Den viktige oljeskatten

Oljenæringen har bidratt med ufattelige 12 000 milliarder kroner til velferd vekst og velstand i Norge. Næringen har en høy skattesats (78 prosent), mens satsen for landvirksomhet er lav (24 prosent). Dette er ikke subsidiering, men god skattepolitikk.

Frederic Hauges innsigelse er at den faktiskeskattesatsen er lavere på grunn av investeringsfradrag, og at oljeskatten ikke er nøytral. Det er ingen nyhet at dagens petroleumsskatt har enkelte avvik fra en teoretisk nøytral skatt, det vil si en skatt som ikke påvirker investeringsbeslutningene. Petroleumsskatten er investeringsvennlig, og verdien av investeringsfradragene er høyere enn i en helt nøytral petroleumsskatt. Dette har vært tydelig kommunisert under skiftende regjeringer siden petroleumsskatteutvalgets utredning i 2000. Vi trenger selskaper som investerer på norsk sokkel.

Det er også skatter som er høyere enn de ville vært i et helt nøytralt system, som høy CO₂-avgift i tillegg til kvoteplikt. Det tror jeg Fredric Hauge er glad for. Høy CO₂-pris gir oljenæringen sterke insentiver til utslippsreduksjoner. Dette har bidratt til at utslippene ved utvinning i Norge er lave.

Petroleumsskatten har tjent oss godt og bidratt til å bygge opp et betydelig pensjonsfond. Det har vært bred politisk enighet om rammevilkårene for næringen. Dette har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet. Oljenæringen vil fortsatt være en viktig næring i lang tid fremover. Derfor sier jeg på nytt: heia oljen!