En pådriver i kampen mot internasjonal skatteplanlegging

Av finansminister Siv Jensen og skattedirektør Hans Christian Holte

Avsløringene i «Paradise Papers» har ført til stor oppmerksomhet rundt skatteparadis og aggressiv skatteplanlegging, og skaper politisk diskusjon om hvordan vi kan styrke skattereglene globalt og sikre større åpenhet. Det er bra! Kompleksiteten og omfanget av grenseoverskridende eier- og selskapsstrukturer, hvor noen benyttes for å skjule inntekter og formue, viser at vi må gjøre en innsats for å beskytte tilliten til skattesystemene. Vi trenger ikke-statlige organisasjoners (NGOers) kontinuerlige engasjement og journalisters oppmerksomhet for å drive dette arbeidet framover og å påvirke holdninger. 

Konsekvensen av aggressiv skatteplanlegging er at skattegrunnlaget uthules og inntekter flyttes fra land der verdiene skapes til land med lav eller ingen skatt og lite bidrag til verdiskapningen. Dette fører til konkurransevridning og en urettferdig beskatning som kan redusere skattemoralen hos andre skattytere.

Norge har vært engasjert i det internasjonale arbeidet mot skatteunndragelser og skatteomgåelse de siste 30 årene. Vi deler engasjementet som har kommet fra flere hold i den norske debatten, for åpenhet og konkurransedyktige vilkår for næringslivet - og dermed rettferdig fordeling av skattebyrden.

Vi kan forsikre om at regjeringen og Skatteetaten følger opp denne målsettingen. Norge har, sammen med de andre nordiske landene, ledet an i arbeidet for å inngå avtaler med land som tidligere var helt lukket for innsyn. Vi har et av verdens største skatteavtalenettverk med mer enn 90 skatteavtaler som alle legger til rette for informasjonsutveksling. Vi har oppnådd viktige resultater både gjennom avtalenettverk og aksept for automatisk utveksling av kontoopplysninger.

Norge deltar i det internasjonale arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging i BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting). Gjennom prosjektet er det foreslått flere viktige tiltak som både omfatter utforming av lands interne lovgivning, som regler om rentefradragsbegrensning endring av de internasjonale standardene i skatteavtalene, klargjøring av OECDs retningslinjer for internprising av varer og tjenester som omsettes innad i et konsern og innføring av land-for-land-rapportering til skattemyndighetene. Tiltakene i BEPS-prosjektet er nå i gjennomføringsfasen. Mer enn 100 land har nå sluttet seg til dette arbeidet.

Som en internasjonal medspiller er det viktig at Norge støtter opp om tiltakene mot skatteplanlegging og bidrar til å tette hull i det internasjonale regelverket.

Gjennomføringen av tiltakene mot skatteplanlegging var en del av forliket om regjeringens skattereform. Regjeringen har blant annet innført land-for-land-rapportering til skattemyndighetene og sendt et forslag om endring av rentebegrensningsregelen på høring.

Skatteetaten har også brukt rundt 90 årsverk på å øke inntektsgrunnlaget med nær 10 milliarder kroner de siste tre årene relatert til internprising i konsern. Arbeidet knytter seg blant annet til prising av immaterielle eiendeler, justering av renter på lån til og fra konsernselskaper i utlandet og prising av konserninterne tjenester.

Skatteetaten har videre etablert egne analyse- og kontrollmiljøer for å avdekke skjulte midler i utlandet. Opplysninger om selskapers og personlige skattyteres inntekter og formuer, som vi nå får gjennom utvekslingsavtaler med andre land, vil være svært viktige informasjonskilder.

Etter avsløringene fra arkivene i Panama Papers, har den internasjonale avtalen om automatisk informasjonsutveksling av opplysninger om finansielle konti, CRS (Common Reporting Standard) trådt i kraft. Avtalen har nå virkning i 50 land. Dette vil gjøre det vanskeligere å skjule inntekter og formuer i utlandet. Skatteetaten ser allerede stor verdi av CRS-avtalen. Bare i Norge har Skatteetaten i løpet av de siste ukene mottatt informasjon om 82 000 kontoer med et samlet beløp på 128 milliarder kroner fra 2 300 finansinstitusjoner. Her er det mye informasjon som allerede er oppgitt, men trolig også noe som ikke er oppgitt til Skatteetaten. Hvor mye det dreier seg om er det for tidlig å si noe konkret om.

Den største verdien ligger nok i avtalenes betydning for den frivillige etterlevelsen, at du oppgir det du skal uten bruk av kontrollressurser og sanksjoner. Skatteetaten har så langt i 2017 mottatt nær dobbelt så mange anmodninger om frivillig retting fra norske skattytere sammenlignet med samme tid i fjor.

Målet om åpenhet og informasjonsutveksling krever langsiktig internasjonalt arbeid. Bekjempelse av aggressiv skatteplanlegging er ikke noe vi kan gjøre alene, men Norge er en aktiv deltaker i dette arbeidet. Vi er godt i gang med tiltak og vi skal fortsette det kontinuerlige arbeidet med å sikre felleskapets inntekter og at alle bidrar med den skatten de skal.