Finansministerens innlegg på Finansnæringens dag

Sjekkes mot 
fremføring.

Plansjer fra presentasjonen

Takk for invitasjonen.

Temaet for dagen i dag er «det store kappløpet». Det er et kappløp vi har gode forutsetninger for å hevde oss i.

På mange områder har vi et forsprang sett opp mot de fleste andre land. Vi er et samfunn preget av tillit, vi har en høyt utdannet befolkning, og vi er blant verdens mest digitaliserte land.

Samtidig venter utfordringene på oss. Fremover skal færre forsørge flere når vi blir flere eldre. Og olje- og gassvirksomheten vil etter hvert avta.

Skal norsk næringsliv og norsk økonomi hevde seg i kappløpet også i fremtiden, trenger vi en finansnæring som kanaliserer kapital til lønnsomme prosjekter.

Jeg mener det viktigste myndighetene kan gjøre for at finansnæringen kan fylle funksjonen sin, i dag og i fremtiden, er å sikre gode, generelle rammebetingelser.

Gode rammebetingelser betyr en ansvarlig finanspolitikk, et skattesystem som gir gode insentiver, og en utdanningspolitikk som sikrer at dagens unge får den kompetansen vi trenger i fremtiden.

Gode rammebetingelser betyr også et fornuftig regulatorisk rammeverk. Uro og kriser i finansmarkedene kan gi samfunnet store og langvarige kostnader.

Det er grunnen til at regjeringen legger vekt på at finansmarkedene skal være robuste mot forstyrrelser og kunne opprettholde tjenestene sine også gjennom dårligere tider.

Hovedprinsippene i norsk finansmarkedsregulering er stabilitet, kvalitet og trygghet. Dette har det vært stor grad av politisk enighet om gjennom tidene.

Ofte har vi stilt strengere krav til soliditet og atferd i finansforetakene enn de internasjonale minstekravene. Det bidrar til god og stabil kapitaltilgang for norsk næringsliv.

Finansmarkedspolitikken skal samtidig legge til rette for bedriftsøkonomisk gode vilkår for dere som produserer finansielle tjenester.

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom disse hensynene: Kravene som gjør finanssektoren tryggere og mer stabil, gir gjerne også foretakene verdier og gjør dem mer konkurransedyktige.

Kravene bidrar også til at kunder, investorer og kreditorer kan ha tillit til at finansforetakene vil oppfylle forpliktelsene sine også i perioder med uro i finansmarkedene.

Trygge forbrukere er et godt utgangspunkt for innovasjon i finansielle tjenester.

Norsk finansnæring er innovativ. Dere har omfavnet digitalisering og mulighetene det gir for å effektivisere og utvikle nye tjenester.

De siste årene har det kommet til mange nye aktører som utfordrer de etablerte finansforetakene.

Og det er ingen grunn til å tro at de blir færre fremover. At norsk finansnæring har høy digital kompetanse og lang erfaring med å utvikle gode digitale tjenester, vil komme godt med i årene som kommer.

Vipps har i løpet av få år tatt en dominerende rolle i det norske betalingsmarkedet. Om få år kan bildet igjen se helt annerledes ut.

Utfordrerne er ikke bare fintech-virksomheter med spennende ideer. De er også internasjonale teknologiselskaper med store finansielle muskler.

Både Apple og Google lanserte sine betalingstjenester i Norge i fjor. Til sommeren kan amerikanske kunder ta i bruk Apples eget kredittkort.

I går gikk et viktig startskudd i kappløpet om kundene. PSD 2 - lov og forskriftsregler for å gjennomføre EUs reviderte betalingstjenestedirektiv –  trådte i kraft i Norge.

Gjennomføringen av PSD 2 i Norge betyr slutten på bankenes informasjonsmonopol.

Opplysningene om egne kunders kontoer og transaksjoner kan nå også brukes av andre. Det skjerper konkurransen, men gir også norske banker nye muligheter.

En av tjenestene som det åpnes for gjennom PSD2, er tjenester som gjør det mulig for kundene få oversikt over alle sine bankforhold i én app. Det vil gjøre det lettere for norske forbrukere å få oversikt over egen økonomi og ta gode økonomiske valg.

Slike tjenester vil også kunne bidra til at flere ser at det kan være penger å spare – eller tjene – på å bytte bank. Det kan senke terskelen for bankbytte, og øke konkurransen i bankmarkedet.

Jeg mener norsk finansnæring har gode forutsetninger for å møte konkurransen som kommer. Dere har lang tradisjon for å utvikle gode digitale tjenester som norske kunder ivrig har tatt i bruk.

Mange av dere har forberedt dere på PSD2 i flere år, åpnet allerede i fjor for at kundene deres kan se informasjon fra andre banker i nett- og mobilbank.

I kappløpet med utfordrerne har dere dessuten et viktig forsprang. Dere har kundenes tillit.

Undersøkelser viser at norske forbrukere har langt større tillit til norske banker og forsikringsselskaper enn de har til utenlandske finansforetak og teknologiselskaper.

Åtte av ti stoler på banken sin og håndteringen av personopplysninger. Like mange, åtte av ti, sier de ikke ville være interessert i en banktjeneste fra Facebook eller Google.

Men, tillit kan fort rives ned. Dere må derfor forvalte denne tilliten på en god måte. Hvis ikke er forspranget raskt spist opp.

At norsk finansnæring har kommet langt i digitaliseringen kommer også resten av norsk økonomi til gode.

Jeg vil benytte anledningen til å rose finansnæringen.

Dere er en god samarbeidspartner i utviklingen av digitale løsninger som norske forbrukere og næringsliv nyter godt av.

Samarbeidet «Digital Samhandling Offentlig – Privat» kjenner dere sikkert til: Finansnæringen har gått sammen med offentlige etater, blant dem Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og NAV, om å utvikle digitale løsninger som kan gi samfunnet store besparelser.

Samtykkebasert lånesøknad, ett av de meget vellykkede prosjektene, brukes nå av over 100 banker. Det er mer effektivt for kundene, bankene og Skatteetaten. Og det gir flere milliarder kroner i besparelser.

Flere spennende prosjekter er nå i gang med potensiale for gjensidig nytte og forenklinger for næringslivet og staten.

For et par uker siden presenterte regjeringen, finansnæringen og meglerbransjen prosjektet heldigital bolighandel.

Løsningen er et samarbeid mellom Kartverket og Altinn, og blant annet Finans Norge og Eiendom Norge. Nå gjenstår det bare for aktørene å tilpasse systemene før dette er i gang.

Litt etter litt gjør vi hverdagen litt enklere for folk. Og med den nye løsningen blir kjøp og salg av bolig blir både enklere og raskere.

For boligkjøperen vil tre prosesser: finansiering, kjøp, og tinglysing av fast eiendom, i praksis bare bli én sømløs prosess.

Dette kommer også til å gjøre bolighandelen billigere. Over en tiårsperiode anslås besparelsene i det private markedet til å være nesten tre milliarder kroner.

Klimaendringene er en betydelig utfordring som vi står overfor.

Det er en utfordring om å unngå de verste scenarioene, men også en utfordring om å gripe de mulighetene omstillingen til en lavutslippsøkonomi kan gi for norsk næringsliv.

Klimarisikoutvalget er klare på at finansnæringen har en sentral rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Omstillingen krever store investeringer. En betydelig andel av disse investeringene skal kanaliseres gjennom finansmarkedene.

I fjor sommer la Finans Norge frem et veikart som skal vise veien til en grønn og konkurransedyktig finansnæring i 2030. Det er en ambisiøs visjon, og den viser at norsk finansnæring er bevisst rollen den har i omstillingen av norsk økonomi.

I veikartet gir Finans Norge en rekke anbefalinger til norsk finansnæring. At finansnæringen skal bidra til omstilling i andre næringer, står sentralt. 

Som långiver, forsikrer og investor kan finansnæringen være en god partner og pådriver for omstilling i andre næringer, både gjennom prising og samarbeid.

Skal vi lykkes i overgangen til en lavutslippsøkonomi, trenger vi en finansnæring som klarer å identifisere risikoene og se mulighetene for norsk næringsliv i omstillingen:

For at næringen skal klare dette og fylle rollen sin, er kompetanse om klimarisiko avgjørende.

Norsk finansnæring er godt i gang med arbeidet med å bygge kompetansen som skal til for å stille de riktige, kritiske spørsmålene, eller sette relevante krav når dere låner ut penger, forsikrer eller investerer.

En undersøkelse fra Norsk Klimastiftelse viser at klimarisiko står på agendaen i styrer og ledelser i de fleste av de store bankene og forsikringsselskapene.

Et flertall arbeider også med å øke de ansattes kompetanse om klimarisiko.

Veikartet gir ikke bare anbefalinger til Finans Norges medlemmer, men også til myndighetene. Én av anbefalingene er å inkludere klimarisiko i Finanstilsynets oppdrag.

Denne anbefalingen har vi fulgt opp. I Finanstilsynets tildelingsbrev for 2019 peker Finansdepartementet på at tilsynet har en viktig oppgave i å kartlegge og analysere mulige konsekvenser av klimaendringene for finansnæringen.

I veikartet sitt, peker Finans Norge også på at et premiss for å nå målene i veikartet, er at myndighetene og finansnæringen må spille på lag.

Det er jeg enig i. Dette gjør vi allerede i dag, og vi skal fortsette å spille hverandre gode.

Derfor er jeg glad for at Finans Norge har tatt initiativ til å dele den unike kunnskapen skadeforsikringsforetakene sitter på om risikoen for naturskader med andre aktører. Det kan brukes til å forebygge fremtidige skader.

Finans Norge samarbeider med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om informasjonsutveksling. Samarbeidet kan bidra til bedre klimatilpasning i norske kommuner og færre naturskader.

Nylig ble samarbeidet utvidet til digital samfunnssikkerhet, forebyggende arbeid innen brann og sikring av finansiell infrastruktur.

Initiativet finansnæringen tar til å samarbeide med det offentlige, er verdifullt.

Samarbeidet vårt bidrar til store besparelser, og det gir oss innovative og bedre løsninger som gagner hele samfunnet.

Det gjør oss bedre rustet til å håndtere utfordringene vi står overfor.

Det gir oss et forsprang i det store kappløpet.

Takk for meg.