Regjeringens skattepolitikk fremmer vekst

Marte Gerhardsen i Agenda påstår at Regjeringens skattepolitikk ikke er vekstfremmende og fører til skadelig ulikhet (VG 11/9).

Det er bra med debatt om skattesystemet, men da bør Regjeringens skattepolitikk gjengis på en korrekt måte. Her svikter Gerhardsen.

Flere, blant andre Skatteutvalget og OECD, peker på at de mest vekstfremmende skattelettelsene er knyttet til lavere skatt på selskapsoverskudd og arbeid. Derfor har vi redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 25 prosent, og lagt grunnlaget for forlik om å redusere satsen videre til 23 prosent eller enda lavere. Skattereformen gir også lavere skatt på arbeid.

Gerhardsen erkjenner da også at lavere inntektsskatt på selskap og personer er den mest vekstfremmende skattepolitikken, men hun «glemmer» å nevne at Regjeringen har vært pådriveren for å endre skattesystemet i denne retningen. Gerhardsen hevder videre at skattelettelsene gjelder «de rike», men skattelettelsene har tilfalt alle inntektsgrupper. Regjeringen vil at det skal lønne seg mer å jobbe og at folk skal beholde mer av sin inntekt, uavhengig om den er lav eller høy. Vi har redusert formuesskatten for å stimulere til sparing og styrke det norske private eierskapet.

Store forskjeller er uheldig, også fordi det kan skape sosial uro og svekke veksten. Regjeringens politikk er derfor at Norge skal være blant landene med minst forskjeller. Norge har oppnådd dette ved høy yrkesdeltakelse og et godt utbygget velferdssystem. Det viktigste en regjering kan gjøre for å bevare denne velferden er å legge til rette for nødvendige omstillinger og et sterkt norsk næringsliv. Derfor er vekstfremmende skattelettelser viktig.