Styrket forvaltning av pensjonsfondet

Statens pensjonsfond utland er vår felles sparekasse og arv til kommende generasjoner. Målet for investeringene er høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Det er bred politisk enighet om at fondet ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller miljøpolitikken. Investeringsstrategien er bygget sten på sten med utgangspunktet i grundige, faglige vurderinger og erfaringer. Viktige veivalg er forankret i Stortinget. 

Avkastning og risiko på investeringene i fondet følger i stor grad av utviklingen i de globale markedene for noterte aksjer og obligasjoner. Dette gjenspeiler at vi mener kapitalmarkedene gjennomgående er velfungerende. Det vil derfor i utgangspunktet være vanskelig å oppnå en bedre risikojustert avkastning enn i det brede markedet for aksjer og obligasjoner. 

Målet om å spare til fremtidige generasjoner gir fondet en lang tidshorisont. Fondet er også stort. Særtrekk som langsiktighet og størrelse kan utnyttes i forvaltningen til å oppnå en bedre risikojustert avkastning. Det innebærer samtidig avvik fra referanseindeksen og krever nærhet og kjennskap til markedene. Gjennomføringen av slike strategier bør derfor delegeres til forvalter. 

Finansdepartementet har fastsatt et mandat som åpner for at Norges Bank kan avvike noe fra referanseindeksen. Siden 1998 og fram til utgangen av september 2015 er det oppnådd en gjennomsnittlig årlig brutto meravkastning på 0,26 prosentenheter, som tilsvarer om lag 64 milliarder kroner. Det har vært mye debatt det siste året om denne meravkastningen - skyldes den bare mer risikotaking eller en dyktig forvalter? Åpenhet om hvordan resultatene er oppnådd er derfor viktig.  

Fra 1. februar øker rammen for avvik fra referanseindeksen, i tråd med Stortingets behandling av fjorårets fondsmelding. I mandatet fra Finansdepartementet stiller vi fra samme dato nye krav til innramming av risiko og mer detaljert rapportering. Norges Bank skal nå fastsette en risikoramme for store tap som forventes å inntreffe sjelden. Videre skal bankens hovedstyre gjøre rede for hvordan strategiene i forvaltningen utnytter fondets særtrekk. Det stilles også krav om at det skal redegjøres for sammensetningen av meravkastningen, og at det skal benyttes flere metoder og måltall for å rapportere risikojustert avkastning. Det skal i tillegg rapporteres særskilt om resultatene for alle strategier som medfører betydelige forvaltningskostnader eller stor risiko. 

Åpenhet gir grunnlag for bred diskusjon om forvaltningen av fondet. Det kan også styrke evnen til å holde fast ved langsiktige strategier, selv om de i perioder kan gi lavere avkastning enn referanseindeksen. 

Forvaltningen av fondet videreutvikles også på andre områder. Vi vurderer nå investeringer i unotert eiendom og infrastruktur i både Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Vi har oppnevnt et utvalg som i oktober vil legge fram sine råd om hvilken aksjeandel fondet bør ha. Vi har også nylig endret de etiske retningslinjene for fondet slik at selskaper kan utelukkes på grunnlag av deres klimaatferd. Et nytt produktkriterium for å utelukke kullselskaper trer i kraft 1. februar.

Norges Bank er et godt hjem for fondet. Det er likevel naturlig å se på styringen av banken i lys av utviklingen i investeringsstrategien og veksten i fondskapitalen. Det er oppnevnt et utvalg som vurderer sentralbankloven og styringen i Norges Bank.. Utvalget vil levere sin innstilling våren 2017. I fjor tok Regjeringen initiativ til å opprette en ny stilling som visesentralbanksjef. Tidligere professor Egil Matsen tilrådte denne stillingen i midten av januar og har fått et særskilt ansvar for kapitalforvaltningen. 

Petroleumsformuen har gitt Norge et utgangspunkt som er få andre land forunt. Rammeverket for fondet gjør oss i stand til å håndtere inntektene fra olje og gass til felles og varig glede for hele befolkningen. Med en god og langsiktig forvaltning, og bred politisk støtte, vil fondet kunne bidra til finansieringen av vår felles velferd i mange generasjoner.