Finanspolitikk for vekst og verdiskapning

Sjekkes mot fremføring.

Tusen takk for muligheten til å komme hit og presentere noen av hovedlinjene i statsbudsjettet for 2020.

Forrige uke var det seks år siden vi inntok regjeringskontorene. Og nå ser vi tydelige resultater av den politikken vi har ført i disse seks årene. Det går bra i Norge nå. Ikke minst i den delen av samfunnet som dere representerer, nemlig næringslivet. Derfor er årets statsbudsjett i all hovedsak en videreføring av det prosjektet som vi ser fungerer.

Samtidig er det utfordringer foran oss. Det vet vi. Derfor prioriterer vi tiltak som vil gjøre oss bedre rustet til å møte disse utfordringene. Jeg skal si mer om det, men først vil jeg gjerne snakke litt om det økonomiske bildet som danner bakteppet for dette budsjettet:

Det viktigste for den enkelte, og for landet, er at flest mulig har en jobb å gå til. Og det er mange lyspunkter i arbeidstallene for tiden.

Bare det siste året er mer enn 50 000 flere personer kommet i jobb. Av disse er fire av fem kommet i privat sektor. Det styrker bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år. Det skapes nye jobber i både by og bygd. Bedringen preger hele landet vårt.

Norsk økonomi er nå inne i sitt tredje år med konjunkturoppgang. Nesten alle næringer tar del i aktivitetsveksten.

Vi tror den gode utviklingen kommer til å fortsette fremover. Som figuren viser, anslår vi vekst over trend både i år og neste år.

At lønnsveksten kom raskt ned etter oljeprisfallet, bidro til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi, og la et grunnlag for den oppgangen vi ser nå.

Sammen med svakere krone ga det en bedring i norske bedrifters konkurranseevne som har lagt til rette for økt aktivitet i store deler av norsk næringsliv.

Akkurat nå er det forhold utenfor våre grenser og utenfor vår kontroll som utgjør det største usikkerheten for vekstutsiktene fremover – også her hjemme.

Dette knytter seg særlig til tendensen til økende handelsbarrierer. Vi følger også utviklingen mellom Storbritannia og EU med spenning.

Veksten hos handelspartnerne våre har avtatt siden i fjor, og gjennom sommeren har det vært stor usikkerhet om den videre utviklingen. Samlet sett tror vi at vekstimpulsene fra utlandet neste år vil være litt lavere enn vi så for oss da vi la frem revidert budsjett i mai.

I Norge er det hovedsakelig bare i finansmarkedene og kronekursen at vi har sett effekter av uroen ute.

At kronen svekker seg i urolige tider, er en buffer for økonomien vår, fordi det bidrar til å opprettholde lønnsomheten og konkurransekraften i norske bedrifter.

I tillegg har oljeprisen holdt seg oppe. Det betyr gode tider for oljeselskapene, som har kuttet kostnadene betydelig på norsk sokkel de siste årene. Store, nye oljefelt er nå lønnsomme selv med en oljepris ned mot halvparten av dagens nivå.

Dette skaper positive ringvirkninger til mange bedrifter på fastlandet.

Men det går også godt i bedrifter som ikke leverer til petroleumssektoren. Bedriftene har ikke rapportert om høyere vekst i aktiviteten siden høsten 2012.

Hotellbransjen melder om rekordmange overnattinger.

Investeringene i norske fastlandsbedrifter har steget til nivåer vi ikke har sett siden før finanskrisen.

Det viser at den vekstfremmende politikken denne regjeringen fører, virker.

Når veksten i økonomien er så sterk og selvgående som nå, og ledigheten så lav, er det riktig å holde igjen i finanspolitikken. Da motvirker vi at presset i økonomien blir for høyt, og ivaretar vekstevnen og konkurransekraften i næringslivet.

I budsjettet for neste år reduserer vi derfor bruken av oljeinntekter med 0,2 prosent, målt som andel av fastlandsøkonomien. Målt i kroner er oljepengebruken anslått til 244 milliarder, eller 2,6 prosent av statens pensjonsfond utland. Det er i tråd med handlingsregelen, som sier at bruken av oljeinntekter skal ligge under 3 prosent når det går godt i økonomien.

De siste fem årene har oljepengebruken variert rundt 7½ prosent målt som andel av økonomien. Dere ser at søylene inni den røde ringen er omtrent like høye.

Det betyr at finanspolitikken i gjennomsnitt har virket nøytralt de siste fire årene.

Selv om det går veldig bra i norsk økonomi nå, vet vi at det ligger store utfordringer foran oss.

Økende tegn til proteksjonisme er en bekymring for utviklingen i verdenshandelen og muligheten for fortsatt velstandsvekst i mange land. Proteksjonismen kan bare bekjempes gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid.

Det samme gjelder klimautfordringen som er global og må løses globalt. Vi skal være – og er – en del av den løsningen. Det kommer jeg tilbake til.

Som jeg var inne på, har handelsspenningene internasjonalt tiltatt den siste tiden. Faren for vesentlig økte handelshindre som dekker flere områder enn i dag, utgjør en alvorlig trussel for global vekst.

Tendensene til økende proteksjonisme vi har sett, vet jeg uroer både meg og dere. Derfor vil jeg vie litt ekstra tid til å snakke om hva dette betyr for norsk økonomi. Det er særlig den proteksjonistiske dreiningen i USA som innebærer et veiskille. Fra at landet nøt godt av de laveste tollsatsene i verden, med satser på i snitt 1,7 pst. før handelskonfliktene startet, viser et litt omtrentlig regneeksempel at amerikansk toll vil kunne komme oppe på rundt 6 pst. innen året er omme, dersom nye tollsatser overfor Kina trer i kraft som annonsert. Det bringer gjennomsnittlige tollsatser i USA opp på nivå med mer proteksjonistiske fremvoksende økonomier.

Det er et tankekors at denne dreiningen skjer i det landet som på mange måter var arkitekten bak den internasjonale økonomiske verdensordenen som vi har nytt godt av i etterkrigstiden, med nedbygging av handelshindringer og multilaterale løsninger.

Heldigvis er norsk eksport av varer som kan ventes å møte høyere tollbarrierer, i liten grad rettet mot USA. Og handelstiltakene begrenser ikke Norges mulighet til å fortsette å importere varer og tjenester fra resten av verden.

De langsiktige virkningene kan derimot bli store – også for oss. Med redusert åpenhet svekkes de drivkreftene som over tid leder til omstilling og produktivitetsvekst i verdensøkonomien. Dersom store økonomier velger proteksjonisme, vil betydelige gevinster som kan høstes av handel forbli uavhentede. Det vil også dempe gevinstene av handel for norsk økonomi.

På sikt vil Norge likevel ha mest å tape dersom opptrappingen av handelstiltak svekker internasjonalt handelssamarbeid. Eller enda mer alvorlig - om spenningene internasjonalt blir så høye at vi får en mindre fredelig verden.

I tillegg kommer usikkerheten rundt Storbritannias utgang fra EU. Brexit gjør det vanskelig å vite hvordan britisk økonomi vil utvikle seg den nærmeste tiden. Særlig vil en utgang uten avtale kunne gi sterke negative effekter, og også påvirke mange av EU-landene sterkt. Det er veldig positivt at det nå foreligger en ny avtale mellom EU og Storbritannia, som de 27 EU-landene har gitt sin tilslutning til. Den nye utmeldingsavtalen skal fortsatt godkjennes av det britiske parlamentet. Erfaringene så lang har vist at dette ikke er noen rett frem sak.

Flere internasjonale og britiske institusjoner har forsøkt å beregne effekten av at Storbritannia går ut av EU uten avtale. Ifølge OECD vil virkningene bli sterkest for britisk økonomi – med et par prosent lavere BNP-nivå. Også EU-land med utstrakt handel med Storbritannia vil bli rammet, men mindre hardt enn britene selv [½ prosent lavere BNP]. Vi vil også merke det, men Finansdepartementets egne beregninger, som bygger på OECDs beregninger, tyder på at virkningene for norsk økonomi trolig blir nokså beskjedne [0,1 prosent lavere fastlands-BNP].

Norske myndigheter har truffet en rekke tiltak for å dempe konsekvenser av et «no deal brexit».

Vi har forhandlet frem avtaler med Storbritannia om borgeres rettigheter, om midlertidig videreføring av tollregimet på varer, om luft-, vei- og sjøtransport, og om fiskeriforvaltning. Disse vil tre i kraft ved et «no deal»-utfall. I tillegg er relevante beredskaps-forordninger som EU har vedtatt, innlemmet i EØS-avtalen, blant annet på finansmarkedsområdet, og vi har gjort en rekke endringer i norske forskrifter.

Regjeringen er også forberedt på raskt å fatte nye midlertidige skadedempende tiltak om nødvendig. Stortinget vedtatt i vår en lov som gir regjeringen bedre mulighet til å handle raskt.

Norge er ikke en del av EUs tollunion. Tollprosedyrer og grensekontroll i handelen med Storbritannia er derfor ikke nytt for oss, slik det vil være for EU-land. Dette vil, sammen med tiltakene vi har truffet, dempe virkningene for norsk økonomi av et «no deal»-scenario.

Likevel vil «no deal brexit» ha klare negative konsekvenser for Norge. For det første vil den økonomisk utvikling hos våre europeisk handelspartnere bli svakere. I tillegg vil norske eksportører møte litt mer krevende prosedyrer, og det kan komme til andre hindringer ved grensepassering. Når også varer til og fra EU-land underlegges kontroll, kan det gi forsinkelser ved grenseovergangene for alle.

Jeg håper, og tror, at Storbritannia får en ordnet utgang av EU, som gir forutsigbarhet for bedrifter og husholdninger. Dette legger vi også til grunn i nasjonalbudsjettet.

På finansmarkedsområdet vil virkningene av «no-deal» brexit bli omtrent de samme for Norge som for EU-landene. Vi har tett kontakt med EU-kommisjonen om brexit, og vi har beredskap for ulike utfall.

Denne regjeringen tar klimautfordringene på alvor.

Å overlate samfunnet vårt i god stand til neste generasjon, handler også om å ta vare på naturen og miljøet.

Jeg er stolt over det vi har fått til i løpet av seks år. Regjeringens klimapolitikk er ambisiøs og gir resultater. Utslipp av klimagasser har hatt en fallende trend de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen blir brattere.

Da vi inntok regjeringskontorene var utslipp fra nye personbiler i Norge på nivå med EU. I dag ligger vi mer enn 40 prosent under EU. Det er et resultat av rask innfasing av elbiler og lavutslippsbiler.

Vi er også verdensledende i å utvikle og bruke null- og lavutslippsferger.

I statsbudsjettet for 2020 forsterker vi klimapolitikken på flere måter.

Vi øker avgifter på utslipp av klimagasser og vi opphever reduserte satser og fritak i CO2-avgiften. Dette gir mer lik prising av utslipp og sterkere insentiver til utslippskutt.

Vi foreslår også å øke bevilgningen til Nullutslippsfondet under Enova for å redusere utslipp fra nærings­transporten.

Også her hjemme møter vi utfordringer vi må håndtere. Avtagende oljeinntekter og en aldrende befolkning kreve handling og omstillinger for å unngå at velferdsordningene blir satt under press.

Som jeg allerede har vist, er vi inne i en ny fase i finanspolitikken. Perioden med økt oljepengebruk er i all hovedsak bak oss. Den utflatingen som vi har hatt de siste årene, representerer den nye normalen. Samtidig vil en stadig større andel av oss leve av pensjon og en mindre andel av lønn. Det vil også bli flere som trenger pleie- og omsorgstjenester fordi de lever lenger.

Det kommer altså til å oppstå et gap mellom utgiftene på statsbudsjettet og midlene vi har til å finansiere disse utgiftene.

Vi må finne en måte å tette dette gapet på.

Det viktigste vi kan gjøre er å øke arbeidsinnsatsen. Vi må få flere i jobb. For selv om arbeidsledigheten er svært lav, er det for mange i arbeidsfør alder som står utenfor.

De fleste av dem både kan og vil bidra. Bare de får sjansen. Og de kvalifikasjonene de trenger.

Det må vi gi dem.

Samtidig må vi stå lenger i jobb etter hvert som vi blir eldre. Her ser vi heldigvis en positiv utvikling allerede. Og etter enigheten med partene i offentlig sektor vil også offentlig ansatte få gode insentiver til å stå lenger i jobb.

Hvis vi skal lykkes med å få flere i jobb, må vi endre ordninger slik at jobb og aktivitet lønner seg.

Sysselsettingsutvalget har påpekt at unge AAP-mottakere har høyere inntekt enn gjennomsnittet blant jevnaldrende som ikke mottar trygd. Dette kan skape en fattigdomsfelle. Regjeringen følger derfor opp sysselsettingsutvalgets forslag om å redusere minsteytelsen for nye AAP-mottakere under 25 år, samtidig som vi forsterker oppfølgingen. Dette innebærer en harmonisering med nivået på kvalifiseringsstønaden for unge.

Arbeidsmarkedstiltakene gjøres mer målrettede mot personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom, innvandrere og dem som har stått lenge uten arbeid.

I tillegg styrker vi to viktige initiativ som skal få flere til å delta, til å stå lenger i jobb og som skal gi folk sjanse og kompetanse: Inkluderingsdugnaden og kompetansereformen.

På integreringsområdet vil vi gjennomføre en helhetlig reform, og vi vrir innsatsen fra integreringstilskuddet til tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering.

Sammen med integreringsløftet og den nye integreringsloven som er på høring, skal dette gi raskere og bedre resultater.

Flere indikatorer peker nå i riktig retning.

Sysselsettingen øker markert. Som jeg nevnte innledningsvis er 50 000 flere personer kommet i jobb det siste året. Av disse er 4 av 5 kommet i privat sektor.

Flere elever fullfører videregående skole, og fraværet avtar.

Samtidig er andelen av deltakerne i introduksjonsprogrammet som kommer over i jobb eller utdanning den høyeste på ti år.

Vi ser også at sysselsettingen blant eldre øker. Og etter enigheten med partene i offentlig sektor vil også offentlig ansatte få gode insentiver til å stå lenger i jobb.

I tillegg til å få flere i jobb, må vi utnytte ressursene våre enda bedre enn i dag. Og vi må sørge for at dere; næringslivet – er omstillingsdyktige og nyskapende. Slik at vi får flere ben å stå på.

Politikken som vi har ført de siste seks årene støtter opp under konkurransekraft, omstilling og vekst i små og store bedrifter over hele landet. Hvis norsk næringsliv går bra, går Norge bra. Så enkelt er det!

Derfor har vi blant annet:

• Senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent
• Redusert formueskatten
• Og innført opsjonsskatteordning og investeringsfradrag for små oppstartsselskap

I budsjettet for 2020 øker vi bevilgningene til forskning, blant annet til med forskning og utvikling av teknologi som skal bidra til at vi blir et lavutslippssamfunn.

Nye arbeidsplasser og et arbeidsliv i endring krever ny kompetanse og ordninger som gjør det enklere å ta videre- og etterutdanning. Vi foreslår blant annet endringer i utdanningsstøtten, samt å øke bevilgningene til kompetansereformen og opprette et kompetanseprogram.

Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. I et langstrakt land med fjell og fjorder er et godt utbygd veinett viktig for bedriftene. Ikke minst for de mange hjørnesteinsbedriftene, som utgjør livsgrunnlaget for små lokalsamfunn, men som ofte ligger langt unna kundene.

Med forslagene i 2020-budsjettet utgjør samlede skatte- og avgiftslettelser om lag 25,5 milliarder kroner siden 2013.

Internasjonale organisasjoner som OECD og IMF trekker frem skattereformen som en av de viktigste reformene regjeringen har gjennomført.

Også i dette budsjettet gjør vi noen endringer i skattesystemet som vil bidra til enda bedre rammebetingelser for norske bedrifter:

Vi fjerner 350-kronersgrensen for avgiftsfri import. Dermed bedrer vi konkurransevilkårene for norske butikker.

I Skattefunnordningen øker vi den maksimale timesatsen for egenutført FoU-arbeid fra 600 til 700 kroner, slik næringslivet har ønsket seg. Dette er ventet å øke bidraget til FoU med rundt 150 millioner kroner årlig.

Vi vil gjøre det mer attraktivt for små oppstartsselskap å benytte opsjoner for å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten. Derfor dobler vi beløpsgrensen til 1 million kroner og utvider ordningen til å omfatte flere selskaper.

I statsbudsjettet for 2020 bygger vi videre på et prosjekt som virker og som gir resultater.

Utenfor Norges grenser skjer det endringer i de globale og økonomiske maktforholdene som kan skape usikkerhet også her hjemme. Regjeringen står ved våre internasjonale forpliktelser og øker bistanden.

Vårt beste forsvar er å investere fremtidsrettet, omstille oss, og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringen vil bruke handlingsrommet i budsjettet, og den gode situasjonen i økonomien, til å forberede samfunnet vårt best mulig på fremtiden.

Vi må utnytte ressursene våre enda bedre enn i dag og fremme et omstillingsdyktig og nyskapende næringsliv. Slik at vi - med dere på laget - får enda flere i jobb.

Det skal vi klare!

Takk for meg.