Å skape ny vekst i en usikker tid
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 01.07.2020
Våren vi har bak oss bar ikke bud om verken lysere tider eller ny vekst. Men i takt med at sommerkveldene har blitt lysere og lengre, har også økonomien våknet til live igjen.
Det er tegn som kan tyde at det verste er bak oss, i hvert fall i denne omgang. Vi må bruke denne muligheten til å forberede oss på fremtiden og eventuelle nye tilbakeslag.
Forsiktig optimisme, men ikke friskmeldt
Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp, oljeprisen har steget og oppmykingen av smitteverntiltakene har bidratt til at folk har kommet tilbake i jobb, over hele landet. Både boligprisene og den økonomiske veksten ser ut til å utvikle seg mer positivt enn det vi så for oss for bare få uker siden.
Likevel er det for tidlig med friskmelding. 1 av 20 personer i arbeidsstyrken står fortsatt helt uten jobb, mange bedrifter sliter fremdeles mged betydelig svikt i omsetningen og usikkerheten om utviklingen fremover er uvanlig stor.
Hvis vi får en ny smittebølge, må vi kanskje stenge ned deler av samfunnet igjen, men forhåpentligvis kan vi gjøre det på en måte som ikke rammer like hardt. Vi har lært mye om hvordan ulike tiltak virker. Det gjør oss langt bedre rustet til å håndtere et nytt virusutbrudd enn vi var i mars.
Vi må bidra til frihandel og samarbeid
Det vil være av stor betydning for Norge hvordan situasjonen utvikler seg i andre land. Det er langt igjen før viruset er under kontroll globalt. Den økonomiske aktiviteten er hardt rammet i alle land vi handler med. Det kommer til å merkes både i eksportbedriftene våre, men også gi ringvirkninger til store deler av økonomien. I tidligere kriser har vi som regel fått drahjelp fra deler av verden, men denne gangen er nedgangen dyp over alt.
Det er også bekymringsfulle tegn til økt proteksjonisme. Dersom motstanden mot frihandel får ny kraft og materialiserer seg, vil det være et tilbakeslag for den verdensordenen som gjennom hele etterkrigstiden har vist seg å bidra til omstilling og velstandsvekst over hele verden. Vår egen historie, vår økonomi og vår samfunnsstruktur, forplikter oss. Norge har et ansvar for å bidra til samarbeid, handel og en regelbundet verdensorden. Det skylder vi både våre medborgere og våre etterkommere.
Bygge videre på våre styrker
I Norge har kloke beslutninger og gode prioriteringer gjennom tiår lagt grunnlaget for de største styrkene vi hadde som samfunn da krisen rammet i mars. Solide statsfinanser, høy tillit, robuste banker, et omstillingsdyktig næringsliv og en ressurssterk befolkning, kommer ikke av seg selv. Det hjalp oss gjennom de krevende månedene vi har bak oss.
Nå må vi lykkes med å bygge videre på styrkene våre. På den måten blir vi best mulig rustet til å møte både kjente og ukjent utfordringer som ligger foran oss, og i stand til å ta del i de mulighetene som oppstår.
Det har vært nødvendig og riktig å møte det økonomiske tilbakeslaget med omfattende tiltak, selv om det har gitt en kraftig økning i oljepengebruken. Nødvendig fordi vi på den måten dempet nedgangen. Riktig fordi tiltakene har hjulpet de som er rammet. Tiltakene har sørget for inntekt og trygghet til arbeidstakere, og bidratt til at sunne bedrifter kan komme gjennom krisen.
Samtidig blir det viktig at vi kommer tilbake til en oljepengebruk som er bærekraftig over tid, slik at vi ikke tærer unødig på formuen som de som kommer etter oss også skal få nytte av. Vi må også sikre at privat næringsliv og privat kapital igjen finner sammen, og skaper nye arbeidsplasser, uten støtte fra staten.
Vårt felles ansvar å få hjulene i gang
Det mest krevende med den fasen økonomien er inne i nå, er at usikkerheten er stor og at bedriftene har så ulike behov. Noen har større omsetning enn noen gang, andre lever foreløpig greit på ordrebøker som var fulle da krisen traff, men vil bli rammet etter hvert fordi ordreinngangen var lav gjennom våren. Noen er fortsatt pålagt midlertidige smitteverntiltak som begrenser muligheten til å tjene penger, og noen er rammet av mer strukturelle og varige endringer, fordi koronapademien gjør noe med vanene og valgene våre.
Dette er bakteppet når regjeringen i vår strategi setter opp fem tydelige mål for Norges vei ut av krisen:
- Vi skal få folk tilbake i jobb
- Vi skal sikre flere bein å stå på og vekst i privat næringsliv
- Vi skal skape en grønn fremtid
- Vi skal gjennomføre Utdanningsløftet 2020
- Vi skal inkludere flere - alle som kan jobbe, skal få muligheten
Nå løfter vi blikket og forbereder oss på hverdagen slik den kommer til å se ut fremover - når denne krisen er bak oss. Vi skal ikke miste av syne de mange som fortsatt sliter, og vi må være forberedt på nye tilbakeslag.
Det vil bli en krevende og humpete vei, men sammen skal vi komme både velberget og styrket ut av den største prøvelsen vi som samfunn har opplevd i fredstid.
Vi må fortsette å vaske hender, holde avstand og holde oss hjemme hvis vi er syke. I tillegg må alle nå gjøre sitt for å få hjulene i gang igjen i økonomien. Det er vårt felles ansvar.