Vi jobber for åpenhet

Norge er en pådriver i det internasjonale arbeidet for å bekjempe skatteunndragelser som skjer over landegrenser. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har et av verdens største avtalenettverk som sikrer utveksling av skatteopplysninger mellom land. Gjennom et nordisk samarbeidsprosjekt har Norge, sammen med de øvrige nordiske landene, ledet an i arbeidet for å inngå informasjonsutvekslingsavtaler med land som tidligere var helt lukket for innsyn. Gjennom disse avtalene kan Skatteetaten motta opplysninger om norske skattyteres skjulte formuer og inntekter i utlandet. Avtalene er et godt verktøy som benyttes aktivt av norske skattemyndigheter - og vi vet at dette virker.

Norge har deltatt aktivt i OECDs arbeid med å utvikle en ny internasjonal standard for automatisk utveksling av skatterelevante finansielle opplysninger mellom skattemyndigheter, kjent som CRS («the Common Reporting Standard»). Fra 2017 vil norske skattemyndigheter motta kontoopplysninger om norske skattytere i utlandet. Så langt har rundt 80 land undertegnet avtalen. Dette vil bidra til at bankhemmelighold slik vi kjenner det i dag opphører.

Den internasjonale utviklingen innen informasjonsutveksling ville imidlertid ikke ha vært mulig om det ikke hadde vært for det kontinuerlige presset fra organisasjoner og journalister som jobber for å sette søkelys på disse problemstillingene. Viktigheten av deres arbeid bør ikke undervurderes, og saker som Panama Papers-saken er med på å flytte grensene for hva som anses akseptabelt i Norge og internasjonalt.

Regjeringen jobber kontinuerlig for mer åpenhet og innsyn. Det er i dag full offentlighet rundt aksjonæropplysninger i norske selskaper, men utfordringen har vært at disse opplysningene har vært vanskelig tilgjengelige. Derfor har regjeringen sendt på høring en rapport som skisserer fem ulike alternativer til etablering av et aksjeeierregister. Hensikten med et slikt register vil være å gjøre aksjonæropplysninger langt mer tilgjengelig enn det disse opplysningene er i dag. Høringsfristen gikk ut i slutten av mars og forslaget er nå til behandling.

I 2014 innførte Norge, som første land i Europa, land-for-land-rapporteringskrav for utvinningsindustrien. Hensikten med regelverket er å bidra til å belyse foretakenes virksomhet i de land der virksomheten finner sted. Regjeringen skal igangsette en evaluering av regelverket og har et ønske om å utvide rapporteringskravene for å bidra til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. 

Vi har varslet at vi i mai skal legge frem forslag til såkalt land-for-land rapportering for skatteformål som skal sikre at skattemyndighetene får nøkkelinformasjon fra store internasjonale konsern. De nye reglene pålegger flernasjonale konsern å gi opplysninger om blant annet inntekt, skatt og fysiske eiendeler i de landene de har virksomhet. Med de nye reglene vil Skatteetaten få et bedre grunnlag for å arbeide med saker der det er spørsmål om konsernselskaper og internprising.

Videre har det vært full åpenhet om at Norges Bank bruker datterselskaper som del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom. Finansdepartementet har satt krav til at unoterte selskaper skal være etablert i land som Norge har skatteavtaler med eller i andre land som Norge i medhold av annen folkerettslig overenskomst kan kreve skatteopplysninger fra. Både Luxembourg og USA tilfredsstiller disse kravene.

Økte krav til åpenhet og rapportering fra selskapenes side om inntektsstrømmer og skatteforhold kan motvirke effekten av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr. Tydelige forventninger fra investorer som SPU kan bidra til å motvirke bruk av slike jurisdiksjoner til å skjule ulovlige handlinger som blant annet korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelser, og slik bidra til mer velfungerende og legitime markeder. Tidligere omtalt land-til-land-rapportering kan også være et egnet tiltak i kampen mot korrupsjon.

Det er ikke riktig at Regjeringen lukker øynene for spørsmål knyttet til åpenhet og skatteunndragelse. Tvert i mot er det satt i gang en rekke tiltak for å sikre åpenhet rundt kapitalstrømmer. Men dette er ikke et arbeid som er gjort over natten, og tiltakene må også gis tid til å virke.