Ansvarlige statsbudsjett – en skandale?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 07.11.2017
Av: Finansminister Siv Jensen (Innlegg i Dagbladet)
Regjeringen har med våre statsbudsjetter ført en ansvarlig politikk. Vi har gitt skattelettelser til bedrifter og personer, og prioritert vei og bane, skole og forskning, helsetjenester, forsvar og politi. Fredric Bjørndal kaller vår politikk en skandale i Dagbladet 30.oktober.
La meg gå igjennom vår politikk – så kan leseren bedømme om det er skandaløst.
Regjeringen har gitt skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. I budsjettet for 2018 foreslår vi å senke skatten for bedrifter og personer fra 24 prosent til 23 prosent, og vi reduserer vi formueskatten på aksjer og driftsmidler ved å øke verdsettelsesrabatten – som et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak - til 20 prosent I tillegg foreslår regjeringen fritak for eiendomsskatt på produksjonsutstyr. Det er bra for mange hjørnesteinsbedrifter og arbeidsplasser i distrikts-Norge, som blant annet Treklyngen i Hønefoss som sier de kan tjene 500 000 kroner årlig – per årsverk – når maskinskatten fjernes. Regjeringens skattepolitikk gjør det mer lønnsomt for næringslivet å investere i og skape nye arbeidsplasser i Norge.
Regjeringens bruk av oljepenger er både forsvarlig og godt tilpasset utviklingen i norsk økonomi. Det var riktig å bruke mer penger for å bidra til aktivitet og omstilling etter oljeprisfallet. Det har gitt resultater. Veksten i økonomien er på vei opp og ledigheten på vei ned. Regjeringen har samtidig holdt bruken av oljeinntekter godt innenfor rammene handlingsregelen setter. Vi har hvert år brukt mindre enn den forventede realavkastningen på 3 prosent, og oljefondet har vokst seg rekordstort under denne regjeringen.
Er det dette Bjørndal mener er å tømme oljefondet?
Forskjellene i Norge er klart mindre enn i de fleste andre land. Vi har et godt samfunn med ordninger som gir like muligheter.
I 2015 var Norge ifølge Eurostat blant de tre landene med lavest ulikhet i Europa målt ved Gini-indeksen. Riktignok har inntektsulikheten i Norge, som i mange andre land, økt over en 30-års periode.
Så langt har vi bare statistikk for årene 2014 og 2015 til å kunne si noe om endringer under denne regjeringen. I tillegg er inntektsfordelingen for 2015 påvirket av midlertidige skattetilpasninger med store utbyttebetalinger før utbytteskatten økte i 2016. Slike utslag i enkelte år har vi også sett tidligere i forbindelse med økt utbytteskatt.
Spørsmålet om forskjeller i samfunnet er sammensatt og kan ikke reduseres til en debatt om skattepolitikk. Det viktigste vi kan gjøre som politikere er å sørge for at folk har en jobb å gå til, at nye bedrifter kan starte opp, at befolkningen får utdanning og at velferdsordningene hjelper dem som trenger det.
Regjeringen er opptatt av å styrke og opprettholde de gode velferdsordningene i Norge. Derfor bygger vi nye sykehus, prioriterer et sterkt sosialt sikkerhetsnett og en god og forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunene gir innbyggerne noen av de viktigste velferdstjenestene gjennom livet, fra barnehage og skole til helse og omsorg. Inntektsveksten for kommunene har vært sterk og har gitt grunnlag for forbedringer i velferdstilbudet de siste årene. For 2018 foreslår regjeringen en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på nesten 3,8 milliarder kroner. Det gir rom for ytterligere forbedringer i velferdstilbudet fra kommunene i 2018. Dette er ifølge Bjørndal «et svært stramt kommuneopplegg».
Vi har gjennomført en betydelig utvidelse av pleiepengeordningen, slik at mange flere familier nå vil få rett til pleiepenger. Når omleggingen får full effekt i 2018, anslås det at dobbelt så mange vil kunne motta pleiepenger. I statsbudsjettet foreslår vi også blant annet å utvide hjelpemiddelordningen og unnta fosterforeldre fra avkorting av arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Er det dette Bjørndal mener er å «kutte» overfor svake grupper?
For å sikre en bærekraftig velferdsstat er det viktig at velferdsordningene støtter opp under målet om at flest mulig som kan jobbe, skal jobbe. I statsbudsjettet foreslår derfor regjeringen å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær tilknytning til arbeidslivet og som nylig har opplevd et inntektsbortfall. Samtidig utvides opptjeningsgrunnlaget til også å omfatte sykepenger, samt pleie-, opplærings- og omsorgspenger. Denne sårbare gruppen har ikke tidligere hatt rett til dagpenger.
Politikk er prioriteringer, og disse prioriteringene skal vi være uenige om og diskutere. Å kalle regjeringens statsbudsjett for en vedvarende skandale er lite fruktbart. Regjeringen har prioritert at folk og bedrifter kan beholde mer av inntektene de skaper selv, samtidig som vi løfter store fellesoppgaver. Det er ansvarlighet.