Går det egentlig bra i norsk økonomi?

Det korte svaret er ganske enkelt: Ja, det går godt i norsk økonomi. Veksten er høy, og stadig flere kommer i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år, og det er høy investeringsvilje blant norske bedrifter. Utsiktene fremover er med andre ord gode.

Vi ser at politikken virker. Fire av fem nye sysselsatte har det siste året kommet i privat sektor. Denne utviklingen styrker bærekraften i velferdssamfunnet.

Dette er hva vi har gjort: Etter hvert som veksten har tatt seg opp, har regjeringen de siste årene holdt igjen utgiftene på statsbudsjettet, for å legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i næringslivet. Sammen med vekstfremmende skattelettelser og satsing på samferdsel, forskning og utdanning har en ansvarlig oljepengebruk støttet opp konkurransekraft og nødvendige omstillinger i norsk økonomi.

Økonomien er blitt bedre rustet overfor svingninger i oljeprisen. Oljenæringen har vært gjennom en omfattende effektivisering. Det betyr at nye prosjekter nå er lønnsomme selv om oljeprisen skulle falle under dagens nivå.

Vi satser på god infrastruktur, fordi det bidrar til å styrke næringslivet. Siden 2013 har denne regjeringen økt samferdselsbudsjettet med 75 prosent og planlegger i 2019 å åpne over 100 kilometer ny firefeltsvei. Samtidig reduseres vedlikeholdsetterslepet på riksveiene med 1,8 milliarder kroner og bilavgiftene går ned.

Men jeg deler også bekymringen for det høye gjeldsnivået, fordi det gjør norsk økonomi mer sårbar. Regjeringen har derfor satt i gang flere tiltak for å få en mer bærekraftig utvikling i gjelden. I 2015 kom boliglånsforskriften, som ble strammet inn i 2017. Det er nå færre som tar opp svært høy gjeld i forhold til inntekt enn tidligere. Det tyder på at boliglånsforskriften virker.

Regjeringen innførte nylig en forskrift som strammer inn bankenes mulighet til å gi ut forbrukslån. Tidligere har det vært vanskelig for bankene å ha en komplett oversikt over nordmenns usikrede gjeld. Når gjeldsregistrene nå om kort tid er på plass, blir det enkelt for bankene å ha denne oversikten. Dette vil bidra til at bankene kan gjøre bedre kredittvurderinger, og gjør det enklere å hindre at personer som allerede har for høy forbruksgjeld tar opp mer.

I tillegg har det aldri før vært så få kommuner med økonomiske problemer på den såkalte ROBEK-lista. Alt er ikke perfekt, men det går fremover. Det går bra i norsk økonomi og det går bra i landet vårt. Norge er et godt land for de aller fleste, og det skal vi fortsette å jobbe for.