Åpningsinnlegg på Hvitvaskingskonferansen 2019

Sjekkes mot framføring.

Aller først vil jeg takke for muligheten til å få snakke på Hvitvaskingskonferansen. Jeg har forstått det slik at konferansen nærmer seg å bli Finans Norges største arrangement. Dette gjør det ekstra interessant for meg å kunne få komme hit og si noen ord.

Vi er i en tid der arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering står høyere på den internasjonale agendaen enn noensinne. Størrelsen på dette arrangementet er en indikasjon på det.

Jeg vil derfor innlede med å si noen ord om hvorfor bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er viktig for meg.

Kriminalitet skal ikke lønne seg. Og er det én ting vi vet, så er det at kriminelle vil tjene penger. Profittmotivert kriminalitet hviler på et ønske om å tjene penger. Da har vi som samfunn et ansvar for å gjøre det vanskeligere.

På samme måte har vi et ansvar for å forhindre at terrorister får finansiere terrorhandlinger. Terrorhandlinger må finansieres på ett eller annet vis. Strupes finansieringen, kan vi unngå terrorhandlinger.

Som finansminister har jeg også et overordnet ansvar for myndighetenes arbeid for finansiell stabilitet i Norge. Dersom finanssystemet misbrukes av kriminelle og terrorister, kan det oppstå alvorlige forstyrrelser som kan true den finansielle stabiliteten. Dette er forhold både det internasjonale pengefondet, IMF, og andre aktører har rettet oppmerksomheten mot den senere tiden.

Og det er nettopp Norges rolle i å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet jeg vil snakke om. Hvilken rolle spiller vi i verden?

Som noen av dere kanskje er kjent med, strekker antihvitvaskingsarbeidet i Norge seg tilbake til slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Internasjonale konvensjoner ble fremforhandlet og signert. «Financial Action Task Force», kanskje bedre kjent som «FATF», ble opprettet i 1989, og Norge sluttet seg til i 1991. Siden er det også kommet flere EU-direktiver.

Parallelt med utviklingen av det internasjonale antihvitvaskingsarbeidet, har verdensøkonomien blitt mer globalisert. Det handles mer over landegrensene, og pengestrømmene går raskere og enklere enn tidligere.

Norge har en liten, åpen økonomi, og vi er et rikt land. Å ta del i den internasjonale økonomien gir store muligheter. Det medfører samtidig et stort ansvar. Vi må være bevisste dette ansvaret.

Tilliten til norsk økonomi og det norske finanssystemet er avgjørende for mulighetene våre internasjonalt. Vi må for all del ikke havne i en situasjon der transaksjoner fra Norge møtes med mistenksomhet.

Å gjennomføre de internasjonale standardene som finnes, slik som FATFs anbefalinger, er derfor grunnleggende. Det er vår oppgave som nasjonale myndigheter. Et eksempel er at regelverket vårt er utformet ut fra de forventningene det internasjonale samfunnet stiller.

Det hjelper ikke at Norge er et lite land. Det hjelper ikke at vi ikke er et internasjonalt finanssentrum. Det hjelper ikke at vi har relativt lite kriminalitet.

Vi kan ikke melde oss ut av det internasjonale samfunnet. Vi må ta vår del av ansvaret.

Norge er, som nevnt, medlem av FATF. Der bidrar vi aktivt til et lite land å være.  Selv hadde jeg gleden av å være med på å fornye og oppdatere FATFs mandat på et møte i Washington denne våren.

Vi følger også med og engasjerer oss i utviklingen på europeisk nivå, inkludert i EU.

Dere har sikkert hørt det mange ganger før, men det er tydelig at vi ikke kan slå oss til ro her i Norge. Selv om ny hvitvaskingslov trådte i kraft så sent som i fjor, vet vi at EUs femte hvitvaskingsdirektiv krever ytterligere endringer. EU-kommisjonen har også flere ganger signalisert et ønske om gjøre mer for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. EU-rådet har også vist vilje til å vurdere ytterligere reformer.

I FATF er det løpende oppdateringer av anbefalingene.

Senest i juni ble en pakke med endringer på området for virtuell valuta ferdigstilt. Rett før sommeren lanserte imidlertid Facebook planer om en global valuta kalt «Libra». Etter plenumsmøtet i oktober er det derfor signalisert at FATF skal se nærmere på globale såkalte «stablecoins». Altså valutaer som tar mål av seg å bli et globalt betalingsmiddel på tvers av landegrenser.

Vi på myndighetssiden har ansvar for mer enn bare å vedta riktig regelverk. FATF-rapporten om Norge fra 2014 pekte på en rekke områder der vi ikke leverte slik vi burde. Dette er selvfølgelig negativt i seg selv. Men, jeg vil også benytte anledningen til å understreke at vi må være bevisste hvordan dette rammer dere i privat sektor.

Hva internasjonale organer sier om Norge, kan få betydning for hvordan vi blir møtt ute. Det er ikke alle som har jevnlig økonomisk kontakt med utenlandske motparter selv. Men mange av de vi handler med her i Norge, har nær kontakt med utenlandske aktører. Svikter tilliten ett sted, kan det raskt få negative konsekvenser for mange. Vi må ikke undervurdere faren for smittevirkninger og kjedereaksjoner.

Det siste året har FATF kommet tilbake til Norge for å se hvordan vi gjør det sammenlignet med i 2014. Det offisielle svaret kommer om noen uker, og jeg kan ikke si mer enn at det er tatt flere viktige steg her til lands i tiden som er gått.

Særlig aktuelt i disse tider er innsatsen på tilsynsområdet.

Finanstilsynet har tatt vesentlige grep de siste årene. Det fortjener skryt. På bakgrunn av de mange sakene om europeiske bankers ujevne etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, er det tydelig at det er nødvendig med et engasjert tilsyn.

Jeg har særlig merket meg at det er ilagt flere overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsregelverket det siste året.

Det illustrerer både at Finanstilsynet har vilje til å ta i bruk hjemlene de ble gitt i fjor, men også at det er betydelig forbedringspotensial i deler av privat sektor. Dette ønsker jeg å si noen ord om nå.

Det er ikke til å legge skjul på at offentligheten de siste årene har fått øynene opp for hvordan hvitvaskingsregelverket er blitt anvendt i privat sektor. Selv om det de siste 6-7 årene har blitt ilagt en rekke ulike bøter rundt omkring i verden som følge av brudd på reglene, er det først de siste to årene hvitvasking for alvor har kommet høyt opp på agendaen.

Jeg har registrert at norsk finansnæring legger ned en betydelig innsats på dette området. Mitt inntrykk er også at innsatsen er skjerpet de siste årene. Det er jeg glad for. Igjen – størrelsen på denne konferansen indikerer at arbeidet tas på alvor.

Det er dere i privat sektor som har kontakten med kundene. Som ser hvordan tjenestene deres brukes. Dere har derfor en avgjørende rolle i å beskytte det finansielle systemet mot misbruk, og å legge til rette for senere etterforskning av mulige lovbrudd.

Deres innsats er fundamentet for systemet som er bygget opp rundt rapporteringsplikten og de finansielle etterretningsenhetene. Uten solid etterlevelse i privat sektor, svekkes vi alle sammen.

Det er samtidig viktig at medieoppmerksomhet om mangelfull etterlevelse ikke gjør at pendelen svinger for langt den andre veien. Vi må passe på at det ikke blir en fryktkultur, der regelverket blir brukt strengere enn det skal. Det kan også gi uheldige utslag.

Et eksempel er at det generelt stilles for strenge krav til legitimasjonsdokumentene når kunder skal identifisere seg. Dette kan utfordre folks tilgang på grunnleggende finansielle tjenester, gjerne kalt «finansiell inkludering». Mangel på finansiell inkludering har ikke vært et utbredt problem i Norge. Vi må være oppmerksomme på at det heller ikke skal bli et problem i fremtiden. Svært mange har BankID og bruker nettbank og mobilbank, men ikke alle.

Et annet eksempel kan være overrapportering fordi man ønsker å vise at man tar arbeidet på alvor. Blir konsekvensen at Enheten for finansiell etterretning ved ØKOKRIM blir nedlesset i rapporter av dårlig kvalitet, blir ikke arbeidet effektivt.

Regelverket må heller ikke i unødvendig grad hemme legitim virksomhet. Finansdepartementet ga i proposisjonen til ny hvitvaskingslov klart uttrykk for at en risikobasert tilnærming krever i utgangspunktet at risiko håndteres, ikke elimineres.

Man må med andre ord ha flere tanker i hodet på én gang. Det er ingen tvil om at det kan være krevende i dagens mediebilde.

Disse problemstillingene har jeg også tatt opp med mine nordiske kollegaer og på EU-nivå. Blant annet har jeg sendt et brev til den finske finansministeren – Finland innehar som kjent presidentskapet i EU-rådet.

Før jeg avslutter, vil jeg også si noen ord om behovet for å sikre at vi drar i samme retning. Vi har et felles ansvar, med ulike oppgaver, for å bidra til å motvirke, avdekke og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Ressursene må balanseres på tvers av offentlig og privat sektor, slik at systemet fungerer effektivt.

Det er ingen som er uenig i at hvitvasking og terrorfinansiering bidrar til samfunnsskadelig aktivitet. Hvitvasking og terrorfinansiering må motvirkes og bekjempes.

Vi har heldigvis et godt utgangspunkt for videre samarbeid på dette området.

Et første kontaktpunkt er arbeidet med nytt regelverk og ny veiledning. Menings- og kunnskapsutveksling er helt sentralt for å få et godt rammeverk. Det betyr ikke at vi alltid kan være enige. Det er naturlig – vi har ulike roller. Helt fornøyd blir man sjelden, og det vil nesten alltid være forbedringspotensial.

Rolleforståelse er også et nøkkelord – vi må unngå at det skapes uklarhet om hvilke roller myndighetene har, sammenlignet med rollen privat sektor har. Etterspørselen etter veiledning fra offentlige myndigheter kan virke umettelig. Vi lager imidlertid generelle regler for alle aktører. Vi kan ikke havne i en situasjon hvor det ligger en forventning om forhåndsavklaring av nærmest alle grensetilfeller og detaljer. Ansvaret for å innrette seg ligger hos den enkelte aktør.

Vi bør imidlertid strekke oss fra begge hold, for å legge til rette for samhandling og samarbeid.

Et konkret punkt som jeg synes det er verdt å nevne i denne forbindelse, er at Finans Norge deltar i Kontaktforum for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Kontaktforum ble nedsatt av regjeringen i 2015, og samler de sentrale myndighetene i antihvitvaskingsarbeidet. Her er det lagt til rette for at innsatsen vår koordineres og informasjonsutveksling lettes. Finans Norges stemme gir nyttige perspektiver i forumet.

Det er dessuten vanskelig ikke å skryte litt ekstra av arrangementet her i dag. Med faglige, men også sosiale, arenaer som Hvitvaskingskonferansen skapes en møteplass for aktørene i dette samarbeidet. Dette kan gi grobunn for fremtidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Vi må også være åpne for at det kan etableres flere og andre samarbeidsarenaer mellom offentlig og privat sektor.

Før jeg avslutter vil jeg igjen berømme Finans Norge, Finanstilsynet og ØKOKRIM for arrangementet. Antallet deltakere og bredden i involverte bedrifter og etater, viser at hvitvasking og terrorfinansiering tas på største alvor.

Det viser også at vi alle sammen er del av arbeidet. At vi må jobbe sammen. For å vri litt på en klassisk ordvending: Ingen kan gjøre alt, men vi må alle gjøre vår del.

Takk for meg.