Raymond Johansen gambler – men tar feil

Det er selvfølgelig ikke riktig at jeg gambler med skattebetalernes penger, skriver finansministeren i et tilsvar til byrådslederen i Oslo. Det er selvfølgelig ikke riktig. Men så legger også byrådslederen en rekke gale premisser til grunn som ikke kan få stå uimotsagt.

Politikere har et ansvar for å legge til rette for en bærekraftig velferdsstat med et godt sikkerhetsnett for fremtidige generasjoner. Arbeiderpartiets løsning er å kreve inn stadig mer skatter og avgifter fra arbeidsfolk. Det er ikke min løsning. Vi må se på hvordan offentlig sektor kan løse sine oppgaver bedre og billigere. Jeg har store forventninger til hva overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten vil innebære.

Den viktigste er styrking av kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Overføringen av skatteoppkrevingen vil gi samordnet og styrket kontroll av skatter og avgifter – et av våre viktigste verktøy for å avsløre arbeidslivskriminalitet. Vi styrker også rettsikkerheten for den enkelte og sikrer lik behandling av like saker. Det skal ikke kunne være slik at den enkelte skattyter behandles forskjellig avhengig av hvilken kommune de bor i. Når vi kan oppnå disse effektene, og samtidig spare 370 millioner kroner årlig, penger som kan brukes på tjenester til beste for folk flest, er saken for meg rimelig åpenbar.

Byrådslederen hevder i sitt innlegg at staten får vokse fritt. Jeg tror de fleste er mest opptatt av hvor mange årsverk det er i offentlig sektor totalt – ikke fordelingen mellom stat og kommune. I denne saken skal vi løse oppgavene med over 400 årsverk færre enn tidligere. Det er det som betyr noe.

Det er også vanskelig å ta byrådslederen helt seriøst, når han skriver at oppgavene flyttes «vekk fra lokalsamfunnene og over til finansministerens kontor». Han burde vite at oppgavene skal legges på 56 steder, for eksempel i Vadsø, Tynset, Nordfjordeid og Lyngdal. Alle steder et godt stykke unna mitt kontor. Dette er for øvrig heller ikke nye kontorer, slik Johansen hevder, men der Skatteetaten allerede har kontorer i dag. Et viktig poeng med overføringen er nemlig å samordne skatteoppkrevingen med til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Det er riktig at skatteoppkrevernes resultater er svært gode. For skatt skyldes det først og fremst en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den viktigste «skatteoppkreveren».

For kravene Skatteetaten i dag krever inn er det ikke noen tilsvarende ordning. Å sammenligne disse bli derfor som å sammenligne epler og pærer. En annen grunn til de gode resultatene er at skatteoppkreverne bruker Skatteetatens landsdekkende innkrevingssystem. Ansatte fra de kommunale skatteoppkreverne skal overføres, og kompetansen derfra blir heldigvis med videre i Skatteetaten. Det er derfor ingen grunn til å tro at resultatene skal bli dårligere etter overføringen.

Som så mange andre motstandere av overføringen, viser Johansen til Danmark for hvor galt det kan gå. Danmark har riktignok hatt problemer, men selv om argumentet stadig gjentas, er sammenligningen ikke relevant for situasjonen i Norge. Danmark hadde ikke et felles innkrevingssystem, men skatteetaten der måtte arve og drifte en rekke kommunale innkrevingssystemer, og har også hatt problemer med å utvikle et felles system. I Norge har vi allerede et felles innkrevingssystem, utviklet og driftet av Skatteetaten. Den danske riksrevisjonen har også vist til at hovedproblemet i Danmark ikke var organiseringen, men utfordringer med IT-systemene. Bakgrunnen for endringen i Danmark var for øvrig en sammenligning med Sverige, som viste at skatteoppkrevingen i Danmark var langt mindre effektiv enn i Sverige, som kun har én innkrevingsmyndighet (Kronofogden).

Byrådslederen har helt rett i at Oslo kemnerkontor gjør en god jobb. Jeg vil være klar på at det er mye viktig kompetanse blant de ansatte der som vil være svært viktig for Skatteetaten når de nå overføres dit. Hvor dårlig han faktisk har satt seg inn i saken kommer dog tydelig til uttrykk når han viser til at «i Oslo forsvinner 172 medarbeidere», og at det på landsbasis bare vil være 168 årsverk som jobber med arbeidslivskriminalitet. I Oslo arbeider, i henhold til kommunens egen rapportering, 227 årsverk med skatteoppkreving. I fremtiden vil det være om lag 171. Hvordan byrådslederen får dette regnestykket til å bli en reduksjon på 172 er vanskelig å forstå – heldigvis er de ansatte på kemnerkontoret bedre med tall enn det byrådslederen viser her. Om Johansen hadde lest regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, ville han også ha sett at Skatteetaten skal bruke 400 årsverk til arbeidsgiverkontroll – ikke 168 som han hevder. I realiteten innebærer dette en styrking av området, da effekten av kontrollen vil bedres vesentlig med større fagmiljøer og samordning med andre kontrollmiljøer i Skatteetaten.

Jeg har respekt for at vi kan være politisk uenige om sak, men når byrådslederen i Oslo forsøker å understreke politiske poeng med et svært omtrentlig forhold til fakta, mener jeg det er på tide å si at nok er nok. Helt siden 1893 har spørsmålet om organisering av skatteoppkrevingen jevnlig vært oppe til diskusjon, og senest på 2000-tallet er det gjennomført to NOUer om temaet, som begge gir stor støtte til regjeringens opplegg. Høringen av saken i 2014 viste at et samlet fagmiljø, med unntak av de som har oppgaven i dag, støtter overføringen. Saken er utredet nok. Nå er det endelig tid for handling.