor til spesiell hensikt å verne om, og sikre rettferdige spilleregler for, forbrukerne. Når finansielle tjenester og avtaler har blitt mer kompliserte, har det vært nødvendig å forbedre regelverket for å sikre at kundenes rettigheter og interesser ivaretas på en god måte. I mange sammenhenger arbeides det for å utdanne forbrukerne, og gi dem mer informasjon eller bedre informasjon, men for noen kompliserte produkter har myndighetene trukket den konklusjon at de rett og slett ikke er egnet for forbrukere.

Det er et viktig poeng at det bør kunne være enkelt å være forbruker. En stor del av finansmarkedsreguleringen er viet minstekrav til soliditet i finansinstitusjonene. Hvis kravene er gode nok, trenger ikke kundene å sette seg inn i kompliserte spørsmål om hvor trygge ulike banker er.

Den internasjonale finanskrisen avdekket til dels store svakheter i kravene som var stilt til europeiske banker. I mange land ble kundenes rettigheter sikret på skattebetalernes regning. Slik bør det ikke være. I Norge har god soliditet i finansinstitusjonene lenge vært høyt prioritert. Det gir både skattebetalere og forbrukere økt trygghet.

Finansiell kunnskap
Selv om forbrukere som ønsker det, bør kunne velge enkle alternativer, må folk som skal nyttiggjøre seg mulighetene i finansmarkedene, ha en viss forståelse og innsikt. Det er viktig at forbrukerne kan vurdere råd kritisk og danne seg en informert formening om hva en selv og familien er tjent med.

Oppbygging og opprettholdelse av oppdatert finansiell kunnskap i befolkningen må skje på bred front. Det må skje i skolen, på arbeidsplassen, i banken og på eldresenteret.

Personlig økonomi er dekket i dagens læreplaner i skolen, både i samfunnsfag og matematikk, og er lagt opp slik at elevene skal få en praktisk forståelse for temaene. På ungdomstrinnet skal elevene blant annet lære om bruk av kredittkort, og de skal kunne sette opp regnskap og budsjett for sitt eget forbruk.

Finansnæringen gjør en viktig innsats for å bidra til mer kunnskap hos unge og voksne om økonomi og finans. Jeg har blant annet merket meg at mange banker tilbyr god informasjon på sine nettsider, og at Finans Norge og Forbrukerombudet har inngått et fruktbart samarbeid. Samarbeidet omfatter blant annet veiledningen På egne ben, som omhandler bankenes informasjon til unge voksne, og tjenesten Økonomilappen, hvor ungdom og forbrukere kan lære om personlig økonomi og teste sine kunnskaper.

Finans Norge samarbeider også med Ungt Entreprenørskap Norge om ulike undervisningsprogrammer for barneskolen, ungdomstrinnet og videregående skole. I tillegg bidrar aktører som AksjeNorge til økt kunnskap på spesifikke områder.

Selv Finansdepartementet har satset på formidling av kunnskap gjennom nettstedet ungøkonomi.no, der en kan lære om samfunnsøkonomi, statsbudsjettet og andre temaer som Finansdepartementet har et ansvar for.

Til sammen utgjør innsatsen fra finansinstitusjonene og ulike prosjekter i regi av næringen, akademia og andre en stor del av grunnlaget for god finansiell kunnskap hos publikum i Norge. Jeg håper denne innsatsen videreføres og utbygges i årene som kommer.

Det er i den forbindelse til stor hjelp av OECD nå arbeider med en større kartlegging av finansiell forståelse på tvers av land, og ikke minst at AksjeNorge har bidratt med kartlegging av norske forhold. Kartleggingen kan avdekke styrker og svakheter i undervisningstilbud og allmennopplysning, og gi oss verdifull informasjon om hvor det er behov for forsterket innsats. Det internasjonale perspektivet kan gi oss anledning til å trekke på erfaringer fra andre land, og lære av dem som har fått til mest.

Avslutning
Tittelen på dette seminaret er «Ta del – ikke dvel!». Det er et godt motto i mange sammenhenger, og jeg er den første til å oppfordre til å ta del i de muligheter finansmarkedene gir. Men jeg føler likevel at jeg som finansminister bør minne om at det er lurt å dvele litt av og til. Særlig når en skal treffe viktige økonomiske beslutninger om blant annet sparing, pensjonering og låneopptak, bør en holde hodet kaldt og tenke godt gjennom hva en vil, hva en kan, og hva en bør gjøre.

Takk for oppmerksomheten.