Finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2020

Sjekkes mot
fremføring.

President,

Norge går godt. Ledigheten er den laveste på 10 år. Investeringene i fastlands-Norge er de høyeste på like mange år. Det skapes nye og fremtidsrettede arbeidsplasser i hele landet. Det betyr at flere har en jobb å gå til, og flere familier får fremtidstro og kan planlegge fremtiden bedre. Og at flere fullfører videregående betyr at det er færre som faller utenfor.

Stortingsflertallet har kommet frem til en budsjettenighet som legger til rette for at den gode og trygge utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.

Regjeringen har i alle sine budsjetter prioritert vekstfremmende skatteletter og fremtidsrettede investeringer.

Vi har blant annet:

• Senket skatten for både folk og bedrifter fra 28 til 22 prosent.
• Redusert formueskatten.
• Innført opsjonsskatteordning og investeringsfradrag for små oppstartsselskap for å styrke gründerpolitikken.

Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. I et langstrakt land med fjell og fjorder er et godt utbygd veinett viktig for bedriftene. Ikke minst for de mange hjørnesteinsbedriftene, som utgjør livsgrunnlaget for små lokalsamfunn, men som ofte ligger langt unna kundene.

Vi er godt i gang med det grønne skiftet. I statsbudsjettet for 2020 prioriterer vi forskning og teknologiutvikling som skal bidra til lavere utslipp og grønne arbeidsplasser. Utslippene går ned, vi har de laveste utslippene siden 1995, per innbygger er utslippene lavere enn for 30 år siden. Norge ligger langt fremme i den teknologiske utviklingen. Norske bedrifter er innovative og tar i bruk ny teknologi raskere enn mange andre land. Det er grønnere teknologi som også skal tas i bruk i andre land for å redusere klimagassutslipp. Vår teknologi kan dermed bidra til internasjonale klimakutt, og gi bedriftene våre nye områder å tjene penger på.

Statsbudsjettet for 2020 er en videreføring av regjeringens satsing på trygge og gode veier, og en videreutvikling jernbane og kollektivtrafikk. I 2019 åpner vi rekordmye firefelts motorvei. Neste år fortsetter vi å åpne mer motorvei. Firefelts motorvei er de tryggeste veiene vi har. Bedre veier betyr også at varer kommer raskere ut i markedene, og bo- og arbeidsmarkedsregionene blir større.

Bilene våre blir mer miljøvennlige. Da vi inntok regjeringskontorene var utslipp fra nye personbiler i Norge på nivå med EU. I dag ligger vi mer enn 40 prosent under EU. Det er et resultat av rask innfasing av elbiler og lavutslippsbiler, som har fått lavere avgifter. 7 av 10 biler solgt i år er lav- og nullutslippsbiler.

Togtilbudet blir bedre med flere avganger, bedre nettdekning, flere nye tog og to nye jernbaneprosjekter. I tillegg øker vi tilskuddene til kollektivtransport i byområdene, slik at bompengene kan bli lavere. Vi bidrar med midler slik at rushtidsavgiften på Nord-Jæren kan fjernes. I tillegg bevilger vi 1,4 milliarder kroner til å redusere bompenger i distriktene. I valgkampen møtte jeg Gretha utenfor Bodø som sa at det at vi fjernet bommen ved Godøystraumen gjorde at hun og familien kunne dra til syden i sommer.

Norge blir tryggere. Politireformen er viktig for å møte det nye kriminalitetsbildet.

De siste årene har vinningskriminaliteten falt kraftig. Det blir færre innbrudd, tyverier og personran. Det er kanskje ikke så rart. I dag har vi langt mindre kontanter på oss, VIPPS og kort har fullstendig overtatt for kontantene. Vi sikrer hjemmene våre bedre, og mobiltelefoner og annet personlig utstyr er mindre attraktivt å stjele fordi teknologien har gjort produktene sikrere.

Derimot har internett gitt oss et helt annet kriminalitetsbilde, der nettovergrep mot barn og unge er blitt et langt større problem.

Siden 2014 er det en økning på 162 prosent i saker med overgrep mot barn under 16 år, det viser at problemet øker, men også at man avdekker mer enn før. Internett og nettbaserte løsninger er nye verktøy for de kriminelle. Noen velger å presse norske gutter og jenter til å sende nakenbilder av seg selv. Bak skjermen på den andre siden sitter bakmenn som presser dem for penger og truer med å legge ut bildene. Da jeg besøkte Politiet på Innlandet fortalte de meg at politireformen hadde gjort dem bedre i stand til å ta disse overgriperne.

Derfor har vi over flere år systematisk bygget opp politiets kompetanse på cyberkrim. Det har gitt resultater. Vi har opprettet et eget spesialistmiljø på Kripos for overgrep på nett bidrar vi til å avdekke flere overgripere.

Neste år fortsetter vi kampen for et tryggere Norge. Vi når Stortingets mål om 2 politi per 1000 innbyggere, og vi bevilger mer penger til politiet slik at de står bedre rustet til å forebygge kriminalitet og avdekke kriminelle handlinger.

Med dette budsjettet oppfyller Stortinget Langtidsplanen for Forsvaret. Det betyr at vi setter Forsvaret i bedre stand til å beskytte landet vårt. Forsvaret skal ikke bare forsvare innbyggerne. Vi har også lange tradisjoner for å drive stabilisering og fredsbevarende bistand i deler av verden som preges av krig og konflikt. Det skal vi fortsette med.

Denne regjeringen legger til rette for vekst i hele landet. Vi fører en politikk som bidrar til et mer konkurransekraftig næringsliv, bygger ut infrastruktur og reduserer skatter og avgifter for vanlige arbeidsfolk. Bare det siste året er nesten 50 000 flere personer kommet i jobb. 4 av 5 i privat sektor. Og ikke minst har sysselsettingsveksten kommet i hele landet. Det styrker bærekraften i velferdssamfunnet vårt. 

Den store utfordringen for mange regioner nå, er tilgangen til kompetent arbeidskraft.

Nye arbeidsplasser og et arbeidsliv i endring krever ny kompetanse og ordninger som gjør det enklere å ta etter- og videreutdanning. Vi foreslår blant annet endringer i utdanningsstøtten, samt å øke bevilgningene til kompetansereformen og opprette et kompetanseprogram. Dette skal bidra til at flere får den kompetansen som arbeidslivet etterspør.

Arbeidsledigheten har avtatt i nesten alle fylker det siste året. Ledigheten er svært lav i flere deler av landet. At folk har en jobb å gå til, er det viktigste vi kan gjøre for at flest mulig får ta del i vår økonomiske vekst og få en bedre trygghet for seg og sin familie. Det har vi lykkes med i Norge. På én generasjon, 30 år, har medianinntekten reelt sett økt med nesten 80 pst., og veksten har vært jevnt fordelt på de fleste inntektsgrupper. Flere som jobber betyr at stadig flere familier og enkeltmennesker kan planlegge fremtiden bedre.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere skjemaveldet for næringslivet og legge til rette for at det investeres mer og skapes flere norske arbeidsplasser. Det er vi avhengig av for å sikre velferdssamfunnet. Lavere formueskatt er viktig for norsk eierskap, fordi det gjør det mer attraktivt å investere i norske arbeidsplasser. Det fortalte også menneskene bak bedriften Brunvoll meg, da jeg besøkte dem i Molde for en tid tilbake.

Dette er en hjørnesteinsbedrift som ble startet for 100 år siden av to brødre i et lite bygg ytterst på ferjekaia i Molde for å lage motorer til fiskefartøy. Og venstresiden vil at de skal betale mer skatt fordi de har varer på lager.

Arbeiderpartiets forslag om en kraftig økning i formueskatten svekker ikke bare norsk eierskap. Det rammer norske eiere bredt, også de som investerer i distriktene som Brunvoll.

Oppsummert prioriterer vi tiltak for et grønnere, mer moderne og tryggere Norge - både i by og distrikt.

 

President,

Opposisjonspartiene har lagt frem sine alternative forslag til statsbudsjettet. Jeg har lest dem alle. Forslagene spriker i mange retninger. Det er svært få fellesnevnere foruten at de vil bytte ut dagens regjering, men alle er enige om å øke skatter og avgifter.

Skal man følge den politiske kjøttvekten i Stortinget betyr det økte utgifter for folk flest:

• Der regjeringen har redusert skatter og avgifter med 25,5 milliarder kroner, ønsker, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti å øke skatter og avgifter med henholdsvis, 2,9 milliarder kroner, 9,7 milliarder kroner, og 22,7 milliarder kroner. MDG og Rødt vil gå enda lenger. Det er usosialt og distriktsfiendtlig fordi skatte- og avgiftsskjerpelser rammer lønnsmottakere og bedrifter over hele landet.
• Når Rødt, SV og Miljøpartiet alle øker bensin- og dieselavgiftene kraftig, sier det seg selv at dette rammer hverdagen til hundretusener av nordmenn som daglig må kjøre bil til jobb, og hente barn i barnehagen eller kjøre de til fritidsaktiviteter. Jeg mener vi må føre en samferdselspolitikk som ikke bare er for de som har en T-banestasjon utenfor døra.
• I statsbudsjettet som nå skal vedtas fjerner flertallet en rekke særfordeler i folketrygden for flyktninger. Jeg forstår ikke hvordan Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet mener at flyktninger ikke skal følge de samme kravene til opptjeningsplikt i folketrygden som andre arbeidstakere.

Regjeringen og stortingsflertallet mener eiendomsskatt er usosial og urettferdig. Den rammer fattig som rik. Folks hus og leiligheter skal være deres hjem, ikke et skatteobjekt. Å bo er ikke noe folk kan velge bort.

Vi vil redusere kommunenes mulighet til å saldere budsjettet med eiendomsskatt. Derfor tar vi sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021, og kommer tilbake til dette som del av et helhetlig opplegg for kommune-økonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021. Her står derimot opposisjonen samlet, som ett av de få stedene, og krever at folks hjem fortsatt skal være et lukrativt skatteobjekt for landets kommuner.

 

President,

Regjeringens budsjett for 2020 legger opp til at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette. 

Vi bruker de gode tidene til å få flere i jobb, og vi fortsetter satsingen på vekstfremmende tiltak.

Budsjettet for neste år vil skape et grønnere, mer moderne og tryggere Norge.