SPU er ikke et politisk verktøy

Regjeringen har i årets fondsmelding foreslått å ikke åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investeres i unotert infrastruktur nå. Noen fremstiller slike investeringer nærmest som en gratis lunsj og påstår regjeringen har et politisk ønske om å hindre fondet fra å investere i klimatiltak (DN 5/4 og 10/4). Det er å snu saken på hodet.

Klimaspørsmål står sentralt både i det finansielle og etiske arbeidet med fondet. Norges Bank har klare forventninger til selskapenes klimaarbeid, og bidrar selv til bedre kunnskap, internasjonale standarder og rapportering på området. Fondet har betydelige investeringer i klimarelatert virksomhet gjennom det noterte markedet. Samtidig har banken solgt seg ut av mange selskaper på grunn av klimarisiko.

Som ansvarlig investor har SPU egne mandater for miljørelaterte investeringer på 30-60 milliarder kroner. Det er også flere klimakriterier i de etisk motiverte retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper. Disse er til dels nybrottsarbeid internasjonalt. Å antyde at klimaet ikke tas på alvor i forvaltningen, blir derfor urimelig.

Spørsmålet om fondet skal investeres i unotert infrastruktur handler derimot ikke om klima, men om hvilken risiko vi bør ta med det norske folks sparepenger. Unotert infrastruktur er alt fra flyplasser og kraftproduksjon til sykehus og fengsler. Slike investeringer er generelt mer komplekse og har et mer sammensatt risikobilde enn noterte investeringer.

Unotert infrastruktur er særlig utsatt for politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko. Andre lands myndigheter kan påvirke lønnsomheten i investeringene. Fondet vil også være en synlig eier som kan knyttes til potensielle konflikter om for eksempel utbygging av vannkraft. Dette er risiko som et åpent og politisk forankret statlig fond som vårt er ikke særlig godt egnet til å bære, sammenliknet med andre investorer.

Regjeringen legger nå opp til å øke aksjeandelen til 70 prosent. Det vil føre til at den samlede risikoen i fondet øker. Vi bør være varsomme med samtidig å utsette oss for nye typer risiko i det unoterte markedet.

I denne saken har flere miljøorganisasjoner tatt en ny rolle som investeringsrådgivere. De hevder at investeringer i unotert infrastruktur er særlig lønnsomme og at finanseksperter er samstemte om at SPU bør foreta slike investeringer. Det er en lite balansert fremstilling.

I finansmarkedene henger høy forventet avkastning nært sammen med høy risiko. Så lenge fondet investeres til moderat risiko kan vi ikke forvente tosifret avkastning, verken i det noterte eller unoterte markedet. En gruppe med internasjonale eksperter fant, på oppdrag fra Finansdepartementet, ikke grunnlag for å hevde at investeringer i unotert infrastruktur har høyere forventet avkastning eller lavere risiko enn tilsvarende noterte investeringer. Høringen av rapporten i desember 2015 viste at det var ulike syn, også blant finanseksperter, på om fondet bør gjøre slike investeringer.

Fondet skal trygge våre pensjoner og vår velferd gjennom avkastningen. Vi må være varsom med å gjøre fondet til et politisk verktøy ved å legge andre føringer på investeringene enn finansielle, slik som bidrag til det grønne skiftet eller utviklingsformål. På disse områdene bør politikken utøves gjennom statens mange andre virkemidler, som allerede brukes aktivt og målrettet. Føringer som svekker den finansielle avkastningen fra fondet svekker mulighetene til å trygge pensjonene og velferden.