Tiltak som demper boligprisveksten

Lavt tilbud og høy etterspørsel i boligmarkedet har ført til kraftig prisvekst og kraftig gjeldsvekst. Derfor har regjeringen innført tiltak både for å styrke tilbudssiden og for å unngå at etterspørselen er drevet av spekulanter med for lite egenkapital. I motsetning til hva Espen Sirnes skriver i DN 8. mars virker regjeringens tiltak avdempende på den kraftige prisveksten vi ser i boligmarkedet.

Solide, profesjonelle utleiere er ikke noe problem for boligmarkedet – snarere tvert om. Den kapasiteten som de kjøper opp, gir grunnlag for et bedre fungerende leiemarked. Gjeldsfinansierte sekundærboliger med høy belåningsgrad gir imidlertid andre virkninger. For det første vil boligene ikke nødvendigvis bli leid ut, og i så fall blir prisene og dermed også gjeldsveksten høyere for andre boligkjøpere. For det andre er også høyt belånte sekundærboligkjøpere sårbare for en svakere økonomisk utvikling. Det er naivt å tro at gjeldsfinansierte sekundærboligkjøp ikke er et problem når den årlige prisveksten er rundt 25 prosent, og problemet bør håndteres før det blir synlig i historiske data.

Regjeringen har satt i gang et omfattende forenklingsarbeid. Både når det gjelder krav til plan- og byggeprosesser, og på tekniske krav til bygg. Vi har prioritert endringer som har størst potensial for kostnadsreduksjon - uten at dette skal gå på bekostning av viktige kvaliteter og sikkerhet. H/FrP-regjeringen rydder også opp i regelverket slik at det blir enklere å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. Enklere regler og mindre byråkrati vil bidra til raskere og billigere bygging av flere boliger.