Virker det?

Sjekkes mot
fremføring.

Kjære byråkrater!

Det er ikke sikkert at jeg hadde ordlagt meg slik for fem-seks år siden. Men etter å ha vært i regjering i mer enn fem år, har jeg lært å sette pris på gode byråkrater.

Det er dere her i salen som til daglig bidrar til å gjennomføre regjeringens politikk. Som gjør det mulig for oss å utvikle dette samfunnet. Og som sørger for at forvaltningen virker slik den skal. Og slik den bør.

Dette er da også spørsmålet som stilles i tittelen for årets konferanse:

Virker det?

Dette er et stort og et viktig spørsmål.

Det er viktig fordi kunnskap om konsekvenser og kostnader ved tiltak er en forutsetning for å kunne ta gode beslutninger.

Når vi ikke vet nok om hva som virker - og hvordan det virker - øker risikoen for at vi tar beslutninger som ikke kan gjennomføres.

Beslutninger som gir uønskede virkninger.

Eller beslutninger som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.

Kunnskap om hva som ikke virker er like viktig.

Da kan vi forsøke å nå målet på en annen måte – eller kanskje rett og slett slutte med det vi gjør og bruke pengene på noe annet.

I dag går det godt i norsk økonomi.

Vi har lenge hatt god råd i Norge.

Vi har hatt ressurser til å bygge ut og forbedre tjenestene staten leverer.

Vi vet ikke hvordan fremtiden vil bli, men vi vet det vil komme utfordringer.

Og vi vet at vi må prioritere hardere.

Utviklingen med en aldrende befolkning og svakere vekst i oljeinntektene setter eksisterende ordninger under press.

Framskrivinger fra Perspektivmeldingen som vi la frem i 2017 viser oss at offentlige utgifter kommer til å øke raskere enn offentlige inntekter.

Denne utviklingen er ikke bærekraftig.

Hvis den fortsetter, vil det begrense mulighetene vi har til å sette i gang nye tiltak og videreutvikle velferdssamfunnet.

Det vil tvinge oss inn i en situasjon hvor vi blir nødt til å kutte i eksisterende ordninger, eller hvor vi må velge mellom eksisterende eller nye ordninger.

Vi kan bremse veksten i offentlige utgifter på flere måter.

I 2019 går 28 prosent av utgiftene på statsbudsjettet til å drive statlige virksomheter – altså der dere jobber.

Det betyr at det er viktig å drive disse virksomhetene effektivt. Regjeringen mener derfor det er klokt å bruke de gode tidene vi har nå til å gjennomføre tiltak for å øke produktiviteten i offentlig forvaltning.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å legge til rette for bedre beslutninger, og for å øke produktiviteten i offentlig sektor.

Etter anbefaling fra OECD har vi tatt i bruk områdegjennomganger som et verktøy for å undersøke utvalgte områder på en systematisk måte. Det kan være i en sektor, på tvers av sektorer, i enkeltvirksomheter eller på tvers av virksomheter.

Formålet med slike gjennomganger er å berede strukturtiltak som kan gi oss økonomisk handlingsrom og/eller bedre ressursbruk.

De kan fortelle oss hvordan vi kan nå målene på en bedre og billigere måte.

Hvordan tiltak kan gjennomføres til en lavere kostnad

Hvordan regler kan innrettes mer treffsikkert

Og hva som kan nedprioriteres.

Vi har satt i gang til sammen åtte områdegjennomgangene så langt.

Fem av dem er ferdigstilt. De har gitt oss verdifull ny informasjon som vi legger til grunn når vi fatter beslutninger om strukturelle endringer i offentlig sektor.

I en av områdegjennomgangene har vi fått anbefalinger til hvilke støtteordninger i klimapolitikken som fungerer og hvilke støtteordninger som bør avvikles. Vi har også fått vite hvilke av ordningene som er mest kostnadseffektive.

Dette er veldig nyttig informasjon for oss som skal bestemme hva vi skal gi penger til, og ikke.

Og det er dere som kan hjelpe oss å få frem denne type informasjon.

Dette er informasjon vi trenger mer av.  

Områdegjennomganger og strukturtiltak er begrenset til ett tema, en sektor eller en virksomhet. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har derimot et bredere nedslagsfelt. Den er nå inne i sitt femte år.

ABE-prosessen frigjør omtrent 1,7 milliarder kroner hvert eneste år!

Dette er midler som kan brukes til å gjøre mer av det som virker.

Dette er midler som i 2019 brukt til å finansiere satsinger, blant annet på viktige områder som trygghet og beredskap, helse, samferdsel og kunnskap.

For å kunne håndtere de utfordringene det norske samfunnet i framtiden vil møte – hva de enn blir – må vi ha en forvaltning som er fleksibel, effektiv og bygd på kunnskap om hva som virker.

Vi må tørre å tenke ut nye måter å løse oppgaver på, vi må tørre å se kritisk på hva vi gjør og avvikle det som ikke virker. Skape rom for nye tiltak, som fungerer bedre enn de gamle.

Vi skal ikke svekke offentlig sektor.

Men vi skal jobbe smartere.

Slik at alle vi som bor i Norge kan få de samme tjenestene, selv om det økonomiske handlingsrommet blir mindre.

Da må vi vite hva som virker, hvordan det virker.

Og hva som ikke virker.

I det arbeidet er vi politikere avhengige av både samarbeid og innspill fra dere som sitter her i dag. Det er dere - sammen med brukerne – som er best egnet til å finne de gode løsningene.

Vi trenger kreative og nytenkende statsansatte som er opptatt av å se nye muligheter - og å finne andre og enda bedre måter å jobbe på.

Jeg vet at dere er de rette til å løse denne komplekse utfordringen.

Vi er heldige i Norge som har en dyktig og kompetent forvaltning som er motivert og innstilt på å gjøre en innsats for fellesskapets beste.

Når nesten hver tredje krone på statsbudsjettet går til statens egen virksomhet, sier det seg at potensialet er stort.

Sammen skal vi snu hver eneste stein.

Jeg håper denne dagen inspirerer dere til å fortsette det gode arbeidet dere gjør.

Så til Bedre Stat-prisen for 2019:

Juryen har i år valgt å hedre et initiativ for samordning på tvers i staten. Målet er å gi utsatte barn og unge et bedre hjelpetilbud, slik at flest mulig kan fullføre skolen og få en varig tilknytning til arbeidslivet.

I juryens begrunnelse heter det at:

«Bedre samordning er helt nødvendig hvis offentlig sektor skal lykkes med å skape mer effektive, brukerorienterte og helhetlige tjenester. Dette utfordrer de tradisjonelle sektorgrensene og måten forvaltningen er vant til å jobbe på. Det er mange hindringer i arbeidet med å skape felles ansvar for felles mål på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer. Det krever innsats over lang tid, og det kan være vanskelig å dokumentere raske, målbare effekter av arbeidet. Juryen mener derfor der er viktig å løfte fram eksempler på departementer og virksomheter som viser vilje til å få dette til.»

Det er en glede for meg å få overrekke Bedre stat-prisen 2019 til:

0-24-samarbeidet.

Utsatte barn og unge er en sårbar gruppe. Samtidig utgjør de en fremtidig ressurs for samfunnet vårt.

Derfor er det en gevinst både for den enkelte og for oss alle når vi lykkes med å samordne oss på tvers.

Slik at hjelpetilbudet blir mer helhetlig og bedre tilpasset.

Slik at flest mulig fullfører skolen, deltar i samfunnslivet og får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Samarbeidet er gitt som et felles oppdrag fra fire departementer til fem direktorater.

De fem direktoratene som mottar prisen, er:

• Utdanningsdirektoratet
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
• Helsedirektoratet
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
• Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Jeg vil be Hege Nilsen, Sigrun Vågeng, Bjørn Guldvog, Libe Rieber-Mohn og Mari Trommald om å komme opp hit for å motta en vel fortjent pris.

Gratulerer, og tusen takk for innsatsen dere gjør!