Åpningsforedrag til Styringskonferansen 2017

Sjekkes mot
fremføring  

Regjeringens strategi for effektivisering

 

Kjære byråkrater!

Jeg representerer en regjering og et parti som har lagt stor vekt på å gjøre samfunnet mindre byråkratisk. Og det står jeg for.

Etter vel tre år i regjering har jeg likevel erfart at skal vi få gjennomført vår politikk - og skal vi gjøre samfunnet bedre for den enkelte - så er det dere som sitter her som faktisk må gjøre jobben.

Og dere gjør den godt. Selv NHO mener det. Jeg siterer fra et dokument de har utgitt:

«I det alt vesentlige har Norge en velfungerende offentlig sektor. Sammenlignet med andre land nyter offentlig sektor høyt tillit i befolkningen. Dette innebærer at det settes høye krav til at oppgavene utføres med størst mulig kvalitet og effektivitet.»

Det er ikke bare næringslivet som stiller høye krav til forvaltningen.

Vi har vært priviligerte i dette landet, og vi vil være det også framover. Men den økonomiske utviklingen i resten av verden er i ferd med å ta oss igjen.

Noen av utviklingstrekkene vi møter i et langsiktig perspektiv er stabile. Økt levealder skaper utfordringer som vi har kjent til lenge.

Andre endringer skjer raskere. Oljeprisen har blitt halvert på relativt kort tid. Migrasjonsstrømmene til Europa har økt markert, selv om vi nå ser en lavere tilstrømming til Norge. Globaliseringen har tatt nye former, og gir økt usikkerhet om den videre utviklingen i internasjonal økonomi.

Når privat sektor omstiller og tilpasser seg en ny virkelighet, må offentlig sektor følge etter. Staten er en viktig premissleverandør for vekst- og konkurranse-evnen i næringslivet. Hvordan det offentlige utfører sine oppgaver og aktiviteter, og hvilke effekter disse aktivitetene har, får stor betydning for næringslivet og for samfunnet som helhet.

Og det får stor betydning for den enkelte.

Noen av dere var kanskje på Difis forvaltningskonferanse i november i fjor, og hørte på min tidligere statssekretær Jon Gunnar Pedersen. Han arbeider nå i finansnæringen, men pleier å si at han er svært glad i offentlig sektor. Offentlig sektor er overalt – den skal hjelpe oss, styre oss, godkjenne oss, helbrede oss, regulere oss, beskatte og bedømme oss. Den gir oss rett til innsyn, klage, erstatning, søksmål og billighetserstatning. Staten og kommunene sørger for mange ting som er svært viktige for hver enkelt av oss.

Fordi vi har hatt god råd i Norge, har vi gjennom mange år kunnet bygge ut tjenestene som staten leverer. Få tjenester har blitt faset ut – men nye har hele tiden blitt lagt til. Dette vil forandre seg. Vi vet at vi står foran hardere prioriteringer.

Det norske samfunnet vil også helt sikkert stilles overfor utfordringer som vi ennå ikke ser for oss. For å kunne møte disse utfordringene – hva de enn blir – må vi ha en forvaltning som er fleksibel, effektiv og tilpasningsdyktig.

Offentlige utgifter utgjør i 2017 nesten 1 700 mrd. kroner. Dette legger beslag på knapt 60 pst. av den samlede verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Produksjon av tjenester står for seks av ti budsjettkroner, mens de siste fire kronene går til overføringer til bedrifter og enkeltpersoner. Folketrygden står alene for 460 milliarder kroner, eller mer enn én av tre kroner som bevilges over statsbudsjettet.

Mangelen på markedsmekanismer krever en systematisk, kontinuerlig og aktiv innsats for å øke effektiviteten i offentlig sektor. De fleste virksomheter i offentlig sektor produserer tjenester som ikke omsettes i noe marked. Uten priser får ikke tjenesteprodusentene noen direkte tilbakemelding om hvordan brukerne verdsetter tjenestene. Det gjør det vanskeligere å måle både nivået på produktiviteten og utviklingen over tid.

Offentlige virksomheter stilles heller ikke ovenfor samme risiko for tap eller konkurs som private, og de har derfor ikke de samme insentivene til å arbeide for å holde kostnadene lave.

Det gjør det desto viktigere å arbeide systematisk for en best mulig ressursutnyttelse i offentlig sektor. De oppgavene offentlig sektor skal løse, må løses på best mulig måte. Det er helt nødvendig for å kunne opprettholde eller forbedre velferdstilbudet uten at skattebyrden økes markert. I tillegg til å gjøre tingene riktig, må innsatsen rettes inn mot å gjøre de riktige tingene.

I 2015 innførte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Den forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert.

Det er ikke mindre viktig å ha effektiv ressursbruk på prioriterte områder.

Reformen sørger for insentiver til effektiv drift, og den skaper større handlingsrom for prioriteringer i statbudsjettet. I 2017 – etter at Stortinget økte effektiviseringskravet til 0,8 pst – sørger reformen for at vi har kunnet omfordele nesten to og en halv milliard kroner.

I forrige Perspektivmelding fra 2013 beregnet Finansdepartementet at hvis vi klarer å øke produktiviteten i offentlig sektor med en halv prosent hvert år, og halvparten av dette tas ut i reduserte utgifter, vil bruken av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer – varer og tjenester – kunne reduseres med 13 prosent fram mot 2060. Det utgjør betydelige beløp.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har nå fått virke i tre budsjettår. Den har blitt en faktor som departementene og virksomhetene må regne med, og den begynner å merkes godt. Jeg hører rapporter som tyder på at statlige virksomheter har blitt mer kostnadsbevisste. Blant annet øker etterspørselen etter DFØs tjenester sterkt. Det er bra. Vi trenger å sørge for at hver krone av skattebetalernes penger brukes mest mulig effektivt.

Og det er her dere kommer inn.

Vi vet at det ikke nytter å bare kutte i budsjettene. Hvis det er det eneste som skjer, fører det til at virksomhetene dere arbeider i på sikt må slutte å levere viktige tjenester, eller at saksbehandlingstiden blir urimelig lang.

Da har vi nådd ett mål – innsparing – men vi har tapt på alle andre måter som virkelig betyr noe.

Regjeringen legger vekt på å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Vi har en svært velfungerende forvaltning, men den kan bli enda bedre. Vi trenger en kultur for stadig fornying. Vi trenger kreative og nytenkende statsansatte som er opptatt av å se nye muligheter og finne andre og enda bedre måter å jobbe på.

Noen ganger innebærer det å fjerne tidstyver – slik DFØ har gjort med tidsregistreringsapp’en sin (som jeg håper dere alle bruker!) – og noen ganger betyr det å tenke helt nytt, slik det nå gjøres i a-meldingen. Denne forenklede innrapporteringsordningen fra arbeidsgivere sparer staten for store beløp. Samtidig sparer arbeidsgivere også seks hundre millioner kroner hvert år.

Dagens tema er «mer og bedre for mindre». Det er et krevende motto. Offentlig sektor skal ikke svekkes eller bygges ned, men skal vi kunne levere de samme tjenestene med trangere budsjetter, vil det kreve innsats og kreativitet. Hvis vi i tillegg skal holde tritt med de stadig økende forventningene fra en mer velstående befolkning, må vi utfordre oss selv og hverandre på nye måter.

Fra regjeringens side forsøker vi å legge til rette for at staten kan bruke ressursene mest mulig effektivt. I løpet av de tre årene vi har stått ved roret, har vi kommet godt i gang med å endre strukturene i forvaltningen. Vi er godt i gang med en kommunereform og en reform av den regionale statsforvaltningen. Vi gjennomfører en politireform, en samferdselsreform. Vi omorganiserer den sentrale helseforvaltningen og universitets- og høgskolesektoren. Mitt eget departement effektiviserer skatteetaten og DFØ.

Statens innkjøpssenter er etablert, og har fått i oppgave å effektivisere offentlige innkjøp gjennom å inngå og forvalte felles rammeavtaler på vegne av alle statlige virksomheter. Dette vil gi billigere innkjøp. Og her kommer litt tekstreklame: DFØs e-handelsløsning løser denne oppgaven, og gir i tillegg merverdi i form av bedre kontroll med innkjøpsprosessen!

Ikke alle endringene oppleves som forenklinger av dere som sitter her. De er likevel viktige, fordi de gir bedre og riktigere grunnlag for økonomiske beslutninger.

Fra 1. januar 2015 innførte vi nøytral merverdiavgift i staten. Dette fører til at private aktører kan konkurrere på like vilkår om å løse oppgaver som staten selv utfører i dag. På den måten sørger vi for at de statlige tjenestene blir produsert så effektivt som mulig.

Fra dette årsskiftet skal alle statlige virksomheter betale pensjonspremie.  Effektiv bruk av ressurser i staten fordrer riktig prising av innsatsfaktorene, Lønn til ansatte er den største enkeltutgiften til statlige virksomheter. I private virksomheter er utgiftene til pensjon en viktig del av arbeidskraftkostnaden. Slik har det ikke vært for to av tre statlige virksomheter. Dette kan føre til at vrksomhetene ansetter flere enn de ville ha gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på egen arbeidskraft.

Høsten 2015 foreslo et utvalg ledet av direktøren i DFØ å gjøre det obligatorisk for statlige virksomheter å føre periodiserte virksomhetsregnskap. Utvalget pekte på at periodiserte regnskap bidrar til bedre informasjon om forholdet mellom ressursbruk og resultater i den enkelte virksomhet. Det ville også bidra til økt bevissthet om forholdet mellom investeringer, drift og vedlikehold. Erfaringene fra universitets- og høgskolesektoren gir grunn til å tro at dette er riktig.

Regjeringen er positiv til at flere virksomheter tar i bruk periodisering. I høringsrunden kom det imidlertid fram en tvil om nytten ved å ta i bruk periodiseringsprinsippet vil overstige kostnadene. Det ble advart om økt byråkrati.

Dét er en advarsel denne regjeringen tar alvorlig!

Vi har derfor bestemt oss for å arbeide videre med å øke nytten og redusere kostnadene forbundet med periodisering i staten, og så gjør vi en ny vurdering om tre år, når vi har gjennomført nødvendige forenklingstiltak – og vunnet valget til høsten, selvfølgelig.

Regjeringen legger også vekt på digitalisering som et helt sentralt verktøy for effektivisering i offentlig sektor.

I 2014 sendte offentlige virksomheter ut mer enn 125 millioner brev på papir. Så endret vi lover og regler slik at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv - prinsippet om digitalt førstevalg. For folk flest betyr det bedre tjenester, raskere svar og greiere oversikt over korrespondansen med det offentlige. For virksomhetene betyr det sparte portokostnader, men også nye krav til informasjonssikkerhet.

Fra 2016 er det etablert en ny medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter. Dere kjenner sikkert ordningen – her kan statlige virksomheter søke om støtte til å få dekket inntil halvparten av kostnadene for prosjekter mellom fem og femti millioner kroner.

Ordningen er rettet inn mot små og mellomstore prosjekter med god lønnsomhet. Slike prosjekter når dessverre ikke alltid opp i prioriteringene i statsbudsjettprosessen. Vi har nå gjort det mulig å få hjelp til å realisere også slike prosjekter, og virksomhetene sitter igjen med halvparten av gevinsten – også etter at en har trukket fra varige driftskostader ved den nye løsningen.

Dette har utløst et skred av initiativer, gjerne knyttet til arbeid på tvers mellom statlige virksomheter – til stor nytte for samfunnet og den enkelte. Jeg vil gjerne framheve denne ordningen, og oppfordrer dere til å sende inn prosjektforslag.

Men det er selvsagt ikke nok å legge til rette, eller å skru på organisering, regulering og teknologi.

Hvis ikke dere som sitter her i salen går helhjertet inn for oppgaven med å effektivisere staten, har ikke vi politikere en sjanse.

Den norske forvaltningen er fantastisk på den måten at de ansatte har standarder og forventninger til egen innsats som kommer innenfra. Når jeg er ute og besøker virksomhetene, møter jeg et sterkt ønske om å gjøre en god jobb til beste for fellesskapet. Folk er stolte av den jobben de gjør, og vet at den har betydning for fellesskapet.

Når vi klarer å legge til rette for å bruke denne energien, utløser vi krefter som andre land – hvor befolkningen kanskje har et annet forhold til staten – kan misunne oss.

I programmet står det at jeg skal snakke om mine forventninger til forvaltningen. Det har jeg gjort. Jeg har også snakket om hvilke utfordringer vi sammen står foran.

De viktigste forventningene er likevel de dere har til dere selv, og til den virksomheten dere jobber i. For det er dere som ser mulighetene - og kan gripe dem.

Lykke til med konferansen!