Derfor må offentlig sektor effektiviseres

Noe av det viktigste vi som politikere gjør er å legge til rette for en bærekraftig velferdsstat, som sikrer et sikkerhetsnett for fremtidige generasjoner. Det kan vi ikke løse ved å følge Arbeiderpartiets løsningsforslag om å kreve inn mer skatter og avgifter fra arbeidsfolk. Vi må se på hvordan offentlig sektor kan løse sine oppgaver bedre og billigere.

Norsk økonomi beveger seg inn i en normalsituasjon. Den lenge varslede eldrebølgen er rett rundt hjørnet. Inntektene fra det oljeeventyret i Nordsjøen vil også avta. Det betyr økte utgifter til varme hender, men samtidig færre inntekter fra norsk sokkel til statskassa. Vår økonomiske virkelighet er i ferd med å forandre seg, og vi begynner å ligne mer på andre land. Vi som politikere må derfor prioritere mer målrettet enn tidligere. Der vi tidligere så opp mot en blå himmel, ser vi nå mørkere skyer i horisonten.

At folk lever lenger er selvsagt bra, og gledelig. Men det betyr også økte kostnader til pleie- og omsorgstjenester. Skal vi sikre at kommende generasjoner får de samme velferdsgodene vi i dag tar for gitt, må vi redusere offentlige utgifter.

Regjeringen har satt i verk en rekke høyst nødvendige reformer i offentlig sektor. Vi må kutte i overflødig byråkrati, og løse oppgaver på en smartere måte. Alternativet er økte skatter og avgifter for folk flest. Derfor har regjeringen innført avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).

Det betyr at vi stiller krav til at alle statlige etater skal redusere driftsutgiftene sine med beskjedne 0,5 prosent hvert år. Når man hører hvor forferdelig rødgrønne politikere snakker om dette, kan man begynne å lure. Effektivisering er hverdagen for alle som jobber i privat næringsliv eller i organisasjonslivet. Der er effektiviseringskravet gjerne enda større.

Et effektiviseringskrav på 0,5 prosent i året, til alle departementer, direktorater og etater, er både mildt og forutsigbart. Men fordi det gjelder mange, blir den samlede økonomiske gevinsten ganske høy: 1,7 milliarder kroner i året. Det tilsvarer for eksempel over 1300 sykehjemsplasser eller rundt 1500 politistillinger, og vi bruker også disse pengene på politiske satsinger som gjør at det blir flere ansatte i sykehusene og flere politifolk.

Det blir en smule overdrevet når Ap-leder Jonas Gahr Støre på konferanse med sin største sponsor, LO, kaller en effektivisering av offentlig sektor på 0,5 prosent for et feigt ostehøvelkutt. Jeg er uenig med ham.

Jeg mener vi skal ha respekt for skattebetalernes penger, og hvordan vi bruker dem. Vi må stille krav om at offentlig sektor skal forvalte folks skattekroner på en best mulig måte.

Fengselskøene blir ikke lenger av om domstolene må effektivisere med 0,5 prosent, slik Støre har hevdet i media. Det er kun en avsporing av debatten om hvilken velferdsstat vi vil gi våre barn og de neste generasjonene.

Jeg har, i motsetning til Støre, tillit til at statlige virksomheter klarer å prioritere og løse sine oppgaver på en god måte. Selv om det er krevende å effektivisere, så må alle som forvalter skattebetalernes penger hele tiden spørre: Kan vi jobbe smartere? Må vi bruke så mye penger på akkurat dette? Staten må også bidra til omstilling.

Ekstra rart blir det når Gahr Støre taler med to tunger. Det han omtaler som ostehøvelkutt, støtter han og Arbeiderpartiet i eget forslag til statsbudsjett, og vel så det. Ap kutter også 1,8 milliarder kroner i konsulentbruk i staten som vil gå ut over digitaliseringsprosjekter som moderniseringen av NAV og kvalitetssikring av vei- og jernbaneprosjekter som kan gi budsjettoverskridelser på store investeringer. Skal vi følge Støres egen karakterisering av regjeringens politikk, bruker han ikke selv ostehøvel på offentlig sektor men hekkesaks.

I stedet for å være med å reformere og effektivisere offentlig sektor, er Jonas Gahr Støre mer opptatt av å kritisere regjeringens forslag. Enten det er å redusere antall kemnerkontor eller redusere antall skattebyråkrater. Til og med opprettelsen av Nye Veier, som bygger veier 20 prosent billigere og flere år raskere enn Statens Vegvesen, har Ap vært skeptisk til.

Arbeiderpartiets svar er i kjent stil økte skatter og avgifter til folk flest. Siden FrP kom i regjering har en vanlig familie betalt mindre skatt hvert år. Til neste år vil en vanlig familie 9000 kroner mindre i skatt sammenlignet med da vi tok over. Resultatet av Aps politikk er at de må betale mer.