Finansministerens innledning i høringen om SSB, 10 januar 2018

 

Det er mitt ansvar overfor Stortinget at SSB ivaretar dette samfunnsoppdraget. Jeg har sett frem til denne anledningen til å redegjøre om håndteringen av saken.

Christine Meyer har i ettertid sagt at saken, som ledet til at hun valgte å trekke seg, bl.a. er et spørsmål om SSBs faglige uavhengighet.

La meg slå fast én ting: Departementet har ikke utfordret eller overskredet grensen for SSBs faglige uavhengighet.

Den faglige uavhengigheten følger av statistikkloven og gjelder forsknings- og statistikkfaglige spørsmål, dvs. statistiske metoder, standarder og om innholdet i og tidsplanen for offentliggjøring av statistikk og selvsagt resultatene av statistikken og forskningen.

Hvilke områder det skal utarbeides statistikk for, er delegert til SSB fra Finansdepartementet. Delegasjonen gir ikke SSB uavhengighet fra departementet, og fritar heller ikke meg fra det konstitusjonelle ansvaret for hvordan SSB utøver den delegerte myndigheten. Departementet kan instruere SSB om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves og i tillegg instruere i administrative spørsmål.

Departementet er, og har under skiftende regjeringer vært, tilbakeholden med å detaljstyre byrået, nettopp for å gi SSB stor grad av selvstendighet. Modellutvikling blir i hovedsak styrt gjennom egne kontrakter. Det er likevel ikke noe i veien for at departementet kan ha synspunkter på – og også instruere SSB om – prioriteringen av forskningsfelt og organiseringen av avdelingene i SSB hvis vi ser at utviklingen går i feil retning.

SSB må moderniseres og videreutvikles. Det var en del av oppdraget til Meyer da hun ble ansatt. Og la meg understreke at flere av prosessene hun satte i gang, var nødvendige og riktige og hadde departementets støtte.

Men omstilling må skje i

- riktig retning

- riktig rekkefølge

- og i riktig tempo.

 

Regjeringen satte ned statistikklovutvalget for å gå grundig igjennom SSBs oppgaver, blant annet forskningsvirksomheten. Meyer var ivrig etter å gjøre endringer, men når et offentlig utvalg hadde fått et så tydelig oppdrag, var det naturlig for SSB å avvente utvalgets innstilling, og i hvert fall ikke rett i forkant sette i gang organisatoriske endringer som ville endre virksomhetens karakter og innhold.

Det kan se ut til at Meyer hadde en annen oppfatning av samfunnsoppdraget enn det vi som eier hadde, og det mange brukere av SSB hadde. Spesielt ble utvikling og bruk av økonomiske analysemodeller nedprioritert i den kursen som ble staket ut.

i) For det første ble erfaring med økonomiske modeller tillagt liten vekt i utvelgelsen av forskere som fikk være med videre.

ii) For det andre var ikke modeller beskrevet som en fremtidig arbeidsoppgaver for forskerne.

iii) Og for det tredje ble det tydelig for hver og en av dem at det var internasjonal publisering som nå skulle gjelde.

Etter min vurdering ville en slik omlegging innebære betydelig risiko for at SSB ikke lenger kunne ivareta viktige deler av samfunnsoppdraget. 

Mangeårig SSB-forsker og leder for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Ådne Cappelen, sa det slik i Finansavisen:

«Med halvert stab skal vi betjene Finansdepartementet og TBU, lage makroprognoser og i tillegg publisere mer på nivå 2. Det går ikke».

Komiteen har stilt spørsmål om hvordan vi har styrt SSB. Jeg oppfatter egentlig at komiteen har forsøkt å stille to spørsmål samtidig: Har vi styrt for mye? Og har vi styrt for lite?

Styringen av SSB skjer skriftlig og tar utgangspunkt i departementets budsjettproposisjon og Stortingets behandling av denne. De sentrale dokumentene er tildelingsbrevet fra departementet, og referatene fra årsrapportmøtet og halvårsmøtet.

I tillegg er det mer uformelle møter og samtaler. Mange samtaler. Hvor departementet lytter, veileder og bidrar til å finne løsninger slik at måloppnåelsen blir best mulig. Slik har det vært under tidligere regjeringer, slik er det under andre departementer, og slik ønsker vi at det skal være. Men det er avgjørende at etatsledere forstår hierarkiet i styringsdialogen. Uformelle samtaler er et supplement, men vil aldri være noen erstatning for eller oppheve den formelle styringen.

Departementet har ikke endret oppfatning eller trukket sin støtte som følge ekstern motstand og støy, slik Meyer har hevdet.

• I tildelingsbrevene for 2016 og 2017 – og for 2018 – skrev vi at forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi.
• Vi reiste gjentatte ganger gjennom fjoråret spørsmål ved om samfunnsoppdraget kunne ivaretas. Det må ses som advarsler mot å gjøre store endringer.
• Vi har advart mot endringer som foregriper statistikklovutvalgets tilrådinger. Flere ganger.
• Vi har presisert at SSB må sikre kvaliteten på leveranser til Stortinget og departementene, og at arbeidet med modeller ikke må svekkes som følge av eventuelle omorganiseringer.

Alt dette har vi dokumentert.

Som leder for SSB kan du ikke se bort fra slike tydelige styringssignaler fra eierdepartementet.

I fjor høst iverksatte Meyer likevel det vi hadde advart mot.

Tilliten til Meyer som leder ble trukket i tvil av sentrale samfunnsaktører. Det kom omfattende kritikk og spørsmål fra partene i arbeidslivet, fra fremtredende økonomer, fra ansatte, fra pressen og også fra Stortinget.

Det ble nødvendig å kalle inn Meyer til et møte med meg. Og la meg gjøre det helt klart: På dette tidspunktet var min hensikt å finne en løsning sammen med Meyer. Slik at vi kunne roe situasjonen ned.

Men gjennom samtalene mine med henne ble jeg dessverre bare mer urolig. Jeg fikk et inntrykk av at hun ikke helt forsto alvoret i situasjonen.

Som jeg har redegjort for tidligere i svar til komiteen, kom Meyer med enkelte forslag i møtene med meg, men ingen handlet om å justere kursen. Det var dessuten vanskelig å feste lit til om forslagene var gjennomtenkte. Hun motsatte seg i det første møtet å sette omstillingen i forskningsavdelingen på hold – deretter snudde hun helt og ville sette den på hold svært lenge – så snudde hun tilbake igjen og advarte mot å sette den på hold lenge.

Jeg vurderte situasjonen grundig, og jeg brukte nødvendig tid. I vårt andre møte spurte jeg hvorfor hun hadde oversett advarslene. Og vi snakket om hva som skulle til for å samle SSB og gjenopprette tilliten i allmenheten. Hun har selv beskrevet møtet som ubehagelig, og det forstår jeg.

I den situasjonen vi sto, hvor det kom kritikk fra flere kanter, ga møtene et inntrykk av en leder som ikke visste hvordan hun skulle fylle sin rolle eller håndtere situasjonen.

Hun blandet også sammen politikk og fag. I samtalene ønsket hun å snakke om innvandring, noe jeg mente ikke var relevant.

Etter to lange møter, ble det klart for meg at jeg i realiteten hadde to valg: Å håpe at Meyer ville finne ut av det, eller si at jeg ikke lenger hadde tillit til at hun kunne lede SSB videre på en måte som ga tilstrekkelig trygghet for leveransene, var samlende for organisasjonen og kunne gjenopprette tilliten til SSB i allmenheten.

Det er som sagt mitt ansvar overfor Stortinget at SSB leverer i tråd med sitt samfunnsoppdrag og de konkrete bestillingene fra departementet. Jeg hadde ikke tatt det ansvaret på alvor hvis jeg lukket øynene for det som i stadig større grad fremsto som tydelig for meg: Jeg hadde ikke lenger tillit til at Meyer var riktig person til å lede SSB fremover.

Noen få timer etter at Meyer ble gjort kjent med at hun ikke lenge hadde tillit, tok hun kontakt gjennom sin advokat og varslet at hun hadde til hensikt å trekke seg. Hun valgte selv å gå, og det mener jeg var et riktig valg der vi sto.

Det er leit at vi kom i denne situasjonen.

Nå vil vi avvente statistikklovutvalget og så stake ut en kurs som gjør at SSB kan gå videre som en nøytral og moderne samfunnsnyttig institusjon.