Egen pensjonskonto

Sjekkes mot
fremføring.

Takk for invitasjonen til å komme og snakke om egen pensjonskonto.

Dette er et tema som mange er opptatt av. Lovreglene om egen pensjonskonto er vedtatt, og departementet jobber nå sammen med finansnæringen og arbeidslivets parter for å forberede innføringen av reglene. Dette skal jeg komme tilbake til.

Først vil jeg si noen ord om hvordan privat tjenestepensjon har utviklet seg, og hvilke konsekvenser dette har for arbeidstakerne.

Pensjon er et område som er i stadig utvikling. Både i folketrygden, i offentlig tjenestepensjon og i privat tjenestepensjon har det skjedd store forandringer over de siste årene.

Over tid har mange bedrifter i privat sektor erstattet sine ytelsesordninger med innskuddsordninger, og nye bedrifter velger oftest innskuddspensjon for sine ansatte.

1,4 millioner nordmenn har i dag en innskuddsordning. Det er derfor viktig at innskuddsordningene fungerer godt, slik at arbeidstakerne får mest mulig pensjon for hver sparte krone.

Med innskuddsordninger har arbeidstaker har fått større ansvar for egen pensjon.

Overgangen til innskuddspensjon har ført til at det ikke lenger er leverandører og arbeidsgivere som må bære risikoen for verdiutviklingen av pensjonsmidlene.

Det er i all hovedsak arbeidstaker som bærer denne risikoen nå.

Arbeidstaker har også et større ansvar for kostnader enn i ytelsesordningene. Når arbeidstakere slutter i en bedrift med innskuddsordning, overtar de selv ansvaret for kostnader til forvaltning av sin opptjente pensjonskapital.

Dette er nytt i forhold til ytelsesordninger, der arbeidstakerne fikk en ferdig betalt fripolise når de sluttet i bedriften.

Til gjengjeld har arbeidstaker i innskuddsordninger større mulighet til å ta stilling til og påvirke forvaltningen av pensjonsmidlene.

Arbeidet med egen pensjonskonto hadde sitt utspring i lønnsoppgjøret i 2016.

Det var et ønske fra arbeidstakerne om et lovarbeid for å modernisere pensjonsordningene i privat sektor.

De ønsket blant annet en vurdering av om arbeidstaker selv kunne ha en personlig pensjonskonto hos en leverandør valgt av arbeidstaker.

Finansdepartementet satte derfor ned en arbeidsgruppe som utredet alternative modeller for egen pensjonskonto. Partene var positive til å gå videre med dette.

Etter en høringsrunde la regjeringen i desember 2018 fram et lovforslag om egen pensjonskonto. Loven ble vedtatt av Stortinget i vår.

Jeg vil nå si litt om hovedtrekkene og de viktigste hensynene bak ordningen med egen pensjonskonto.

Egen pensjonskonto innebærer at pensjonsmidler fra tidligere arbeidsforhold skal samles på den pensjonskontoen arbeidstaker har i sitt nåværende arbeidsforhold.

Arbeidstakernes tidligere opptjente pensjonskapital skal altså forvaltes sammen med deres aktive pensjonsopptjening.

Målet er å få en mer effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital.

Arbeidstakere i dag må regne med å bytte jobb flere ganger i løpet av sitt yrkesliv. Med flere arbeidsforhold risikerer folk å betale mer enn de behøver, fordi de forvalter pensjonsmidlene sine i flere små pensjonskapitalbevis.

Tall fra Finans Norge viser at det nå er mer enn 100 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis. Når midlene i større grad samles, kan en dra nytte av eventuelle stordriftsfordeler i kapitalforvaltningen og få ned forvaltnings- og administrasjonskostnadene.

Dette gir mer pensjon for hver sparte krone.

Vi vet at arbeidstakerne i tiden fremover får større ansvar for egen pensjon. Men vi vet også at kunnskapen om pensjon generelt er liten, og at interessen i hvert fall blant yngre arbeidstakere er liten.

Dette er noe av bakgrunnen for at pensjonsmidlene skal samles dersom ikke arbeidstakerne aktivt velger noe annet.

Arbeidstakere som ikke ønsker eller har interesse av å ta stilling til om midlene skal samles eller hvordan de skal forvaltes, skal derfor få samlet midlene automatisk i pensjonsordningen som arbeidsgiver har.

Det har vært delte meninger om dette.

Men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg for arbeidstaker å samle pensjonsmidlene, og da bør dette være standardvalget.

Det er også slik at arbeidstaker når som helst kan gjøre om på dette valget.

En ordning med automatisk samling av pensjonsmidlene forutsetter at det gis god informasjon til arbeidstaker i forkant.

Målet er at arbeidstaker skal få et godt grunnlag for å vurdere om det vil lønne seg å samle pensjonsmidlene hos arbeidsgiver. Å gi slik informasjon på en enkel og forståelig måte er krevende.

Jeg vet at Finans Norge har arbeidet mye med å forenkle språket som næringen bruker når den snakker om pensjon, for å gjøre pensjon mer forståelig for kunden.

Jeg håper Finans Norge tar med seg dette også inn i arbeidet med egen pensjonskonto.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å informere arbeidstakerne om egen pensjonskonto. Men pensjonsleverandørene har et ansvar for å tilrettelegge for at arbeidsgiverne kan gi informasjonen. Dette er en videreføring av ansvarsforholdene slik de er i dag.

Dette arbeidet blir en viktig del av forberedelsene frem til egen pensjonskonto skal tre i kraft.

Målet må være mest mulig standardisert informasjon, slik at ikke kvaliteten på informasjonen avhenger av hvilken leverandør arbeidsgiver har.

I forbindelse med lovreglene om egen pensjonskonto er det også åpnet for digitalt førstevalg.

Dette kom inn etter innspill fra Finans Norge og Pensjonskasseforeningen i høringen.

Digitalt førstevalg betyr at informasjon som hovedregel skal gis elektronisk.

Dette vil kunne bidra til en enklere og bedre kommunikasjon mellom leverandører, arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Samling av pensjonsmidlene på egen pensjonskonto hos arbeidsgiver skal være standardvalget for arbeidstakerne. Men med egen pensjonskonto innfører vi også såkalt «selvvalgt leverandør».

Dette betyr at den enkelte selv kan velge hvilken leverandør som skal forvalte pensjonsmidlene. Både nåværende pensjonsopptjening og tidligere opptjent pensjon kan da forvaltes sammen på én pensjonskonto hos en leverandør arbeidstaker velger selv.

Dette er et helt nytt element i innskuddspensjonsordninger. Det gir økt valgfrihet og innflytelse over egen pensjon, men også økt ansvar. Ikke minst vil det stille større krav til leveradnørenes systemer at arbeidstaker kan velge en konto utenfor den kollektive ordningen.

I høringen var det delte meninger om selvvalgt leverandør. For departementet var hensynene til valgfrihet og konkurranse avgjørende.

Når forvaltningen av egen pensjonskonto kan flyttes ut av den kollektive ordningen og over til individuell forvaltning hos en egen leverandør, åpner det for større konkurranse i markedet.

Særlig forvaltningsselskapene har vist interesse for å tilby egen pensjonskonto som selvvalgt leverandør.

Men både livselskaper og andre typer aktører vil kunne konkurrere om slik individuell forvaltning av midlene.

Hvor stort omfang valg av selvvalgt leverandør vil få, er usikkert. Men departementet er opptatt av at det skal legges til rette for konkurranse i markedet.

Leverandørene har ikke ansvar for verdiutviklingen av pensjonsmidlene, dette er arbeidstakers ansvar og risiko. Men leverandørene har et ansvar for å gi god informasjon og rådgivning.

Det er viktig at leverandørene er bevisste på sitt ansvar i dette markedet. Pensjonsmidlene er det arbeidstakerne skal leve av når de går av med pensjon.

Folk kan ha helt ulike ønsker for risiko, og ikke minst ulik evne til å tåle risiko.

Leverandørene må her være åpne om priser og gebyrer, og tilby god og forståelig informasjon om risikoen ved ulike måter å forvalte pensjonsmidlene på.

Det er også et mål med egen pensjonskonto at folk skal få mer oversikt over den pensjonen de har opptjent og et mer bevisst forhold til egen pensjon.

Egen pensjonskonto vil samle midlene en har opptjent i innskuddsordninger.

Pensjon opptjent fra arbeidsforhold i offentlig sektor eller fra arbeidsgivere som har ytelsesordninger eller hybridordninger, vil ikke kunne samles på samme konto.

Nettsider som Norsk Pensjon og Din Pensjon er en viktig kilde til en mer samlet oversikt over egen pensjon. Her kan den enkelte få oversikt over pensjon fra folketrygden, ulike tjenestepensjonsordninger og fra individuelle avtaler.

Når det gjelder hybridordninger har departementet lovet å komme tilbake med lovforslag slik at også pensjon fra hybridordninger skal kunne samles på en egen pensjonskonto. Det skal vi gjøre.

Før egen pensjonskonto kan settes i kraft, er det mye som må på plass, både av utfyllende regelverk og tekniske løsninger.

Målet er å sette ordningen i kraft 1. januar 2021, altså om et drøyt år.

Dette er et omfattende arbeid. Fra departementets side har vi opprettet en gjennomføringsgruppe som består av arbeidslivets parter, pensjonsleverandørene og Forbrukerrådet.

Hensikten med gruppen er å få til et samarbeid om gjennomføringen av egen pensjonskonto, slik at gode systemer kommer på plass fra starten.

Det har vært stor interesse for å være med i gruppen. Vi vil derfor også invitere til innspillsmøter der alle som ønsker det kan delta.

En sentral forutsetning for at egen pensjonskonto skal fungere godt, er at det etableres en felles infrastruktur for utveksling av informasjon mellom leverandørene av egen pensjonskonto.

Finans Norge gjør en viktig jobb med å lede an i dette arbeidet.

Departementet er opptatt av at løsningene som utvikles er åpne for alle tilbydere som ønsker å slutte seg til dem. Dette vil legge til rette for konkurranse og et bredt utvalg av tilbydere.

Jeg vil også gjerne nevne noen andre prosesser som pågår på pensjonsområdet og som kan få betydning fremover.

Det første jeg vil si noe om er arbeidet med bruk av lønns- og stilllingsopplysninger fra a-ordningen. 

Finansdepartementet ba i juni i år Skatteetaten om å lede et arbeid med å utrede om opplysninger som allerede rapporteres fra arbeidsgivere til offentlige myndigheter kan gjøres tilgjengelig for beregning av privat tjenestepensjon.

Finans Norge har vært en pådriver for dette arbeidet, og har også bidratt i utredningen, sammen med Finanstilsynet, NAV og SSB.

Rapporten ble avgitt nå i november, og skisserer en løsning der arbeidsgivers allerede innrapporterte opplysninger om inntekt og arbeidsforhold til Skatteetaten og NAV deles med pensjonsleverandørene. 

Dette vil forenkle bedriftenes rapportering, og vil gi et bedre og sikrere grunnlag for beregning av riktig pensjon.

Pensjon er en viktig rettighet for arbeidstakerne. For arbeidstakerne vil et bedre system for innrapportering av pensjon gi økt trygghet for at arbeidsgiver betaler inn riktig pensjon i forhold til den lønn og stillingsandel en har.

Som følge av at flere arbeidsgivere vil beregne riktig pensjonsforpliktelse, anslår rapporten at det vil bli innbetalt mellom 1 og 2 milliarder kroner mer i økt pensjonssparing.

Rapporten anslår også at særlig bedriftene, men også pensjonsleverandørene, vil få redusert sine kostnader knyttet til innrapportering.

Departementet skal nå behandle forslagene i rapporten og vurdere hvilke tiltak vi skal gjøre. 

En annen prosess som nå pågår er arbeidet med å vurdere pensjon fra første krone og første dag.

I vår regjeringsplattform står det at regjeringen vil nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere spørsmålet om pensjon fra første krone.

Stortinget har i tillegg bedt regjeringen om å nedsette et slikt utvalg. Departementet har derfor satt ned en arbeidsgruppe med deltakere fra LO, NHO, YS og Virke, i tillegg til deltakere fra Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

I dag har bedrifter med innskuddsordning adgang til å gjøre fradrag for 1 G i lønnsgrunnlaget når den beregner innskudd for sine ansatte.

Mange bedrifter benytter denne adgangen, særlig bedrifter som har innskuddsordninger på minimumsnivå.

Arbeidsgruppen skal vurdere om det skal innføres krav om at innskudd skal beregnes fra første krone. Gruppen skal utrede alternativer for hvordan et slikt krav kan utformes.

Den skal i tillegg vurdere kravene om at ansatte må ha minst 20 prosent stilling og være fylt 20 år for å ha rett til å være medlem i pensjonsordningen.

Arbeidsgruppen skal avgi sin vurdering i løpet av våren 2020.

Jeg vil oppsummere med at jeg er optimistisk med tanke på innføringen av egen pensjonskonto.

Jeg mener at egen pensjonskonto er et viktig skritt i retning av et bedre system for pensjonssparing, som vil gi mer pensjon for hver sparte krone.