Nødvendige skattekutt

I Klassekampen 27. februar blir det påstått at det ikke er noen sammenheng mellom skattenivå og investeringer. Grunnlaget for Klassekampens påstand virker å være at næringsinvesteringer i prosent av fastlands-BNP har hatt en fallende trend siden 1970, mens den formelle skattesatsen for selskaper har falt betydelig i samme periode. Klassekampen viser to grafer opp mot hverandre som om den ene forklarer den andre. Det blir for enkelt.

For det første: En enkel sammenligning mellom investeringer og formell skattesats, uten å ta hensyn til andre forklaringer på endringer i investeringene, gir ikke svar på om det er en årsakssammenheng mellom skatt og investeringer. Mange andre faktorer vil naturligvis påvirke investeringene over et såpass kort tidsrom, for eksempel den generelle økonomiske situasjonen.

For det andre: Klassekampen tar bare for seg utviklingen i den formelle skattesatsen for selskaper, ikke den effektive. Før skattereformen i 1992 var den effektive skattesatsen for de fleste næringsinvesteringer betraktelig lavere enn den formelle skattesatsen fordi skattegrunnlaget var smalere. 1992-reformen ga oss lavere skattesats, men også et bredere og mer korrekt utformet skattegrunnlag. Den effektive beskatningen av en del typer næringsinvesteringer økte, og skatteinntektene fra selskaper vokste kraftig. Samtidig førte reformen til at mer av kapitalen ble fordelt dit den kastet mest av seg.

I årene fremover vil Norge stå foran store omstillinger. I Norge har vi allerede mange av de ressursene og den kunnskapen vi trenger for å finne nye næringer å satse på. Ikke minst har vi gjennom oljevirksomheten bygget opp kunnskap som kan utvikle gode og etterspurte produkter i andre deler av næringslivet. Men vi vi kan ikke regne med at oljevirksomheten vil være den samme vekstmotoren for resten av norsk økonomi som den har vært de siste årene. Derfor mener regjeringen vi må ha et skattesystem som oppmuntrer til at vi skaper mer, ikke skatter mer.

De siste årene har det norske skattesystemet blitt satt på prøve ved at flere sammenlignbare land, blant annet Sverige og Danmark, har senket selskapsskatten betydelig. Det gjorde det relativt sett mindre lønnsomt å investere i Norge. Dersom skattesatsene over tid er høyere enn i land som er relativt like på andre områder, er det fare for at mange investeringer ikke foretas i Norge. Jeg mener derfor at en skattereform var helt nødvendig. Jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget har blitt enige om å redusere selskapsskatten.

I Klassekampen blir det pekt på at skattefavoriseringen av bolig og annen fast eiendom kan føre til at for mye av kapitalen rettes inn mot boliginvesteringer fremfor andre investeringer. Det er jeg enig i. Dette er nettopp grunnen til at regjeringen har økt ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom, samtidig som det er innført en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler. Lavere formuesskattesats har også redusert den relative skattefavoriseringen av boliginvesteringer sammenlignet med andre investeringer. På samme måte vil lavere skatt på alminnelig inntekt, fra 27 prosent i 2015 til 23 prosent i 2018 når reformen er endelig innfaset, redusere skatteverdien av rentefradraget. Dermed reduseres også skattefavoriseringen av bolig innenfor inntektsbeskatningen.

Gjennom lavere skatter legger vi til rette for investeringer i nye vekstnæringer, nødvendig omstilling og nye arbeidsplasser.