Små bedrifter – store verdier

Sjekkes mot fremføring

 

Takk for invitasjonen til Trondheim og til SMB-dagen 2016!

Jeg har akkurat truffet entreprenørskapsmiljøet på NTNU og deretter fått høre om Næringsforeningens satsning på kommersialisering av teknologi. Det var to svært interessante møter om hvordan omstille norsk økonomi.

Her i byen er det virkelig mye giv! Det er akkurat hva vi trenger i disse tider!

Den siste tiden har oljeprisen på nytt falt, og det har vært uro på verdens børser. Deler av norsk næringsliv rammes hardt og mange er bekymret. Derfor er det viktig og gledelig for meg å få møte dere – de små og mellomstore bedriftene. Spesielt gledelig, fordi det er dere som står for brorparten av sysselsettingen i næringslivet – og viktig fordi dere bidrar til at bedrifts-Norge har mange ben å stå på.

Mitt budskap er derfor: Det er ikke størrelsen det kommer an på! Små bedrifter skaper store verdier!

99,5 prosent av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte og 93 prosent av norske bedrifter har færre enn ti ansatte! De finnes i alle bransjer og i hele landet. Uten småbedriftene ville situasjonen i norsk økonomi vært en helt annen enn det vi ser i dag.

Sysselsettingen øker - små- og mellomstore trekker veksten opp
Vi har lagt bak oss et krevende år. Folk mister jobben og bedrifter utfordres, særlig på Sør- og Vestlandet. Samtidig får vi positive tall fra mange fylker som ikke er rammet av nedgang i oljeindustrien. Flere får jobb og nye bedrifter skapes, både i nye virksomheter og tradisjonelle næringer, som her i Trøndelag hvor sysselsettingen har vært høyere enn landet samlet og på linje med veksten de siste fem årene.

Samlet antallet sysselsatte i Norge økt med om lag 20 000 personer det siste året.

En vesentlig del av veksten har kommet innenfor privat virksomhet. Overnatting, servering og varehandelen, sammen med bygg og anlegg, trekker særlig veksten opp. Dette er bransjer hvor små- og mellomstore bedrifter bidrar mest.

Det understreker hvor vesentlig det er å skape gode, generelle rammevilkår som gir gode vekstvilkår i små bedrifter som store konsern.

Fremtidig velferd ligger i en sterk privat sektor som har mange ben å gå på. Det er et sentralt mål for regjeringens politikk. 

Tiltak på kort og lang sikt
I 2016 er Norge i en annen situasjon enn for et par år siden. Trolig har vi lagt bak oss de gode tidene for godt.

På kort sikt møter vi den økende ledigheten med en kraftfull og målrettet tiltakspakke på 4 milliarder kroner til investeringer i vedlikehold og bygg, gründervirksomhet og flere tiltaksplasser for ledige. Det skaper aktivitet og arbeidsplasser.

I tillegg må norsk økonomi omstilles.

Svekket kronekurs er klart den viktigste drahjelpen for et næringsliv i omstilling. Med de verdier vi nå observerer for kronekursen, er vårt kostnadsnivå tilbake på nivåer fra tidlig på 2000-tallet.

Mange bedrifter rundt i landet, de som eksporterer eller som konkurrerer med importerte varer, merker nå at inntektene øker og at de for første gang på lenge kan by ned prisene og fortsatt være lønnsomme.

Et eksempel er fiskerinæringen som stadig setter nye eksportrekorder.

En illustrasjon på hvor viktig fiskerinæringen er blitt finner vi på Oslo Børs:

For to år siden utgjorde markedsverdien av de 10 største oljerelaterte selskapene på Oslo børs 280 milliarder kroner. Tilsvarende var de 10 største sjømatrelaterte selskapene verdt om lag 50 milliarder. I dag er verdien av de to gruppene om lag den samme, rundt 120 milliarder kroner. Det var det ikke mange som ville veddet på for kort tid siden. Det viser at vi har andre sektorer enn olje og gass som vi kan bygge på.

Senere i dag skal jeg besøke Tommen Gram her i byen.

Mange av dere trøndere kjenner sikker til «tommen», den lille familieeide bedriften som har vokst fra å være en bedrift som leverte jutesekker for tørrfisk til et innovativt selskap som lever av å pakke fisk i stadig nye og smarte forpakninger.

Jeg gleder meg til å besøke bedriften, og av det jeg har hørt så langt er historien forvekslende lik det vi kjenner fra historien om norsk sokkel og verdens beste leverandørindustri.

Når fiskeri og havbruk setter eksportrekorder gir det store ringvirkninger i form av kunnskapsmiljøer, store eksportinntekter og arbeidsplasser i tilknyttede næringer.

Det er slikt vi vil ha mer av, det være seg oppdrett, reiseliv, miljøteknologi eller annet. Men omstilling til en fremtid der oljenæringen ikke er den samme motoren bak vår økonomiske vekst, er krevende.

Det er grunn til å advare mot å tro at dette vil gå bra av seg selv.

I møtet med økende ledighet hører vi stadig rop om at regjeringen kommer med «for lite for sent», samtidig som svaret på nye problemer er gamle løsninger. Eksempelvis bruker enkelte medisinen fra finanskrisen for å løse en utfordring som er grunnleggende annerledes. Den gangen var det behov for å løse en akutt situasjon.

Vår utfordring er å erstatte deler av oljeaktiviteten med nye arbeidsplasser som skaper verdier for landet og bevarer velferden for den enkelte.

Vi skal ikke bare skape aktivitet i dag, vi skal omstille for nye næringer. Vi skal ikke bare ha mer verdiskaping, vi skal ha ny verdiskaping.

Vår oppskrift er en massiv satsing på forskning og utdanning, innovasjon og vekstfremmende skattelettelser – i tillegg til fortsatt økt satsing på samferdsel.

Nå er det behov for tiltak som bidrar til nye næringer og oppmuntrer til større investeringer i nye arbeidsplasser. Derfor trenger vi et skattesystem som oppmuntrer til at vi skaper mer, ikke skatter mer.

Norge har siden skattereformen i 1992 i all hovedsak hatt et skattesystem som har bidratt til forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet. Men det har skjedd endringer rundt oss som gjør at vårt skattesystem ikke lenger er konkurransedyktig nok.

Flere andre land som det er relevant å sammenlikne oss med, har senket selskapsskatten betydelig. Om gapet mellom oss og landene norsk næringsliv konkurrerer med blir for stor svekker det lønnsomheten av å investere i norske arbeidsplasser. Et konkurransedyktig skattesystem er derfor en forutsetning for omstillingen av økonomien.

For at næringslivet skal kunne skape mer nytt kreves også aktører som tør å ta nye valg. Og gjerne risikofylte valg. Privat kompetanse og kapital til å ta de tunge investeringene er derfor spesielt viktig.

Mange av våre mest suksessfulle bedrifter har blitt til nettopp ved at noen har våget å ta sjansen, samtidig som noen har turt å stille kapital til rådighet. For eksempel trengte selv Sam Eyde økonomisk kapital, da Norsk Hydro ble etablert i 1905 – det fikk han fra Sverige.

Når enkelte på venstresiden etterlyser mer kapital til næringslivet, er statlige penger ofte det første og eneste svaret.

Jeg er for at staten er en pådriver for å fremme innovasjon og entreprenørskap. Derfor har regjeringen blant annet gjennom gründerplanen styrket en rekke ordninger som pre-såkornfond og ordningen med etablerertilskudd. Det kan hjelpe overgangen fra idé til bedrift, og bidrar til flere nyetableringer og arbeidsplasser.

Vi har også systematisk styrket ordninger som stimulerer til utvikling i næringslivet. Det gjelder blant annet Skattefunn. . Det er særlig små og mellomstore bedrifter som bruker Skattefunn, og dette betyr muligheter for støtte til større eller flere prosjekter for disse.

Vi har også styrket ordningen med Brukerstyrt innovasjonsarena. Flere små, forskningsintensive bedrifter har allerede grepet muligheten.

Alle disse tiltakene kommer i tillegg til at vi har hevet ambisjonene når det gjelder forskning og utvikling. Etter tre offensive forskningsbudsjett på rad, er forskningsinnsatsen over offentlige budsjett til over 1 prosent av BNP. Dette er det største forskningsbudsjettet noensinne, både i antall kroner og som andel av BNP.

Det er likevel ikke til å komme forbi at et konkurransedyktig skattesystem er helt avgjørende for at ideer skal vokse og bli til verdier og arbeidsplasser.

Regjeringen lagt fram forslag til skattereform for omstilling og vekst. Reformen innebærer blant annet lavere skattesatser for selskap og personer.

Historien har vist oss at skattereformer har vært nødvendige og gitt gode resultater.

Etter den forrige store skattereformen i 1992 vokste skatteinntektene fra selskaper kraftig, og det skyldes ikke bare den økonomiske utviklingen.

Reformen i 1992 var en gjennomgripende reform som ryddet opp i et uoversiktlig system med høye skattesatser og store fradragsmuligheter. Det medførte blant annet høyere avkastning på investeringer og gjorde det mer lønnsomt å arbeide.

For årene 1992 og 1993 ble det til sammen gitt nær 12 milliarder i dagens kroneverdi i skattelettelser. Også den gang kom lettelsene på et gunstig tidspunkt hvor konjunkturene pekte nedover.

I lys av de økonomiske utfordringene landet nå møter er 2016 et godt og riktig tidspunkt for å gjennomføre en skattereform med lavere skatt på det vi vil ha mer av – investering og vekst i næringslivet og arbeidsplasser.

Når vi nå er i gang med en ny skattereform, mener jeg også det er nødvendig at den forankres godt. Derfor har vi valgt å invitere til et bredt politisk forlik. Det er viktig for at de store stolpene for skattesystemet står seg over tid.

Så gjenstår det å se om skattenivået blir en del av forliket. Her er det ulike syn mellom partiene på Stortinget.

Det er også uenighet om hvor stor del av lettelsene i selskapsskatten som skal «finansieres» av vanlige folk og norske eiere gjennom skjerpelser andre steder i systemet.

Nærhet betyr noe når fremtidens arbeidsplasser skal skapes. Over 80 prosent av alle norske bedrifter har en norsk person som største eier. Flest i små og mellomstore bedrifter, i den delen av næringslivet hvor de aller, aller fleste av oss jobber.

En gründer i Trondheim kan ikke i samme grad hente egenkapital i det internasjonale kapitalmarkedet som et internasjonalt konsern. Småbedriftseieren i Levanger er avhengig av lokale investorer.

Uten aktivt, personlig og lokalt eierskap risikerer vi at gode prosjekter ikke blir realisert. Spesielt gjelder det utvikling av unge og mindre selskaper.

Jeg vil derfor advare mot å sende regningen lettelser i selskapsskatten til norske eiere. Økte skatter til dem som skal skape arbeidsplassene er akkurat det motsatte av hva vi nå trenger.

Derfor betyr også noe om formuesskatten går opp eller ned. Karakteristisk for små bedrifter og unge nyetablerte bedrifter og gründere, er lokalt eierskap. Det må oppmuntres – ikke vanskeliggjøres.

Lavere skatter til bedrifter og norske eiere vil derimot gjøre det mer gunstig å investere eksisterende arbeidsplasser og satse på nye arbeidsplasser og næringer.

I stadig flere bransjer ser vi for eksempel at kunnskap og teknologi gir oss et konkurransefortrinn. Det er særlig viktig for Norge som et høykostnadsland. En skattereform som styrker det norske eierskapet kan blant annet føre til at det investeres i ny teknologi som gir mer effektiv produksjon, mer presis og mer automatisert produksjon. Det kan føre til nye produkter, nye verdikjeder, nye forretningsmodeller og bidra til at industriproduksjon som tidligere ble flagget ut blir hentet hjem. 

Forenkling
Og la meg være klar på én ting: Det skal bli enklere å drive bedrift i Norge i dag.

Jeg er sikker på at absolutt alle som sitter i salen her i dag kjenner en viss frustrasjon når de tenker tilbake på tid dere har brukt på å fylle inn, dokumentere og levere skjemaer.

Når tungrodde løsninger får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon – og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker.

Kravene i regelverket er ofte de samme for små bedrifter som for store, men de små har som regel mindre ressurser til å utføre administrative oppgaver. De små opplever derfor byrden som større. For å stimulere både eksisterende og nye bedrifter til økt verdiskaping arbeider regjeringen for å forenkle næringslivets rammevilkår.

I 2011 brukte norsk næringsliv 60 milliarder kroner på å etterkomme myndighetspålagte lover og regler.

Regjeringen har satt seg som mål at disse kostnadene skal reduseres med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017.

Vi skal få til en reduksjon i administrative kostnader på 25 prosent. Vi har gjort veldig mye:

Vi har gjort reglene enklere for oppfølging av sykemeldte.

Vi har redusert det generelle kravet om ti års oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon til fem år.

Vi har innført elektronisk skattekort for alle.

Vi forenkler av plan- og bygningsloven.

Og vi har ytterligere forenklingstiltak under gjennomføring. Målet er at gründere og bedrifter skal kunne bruke tiden sin til å skape verdier og arbeidsplasser. Dette er avgjørende, ikke minst i en tid hvor norsk næringsliv er i omstilling og vi trenger nye arbeidsplasser.

En av de store suksesshistoriene har vært forenklingen av skatteforvaltningen – som i stor grad har bidratt til forenkling i norsk næringsliv.

Vår egen selvangivelsen er et eksempel alle har et forhold til. Før sto folk i kø for å levere denne på Skattekontoret. Og det er ikke mange år siden vi satt med penn og den store papirbunken og selv fylte ut alle poster. På 1980-tallet brukte norske skattebetalere i snitt 2,5 timer på selvangivelsen. I dag leveres selvangivelsen med et tastetrykk.

Et nyere eksempel som gjelder bedriftene er A-ordningen. Før måtte arbeidsgivere rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem forskjellige skjemaer til tre etater. Nå er alle opplysningene elektronisk i én felles melding.

Med A-meldingen har vi fjerner vi unødvendig skjemavelde, og beregninger viser at vi kan spare arbeidsgiverne for 600 millioner kroner i året på denne forenklingen.

Nytt i år er forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold.

Dagens selvangivelse for næringsdrivende har en skjemastruktur som er lik for alle næringsdrivende. Rapporteringsplikten innebærer utfylling av en selvangivelse med næringsoppgave og ett eller flere av om lag 40 ulike vedleggsskjema. Det er arbeidskrevende å sette seg inn i hvordan skjemaverket er bygd opp, og det blir gjort mange feil ved utfyllingen.

I stedet for at en næringsdrivende må fylle ut mange skjemaer, og få masse spørsmål som ikke er knyttet til sin næring, vil man i den nye selvangivelsen bare får opp spørsmål og felter man har bruk for - og trenger å fylle ut. Dermed vil man for eksempel slippe å få spørsmål om man driver kraftverk, noe alle får i dag.

Skatteetatens beregninger viser at 50 000 næringsdrivende kommer til å fylle ut slik selvangivelse i år, og 100 000 fra neste år. Det betyr færre skjemaer og næringslivet kan spare opp mot 100 millioner på forenklingen (Skatteetaten opplyser at besparelsen for næringslivet er beregnet til 100 mill. kroner årlig fra andre innføringsår. Videre vil den nye løsningen gi færre feil, raskere behandling og etter hvert trolig redusert ressursbehov i likningsbehandlingen).

Den forenklede selvangivelsen er et første skritt i arbeidet med en fullstendig fornyelse av selvangivelsen for alle grupper næringsdrivende. Vi kjenner alle til hvor enkelt det nå er å fylle ut vår egen selvangivelsen, men næringsoppgaven fortsatt er forbundet med betydelig arbeid for mange.

Målet er at man i fremtidens næringsoppgave bare trenger å legge inn et tall én gang. I dag er det flere tall som må føres flere steder, og Skatteetaten opplever flere ganger at tallene kan være ført riktig et sted, men feil et annet sted. I fremtiden vil vi slippe dette. Dermed blir kvaliteten på selvangivelsen bedre, og både næringslivet og Skatteetaten kan bruke tid på andre viktigere oppgaver. 

Avslutning
Omstilling er ikke lett. Det krever aktører som tør ta nye valg. Norsk næringsliv har gjennom mange år vist seg omstillingsdyktig ved at en har greid å gjennomføre fremtidsrettede og lønnsomme omstillinger.

Norge ligger langt fremme. Vi har dyktige gründer og gode bedrifter i mange næringer, fra teknologi til fisk. Men mange gjør det vondt å miste jobben. Det er da vi må lene oss enda mer framover.

Satsingen på forskning og utvikling gir en viktig støtte til arbeidet bedriftene må gjøre. Et lavere skattenivå gir kraft til eiere og gründere til å investere i ny verdiskaping og arbeidsplasser. Fantasien, produktutviklingen og kapitaltilgangen bestemmer, sammen med markedsutviklingen. Vi har uten tvil et utrolig solid utgangspunkt. Det er vårt ansvar å sørge for at disse mulighetene utnyttes.

Takk for oppmerksomheten!