Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

Med forbehold om endringer
under fremførelsen

Plansjer

Kjære alle sammen,

Jeg har blitt bedt om å snakke om den økonomiske situasjonen i forkant av årets lønnsoppgjør. Det gjør jeg gjerne.

Heldigvis kan jeg i år fortelle om en økonomi som er i bedring. Og det er ekstra hyggelig når vi har noen krevende år bak oss.

Oljeprisfallet i 2014 var et stort negativt sjokk for norsk økonomi. Inntektene fra eksport av olje og gass falt med drøyt 200 milliarder kroner fra 2013 til 2016.

Investeringene i petroleumsvirksomheten gikk ned med nesten 30 prosent. Nedgangen ble etterfulgt av lavere økonomiske vekst i fastlandsøkonomien og høyere arbeidsledighet.

Oljeprisnedgangen har vært krevende for mange. De som har mistet jobben og for deres familier. Mange har kjent utrygghet på kroppen.

Oljeprisnedgangen har også satt den økonomiske politikken på prøve.

Når veksten nå øker, arbeidsmarkedet er i bedring og flere kommer i kommer i jobb, viser det at den økonomiske politikken regjeringen har ført, har vært vellykket.

Over hele landet kommer ledige hender i arbeid. Bedriftene melder om optimisme og investeringslyst. De vil ansette flere.

Det er som Fremskrittspartiet alltid har sagt: Når folk kommer i jobb, går skatteinntektene opp og trygdeutgiftene ned. Vi får mer rom til å bygge landet videre. 

Men jobben er ikke gjort. Det skal lønne seg å jobbe, skape og investere i Norge.

Mer om det vil jeg komme tilbake til.

Nå peker pilene i riktig retning.

Denne figuren viser at stadig flere kommer i jobb. Veksten i sysselsettingen tok seg opp igjennom fjoråret. Mens veksten var svak i 2015 og 2016, viser nye tall fra nasjonalregnskapet at 2017 ble et langt bedre år.

29 000 flere personer var sysselsatt i 2017 enn i 2016.

Veksten i fastlandsøkonomien øker som nevnt. Oppgangen er bredt basert, med vekst i både privat forbruk og i investeringene.

Vi ser at både husholdninger og bedrifter er blitt mer optimistiske. Oljeinvesteringene faller langt mindre enn før, og de er ventet å stige fremover.

Vi anslår at verdiskapingen vil vokse med 2,5 prosent i år. Med det vil veksten være høyere enn den beregnede trendveksten i økonomien, noe som betyr at kapasitetsutnyttelsen øker.

Arbeidsledigheten fortsetter nedover. Både AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten er lavere enn for ett år siden.

AKU-ledigheten har avtatt betydelig fra toppen på 5 prosent sommeren 2016 og utgjorde 4,1 prosent av arbeidsstyrken i desember i fjor.

Samtidig er den registrerte ledigheten kommet ned på et lavt nivå. Det er fem år siden sist det var så få helt ledige personer som i januar.

Bruttoledigheten, som også inkluderer personer på arbeidsmarkedstiltak, har også gått ned det siste året.

Det er verdt å glede seg over.

Mange arbeidssøkere finner jobb etter kort tid, og antallet korttidsledige har gått ned. De siste tallene fra Nav viser at det har vært nedgang i alle varighetsgrupper inntil to år det siste året. Men det er fortsatt en økning i antall personer som har vært arbeidsledige i to år eller mer.

Arbeidsledighet er vanskelig for dem som rammes, og ekstra vanskelig er det når ledighetsperioden blir lang.

Regjeringens viktigste oppgave er å sørge for at flest mulig har en jobb å gå til.

Arbeidsmarkedstiltak utgjør en sentral del av innsatsen for å hjelpe arbeidsledige personer med å komme raskt tilbake i jobb.

I møte med svakere konjunkturer trappet vi derfor opp antallet tiltaksplasser. Når det nå går bedre i økonomien, og arbeidsmarkedet blir strammere, har vi lagt opp til at tiltaksnivået i 2018 er noe lavere enn det var i 2017. 

Men vi legger fortsatt opp til et høyt omfang av arbeidsmarkedstiltak, og langtidsledige er en prioritert gruppe.

Oppgangen i norsk økonomi understøttes av bedre tider ute. Det gjelder ikke minst i euroområdet, der veksten endelig har kommet opp etter finanskrisen for ti år siden.

Stemningsindikatorer peker i retning av fortsatt god økonomisk utvikling. Figuren til venstre viser at optimismen øker i europeisk næringsliv. Det er godt nytt, også for oss. 

Internasjonale prognosemakere har det siste året oppjustert utsiktene for veksten ute.

Selv om oppsvinget virker solid, illustrerer uroen i finansmarkedene den senere tid at det er usikkerhet om hvordan normaliseringen av pengepolitikken vil forløpe. I først omgang gjelder dette særlig USA.

Samtidig bidrar Brexit-forhandlingene og uklarhet rundt amerikansk handelspolitikk til usikkerhet om utsiktene.

Oljeprisen har også stor betydning for norsk økonomi.

Oljeprisen har økt betydelig siden i fjor sommer, som vi ser av figuren til høyre. Den ventes likevel ikke å komme tilbake til de høye nivåene vi så for noen år siden.

Den økonomiske politikken har bidratt til omslaget. Vi har redusert skatter og avgifter for å sette bedrifter i stand til å skape mer – ikke skatte mer. Vi har satt ned selskapsskatten til 23 prosent og redusert formueskatten.

Vi har hatt en tiltakspakke som har virket effektivt, ved å sette ledige hender i arbeid og løse viktige samfunnsoppgaver – som vedlikehold av veier og restaurering av skoler, sykehjem og sykehus.

Omslaget viser ikke minst at vi har støtdempere og institusjoner som tjener oss vel, også i økonomisk krevende tider.

Vi utnyttet vår finansielle styrke til å føre en ekspansiv finanspolitikk i møtet med økende arbeidsledighet. Norges Bank satte ned renten til det laveste nivået noensinne, og kronen svekket seg.

Samtidig har partene i arbeidslivet tatt ansvar i lønnsoppgjørene.

Det vil jeg berømme dere for.

Det at lønnsdannelsen så raskt tilpasset seg utfordringene i norsk økonomi, viser styrken av et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og også mellom partene og regjeringen.

Lavere lønnsvekst og svakere krone har bidratt til at konkurranseevnen for norsk næringsliv er blitt betydelig bedret siden før oljeprisfallet.

Her er det illustrert ved nedgangen i timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge sammenlignet med våre handelspartnere.

Som dere ser, er forskjellen mellom norske og utenlandske kostnader blitt mye mindre de siste årene.

Bedringen av konkurranseevnen bidrar til økt lønnsomhet og aktivitet i de delene av næringslivet som selger varer og tjenester til utlandet, men er også til hjelp for bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter i det norske markedet.

For norske lønnstakere betydde lavere lønnsvekst og økt vekst i konsumprisene at reallønningene i 2016 gikk ned.

Nedgangen kom etter en lang periode med høy vekst, og veksten i reallønningene i Norge har vært klart høyere enn i andre OECD-land siden årtusenskiftet.

Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet var årslønnsveksten i fjor på 2,3 prosent, og reallønnsveksten ble igjen positiv på 0,5 prosent.

Det er godt nytt for lønnstakerne.

Bedringen i konkurranseevnen har bidratt til at det igjen er tegn til oppgang i eksporten av varer utenom olje og gass, etter et markert fall i 2016.

Nedgangen var særlig knyttet til lavere aktivitet i internasjonal petroleumsvirksomhet, som norske leverandører eksporterer mye til.

Bedringen i konkurranseevnen har også bidratt til gode tider for turistnæringen. Flere turister kommer til Norge. Her er det illustrert ved antall utenlandske hotellovernattinger i Norge.

Med bedret konkurranseevne kan norske eksportører ta markedsandeler når etterspørselen fra eksportmarkedene igjen øker.

I Nasjonalbudsjettet anslo vi at eksporten av varer utenom olje og gass ville vokse fremover og at næringslivets investeringer ville ta seg opp.

Petroleumsinvesteringene ser ut til å øke fremover. Næringen selv skal ha en stor del av æren for at de har klart å snu en negativ utvikling.

Oljeselskapene har tilpasset seg lavere priser på en imponerende måte. De har effektivisert, gjort nye konseptvalg og reforhandlet kontrakter med leverandører.

Bedringen i konkurranseevnen hjelper også, og i den senere tid har norske leverandørbedrifter vunnet frem i konkurransen om leveranser til nye norske feltutbygginger.

En risikofaktor for den økonomiske utviklingen i Norge er utviklingen i boligpriser og gjeld.

Etter flere år med kraftig oppgang, har boligprisene falt det siste året. Nedgangen har vært mest markert i Oslo og enkelte andre store byer.

Korreksjonen i boligmarkedet har vært sunn og demmet opp for et kraftigere fall på et senere tidspunkt.

Samtidig har gjelden i husholdningene lenge steget mer enn inntektene. Norske husholdninger har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger deres disponible inntekt.

Det er blant de høyeste nivåene for husholdningsgjeld en kan observere både historisk og internasjonalt.

En høy gjeld kan være tung å bære, og mange husholdninger vil måtte stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle fortsette å falle over en lengre periode.

Det kan bremse oppgangen i norsk økonomi.

Det makroøkonomiske bildet tilsier likevel at risikoen for at fall i boligpriser utløser et kraftig tilbakeslag i økonomien på kort sikt, ikke synes stor.

Selv om veksten i norsk økonomi nå er på vei opp, står vi overfor betydelige utfordringer fremover. Vi mener den økonomiske politikken må bidra til et bærekraftig velferdssamfunn over tid. De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og offentlige finanser.

Nå er det flere trender som snur, som vist i denne figuren fra Perspektivmeldingen, som ble lagt frem i fjor:

• Oljeprisen har falt. Selv om den har tatt seg opp igjen, ventes den som sagt ikke å gå tilbake til gamle høyder. 
• Statens pensjonsfond utland vil ikke fortsette å vokse like raskt som i de siste tjue årene, og avkastningen anslås lavere enn før. 
• Samtidig fører en eldre befolkning til at en stadig mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt, mens utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester blir høyere.  
• Den siste tiden har vi også sett klare tegn til mer proteksjonisme. Det siste av disse trendbruddene kan vise seg å bli alvorlig for et lite land som oss.

Fremover vil det bli mindre til alle gode formål. Etter hvert blir veksten i utgiftene høyere enn veksten i inntektene.

Det betyr ikke at vi skal slutte å forbedre velferdstjenestene eller stoppe opp veibygging. Vi vil at vi fortsatt skal ha inntektssikring når jobben faller bort. Og vi vil ha gode helsetjenester når vi rammes av sykdom.

Det betyr at vi må finne nye måter å løse oppgavene på for å videreutvikle velferden og vi jobber mer og jobbe smartere for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Samtidig trenger vi nye jobber: For å få til det, må vi kunne handle med andre land, og vi må lykkes med å omstille oss når oljevirksomheten ikke lenger driver veksten i samme grad som før.

I økonomiske nedgangstider er det lett å skylde på urettferdig internasjonal konkurranse når mange mister jobben. Men vi vet at handel mellom land kan komme alle til gode.

Samtidig ser vi at flere land velger å skylde på handel når problemene tårner seg opp, og ute i verden er det nå enkelte land som diskuterer hvordan handelen kan begrenses med proteksjonistiske tiltak. 

Få land er så avhengige av handel som Norge. Proteksjonisme vil ramme Norge hardt. Fortsatt høy velstand i Norge er avhengig av at vi fortsatt kan handle med andre.

Vi har potensiale for å mobilisere flere ressurser i arbeidsmarkedet. Selv om sysselsettingsandelen har vært stabil det siste året, er den betydelig lavere enn for ti år siden.

Som vi ser av figuren, har nedgangen i sysselsettingsandelen vært størst i perioder med svak økonomisk utvikling, som i kjølvannet av finanskrisen og etter oljeprisfallet.

En aldrende arbeidsstyrke har også bidratt, og demografieffekter har anslagsvis bidratt til å trekke ned sysselsettingsandelen med mellom 0,1 og 0,2 prosentenheter hvert år de siste 10 årene.

I tillegg vet vi at det er færre unge som kombinerer arbeid og utdanning i dag enn for noen år siden.

I Nasjonalbudsjettet anslo vi at sysselsettingen vil vokse raskere enn befolkningen fremover, slik at sysselsettingsandelen kan ta seg noe opp igjen.

Det er likevel bekymringsfullt at andelen av de i yrkesaktiv alder som jobber er gått ned de siste ti årene.

Arbeidslivet er en unik arena for mestring og sosial kontakt. Det å ikke ha en jobb å gå til, er et stort tap for den enkelte. Det er dessuten bekymringsfullt for oss som samfunn.

Derfor inviterer vi i regjeringserklæringen til en inkluderingsdugnad. Vi må gjøre det lettere å delta i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne og de som har noen hull i CV-en.

Vi har også, som dere vet, satt ned sysselsettingsutvalget under ledelse av Steinar Holden. Utvalget vil gjøre et svært viktig arbeid.

Målet er å få analyser og forslag på bordet som kan få flere i jobb. Hvis vi får flere inn i sysselsetting, færre på deltid og sykefraværet ned, så vil det øke arbeidstilbudet og timeverkene. Her må vi sammen finne gode løsninger.

Den fremste årsaken til velstandsveksten vi har opplevd i Norge de siste hundre årene, er produktivitetsvekst: At vi får mer produksjon ut av innsatsfaktorene.

Muligheten til å produsere de samme varene og tjenestene med færre ressurser frigjør arbeidskraft og kapital som kan brukes til å produsere andre varer og tjenester.

Slik blir vi alle rikere.

I Norge har vi et høyt produktivitetsnivå, men det siste tiåret har veksten i produktiviteten vært klart svakere enn tidligere.

Det er en utvikling som må snus. Produktivitetsvekst betyr mye for velferden for fremtidige generasjoner.

Vekst i produktiviteten henger sammen med den teknologiske utviklingen. Denne utviklingen skaper store muligheter for norske arbeidsplasser, og mange norske bedrifter har utviklet verdensledende teknologi på enkeltområder.

For en liten åpen økonomi som vår, er det likevel teknologiutviklingen internasjonalt som er aller viktigst.

Vår oppgave er å nyttiggjøre oss teknologi fra utlandet. Vi må fange opp det som skjer på teknologifronten.

At vi har et høyt kunnskapsnivå som er tilpasset næringslivets behov, slik at vi kan ta til oss teknologiske nyvinninger, er avgjørende.

I møtet med automatisering og digitalisering er kompetansepolitikken viktig.

Nettopp evnen til å ta til oss ny teknologi er en av årsakene til at norske bedrifter kan hevde seg i konkurranse med andre land, selv om arbeidskraften er kostbar.

Vi kan konkurrere på kompetanse, selv om norske lønninger er høye.

Regjeringen vil derfor at Norge skal være ledende i å anvende nye digitale muligheter i alle sektorer.  

Som jeg har nevnt er det avgjørende at flere inkluderes i arbeidslivet, og at de som mister jobben, raskt kommer tilbake i nytt arbeid.

Kompetansetiltak og ordninger for inntektssikring må bidra til å åpne nye jobbmuligheter og lette overgangen til ny jobb.

Samtidig trenger vi et næringsliv som kan ta i bruk arbeidskraften og utvikle denne til å bli stadig mer effektiv.

Da må det også lønne seg å jobbe og investere. Derfor har Fremskrittspartiet alltid jobbet for å redusere skatter og avgifter for folk og bedrifter.

Det handler om at en familie skal få beholde mer av inntekten hver måned. Og at bedriftene skal få beholde mer av overskuddet til å investere i nye arbeidsplasser og skape mer – ikke pålegges å skatte mer.

Regjeringen har redusert skatter og avgifter år for år, og summerer seg nå til over 24 milliarder kroner. Vi skal fortsette å jobbe for at skatter og avgifter skal videre ned for vanlige folk.

Alt dette kan hjelpe oss å bruke arbeidskraften bedre og øke produktiviteten.

Olje og gass vil være svært viktig for Norge i lang tid fremover. Det norske oljeeventyret er ikke over.

Men næringen vil ikke bidra like mye til veksten i norsk økonomi som før.

Derfor er det viktig at vi lykkes med å omstille norsk økonomi til en ny situasjon der vi likner mer på andre vestlige økonomier uten olje- og gassressurser.

Den omstillingen som kommer fremover, er ikke et engangsløft. Det er en motor som gires opp hvert eneste år i årene fremover, fordi vi ønsker å beholde samfunnet like godt som det er i dag.

Og vi har gode muligheter for å klare omstillingen.

Leverandørindustrien har bygget opp en kompetanse som er sterkt etterspurt også internasjonalt, og som har gitt store eksportinntekter.

Mange arbeidstakere er svært godt kvalifiserte, også til arbeid i andre næringer.

Teknologi fra oljebransjen er også tatt i bruk innen blant annet helsesektoren, transport, miljø og fornybar energi.

Når vi nå går bedre økonomiske tider i møte, må innfasingen av oljepenger over statsbudsjettet tilpasses.

Da unngår vi å legge press på kronekursen og undergrave den positive utviklingen i næringslivet.

Bedret konkurranseevne gir et viktig bidrag i de omstillingene norsk økonomi må gjennom i årene som kommer, men det er også viktig hvordan vi bruker pengene over statsbudsjettet. For å møte utfordringene må vi prioritere tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien, og vi må bruke pengene i offentlig sektor smartere.

For Fremskrittspartiet har det alltid vært viktig å forvalte skattebetalernes penger på en klok og fornuftig måte – for å få mer ut av hver krone.

Regjeringen har iverksatt flere store reformer for økt produktivitet og effektivitet i både offentlig og privat sektor.

Disse reformene styrker konkurranseevnen for næringslivet, de gir et bedre offentlig tjenestetilbud til både bedrifter og folk, og de frigjør hvert år midler på statsbudsjettet som vi kan bruke til å utføre viktige samfunnsoppgaver.

Samtidig har vi prioritert vekstfremmende skattelettelser og samferdsel, forskning og utdanning. Det fortsetter vi med i budsjettet for 2018.

Jeg avslutter med å ønske dere lykke til med det kommende oppgjøret og takke for oppmerksomheten!