Finansministerens innlegg på konferanse om sosial bærekraft og ulikhet

Med forbehold om
endringer under fremførelsen

 

Ulikhet og fordeling er viktig for livene til mange enkeltmennesker.

Derfor må vi forstå sammenehengene bak.

Da trenger vi også et godt faktagrunnlag.

Her kan vi heldigvis høste fra arbeidet til mange forskere, og noen av dem er med oss her i dag. Det er jeg glad for.

I especially want to thank our foreign guest, Branko Milanovic, who has taken time to participate here today.

I Norge har vi mange ordninger som motvirker ulikhet.

Skatter og overføringer reduserer ulikheten betraktelig. Omfordelingen øker ytterligere dersom vi tar med verdien av de tjenestene den enkelte mottar.

Ordningene omfordeler også innenfor den enkeltes liv. Som yrkesaktive bidrar vi til fellesskapet. Mens vi er under utdanning og etter at vi har forlatt arbeidslivet, bidrar fellesskapet til oss.

Som statsministeren understreket, kommer Norge godt ut av internasjonale sammenlikninger av vanlige mål på ulikhet.

Vi kommer også godt ut når vi ser på inntektsnivå og levestandard.

Jeg vil minne om at inntektsnivå og inntektsfordeling bestemmes i de samme markedene og av de samme mekanismene. For eksempel er samspillet mellom teknologiske muligher og kompetansen i befolkningen viktig både for hvor mye vi kan produsere og for hvordan resultatet fordeles.

Vi kan ikke se på fordeling av inntekt og levekår uten samtidig å se på hvor inntektene kommer fra.

Det er viktig at vi ikke reduserer debatten om ulikhet til et spørsmål om omfordeling gjennom skatter og overføringer. På sikt er utdanning, arbeid og sosial og demokratisk deltagelse grunnleggende både for likhet og levestandard.

Derfor mener vi at en viktig del av svaret på spørsmål om ulikhet må være en god skole for alle, og at vi inkluderer flere i samfunnet gjennom jobb og deltagelse. Slik hindrer vi utenforskap og sørger for at flest mulig bidrar til felleskapet.

Utdanning er spesielt viktig. Utdanning gir den enkelte muligheter og varig utjevning av sosiale forskjeller.

Arbeid gir inntekt for den enkelte og skaper velferd for samfunnet.

Sosial og demokratisk deltagelse bygger felleskap og tillit mellom alle som bor i Norge.

Nyskaping og gradvis omstilling er nødvendig, mens store økonomiske omveltninger kan skade. I kjølvannet av den internasjonale finanskrisen har vi sett mange eksempler på dette. Erfaringene fra vår egen finanskrise tidlig på 1990-tallet gir også klare advarsler. De fødselskullene som var på vei inn i arbeidsmarkedet da krisen var på det sterkeste slet mer enn kullene før og etter. Det kan også ha påvirket inntektene på lengre sikt.

Erfaringene illustrerer at det også i et fordelingsperspektiv er viktig å verne om de grunnleggende betingelsene for økonomisk vekst og stabilitet:
En troverdig pengepolitikk, bærekraftige statsfinanser og solide banker.
For å styrke vår evne til å skape inntekter, må skattesystemet bidra til nyskaping, innsats og effektiv ressursbruk. Overføringsordningene skal være sikkerhetsnett, men må utformes slik at de ikke legger hindringer i veien for deltakelse i arbeidslivet.

En god politikk for levekår og fordeling må dermed spenne vidt: fra utdanning, inkludering og arbeid, til vekst, effektiv bruk av våre ressurser og makroøkonomisk stabilitet.