Forsvarlig utvikling for forbrukslån

Muligheten til å bruke kredittkort og å ta opp forbrukslån kan gi økt økonomisk fleksibilitet for den enkelte. Det er viktig å huske på. Samtidig ser vi at enkelte tar opp større forbrukslån enn de klarer å betale tilbake, og at sårbare personer med økonomiske problemer forsterker problemene ved å ta opp dyre forbrukslån.

Markedet for forbrukslån og kredittkort er i sterk vekst. Den totale forbruksgjelden utgjør nå 90 milliarder kroner. Dermed har den totale mengden forbrukslån til norske husholdninger mer enn doblet seg siden 2008. Forbrukslån utgjør nå rundt 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld. Forbruksgjelden vokser årlig med 15 prosent.

En utfordring vi ser i markedet for forbrukslån, er at forbrukere blir møtt med aggressiv markedsføring.  Å ta opp forbrukslån blir gjerne fremstilt som noe som er raskt, enkelt og lystbetont, som vil gjøre at du «får oppfylt dine drømmer». Jeg har selv erfart hvor pågående markedsføringen kan være, og synes til tider den har vært spekulativ.

En annen utfordring vi ser er at det er for dårlig informasjon om hvor mye usikret gjeld kunder som søker om forbrukslån, allerede har. I media kan vi stadig vekk lese om personer som har fått lov til å ta opp mye mer forbrukslån enn det de burde. For å gjøre bankene bedre i stand til å gjøre gode og riktige kredittvurderinger av kunder som søker om forbrukslån, har H/FrP-regjeringen fremmet et lovforslag for Stortinget som åpner for en gjeldsinformasjonsordning over usikrede lån, tidligere omtalt som gjeldregister. Dette vil bidra til å gi bankene bedre oversikt over sine potensielle kunder.

Regjeringen er opptatt av å sikre at forbrukslånsmarkedet fungerer godt. Derfor har vi lansert flere tiltak som kan bidra til en forsvarlig utvikling for forbrukslån. Vi vil at det skal bli enklere å ta kloke, veloverveide valg – både for enkeltpersoner og for bankene.