Åpningsinnlegg på FutureBank 2020

Sjekkes mot
fremføring

Takk for invitasjonen til å åpne årets FutureBank-konferanse.

Et raskt blikk på dagens program sier mye om den utviklingen finansnæringen har vært gjennom, hvordan norsk næring ser ut i dag, og hva dere mener fremtiden byr på av muligheter og utfordringer.

Hva kjennetegner en fremtidsrettet finansnæring?

Jeg tror de fleste vil være enige i at de som vil lykkes det neste tiåret, er de som griper mulighetene i digitaliseringen, og de som ser mulighetene i grønn omstilling.

Norsk finansnæring har et godt utgangspunkt. Dere har flere tiår med erfaring i å tilby gode, digitale løsninger til kundene. Og dere begynte tidlig å se på hva klimaendringene kan bety for finansnæringen.

Finansnæringen er en god samarbeidspartner for staten i vårt digitaliseringsarbeid. Dere har mye kompetanse, lang erfaring og kjenner kundenes behov.

Et godt eksempel på samarbeidet er prosjektet «digital samhandling offentlig og privat», som startet opp i 2016. Målet for D-S-O-P-prosjektet er mer effektiv utveksling av informasjon.

Samtykkebasert lånesøknad er en av nyvinningene som har kommet ut av prosjektet. Der man tidligere måtte sende inn kopi av lønnsslipper og selvangivelse når man søkte om lån, kan man nå med noen tastetrykk la banken hente informasjonen fra Skatteetaten og Altinn.

Det bidrar til effektivisering både hos kundene, bankene og Skatteetaten.

En bonus er at løsningen også bidrar til bedre personvern. Lånesøkeren trenger bare å dele den informasjonen som er nødvendig for at banken kan behandle lånesøknaden. Og la meg understreke at bedre personvern er en stor bonus. En viktig forutsetning for innbyggernes tillit til nye digitale løsninger, er at de kan være trygge på at personvernet ivaretas.

Ifølge næringens egne beregninger kan løsningen spare samfunnet for over 13 milliarder kroner over en tiårsperiode. Med andre ord:  samarbeidet nytter – for bankene, for staten og for samfunnet.

Ny teknologi og nye rammebetingelser, som PSD2 (betalingstjenestedirektivet), har gitt nye utfordrere til den etablerte finansnæringen.

Konkurransen er tøff, men utviklingen har likevel vært annerledes enn mange spådde for noen år siden – i hvert fall i Norge.

Det er ikke nødvendigvis de etablerte mot oppstartsselskapene, som mange så for seg da PSD2 var på trappene. Tvert imot har det vokst frem strategiske samarbeid mellom små nykommere og de etablerte. Det kan være en velfungerende modell.

Friske krefter med gode ideer kan løftes frem av finansielle muskler og erfaring.

Ikke minst på betalingsområdet har vi sett mange nyvinninger de siste årene.

Det norske betalingssystemet har lenge vært blant verdens mest digitaliserte. Samarbeid om felles løsninger har gitt gode resultater. BankAxept, som vi alle kjenner, er et eksempel på samarbeid som har kommet norsk økonomi som helhet til gode.

Da BankID, BankAxept og Vipps ble slått sammen i 2018, fikk vi Nordens største aktør innen betaling og identifisering.

Vi har en lønnsom og endringsvillig finansnæring og en befolkning med høy digital kompetanse. Det gjør oss godt skodd for tiden som kommer.

Den teknologiske og digitale kompetansen i befolkningen er viktig. Mens andre land ofte må dublere systemene fordi mange ikke er på nett eller digitale, kan omstillingen gå raskere i Norge. De aller fleste henger med.

Regjeringen har sitt eget digitaliseringsutvalg, som ledes av statsministeren. Forrige uke hadde vi fintech som tema. Klarna, Vipps og Finstart Nordic ble invitert inn, og ga oss ulike perspektiver på konkurransesituasjonen, særlig på betalingsområdet, i det norske og internasjonale markedet.

Før nyttår inviterte også Finansdepartementet til et innspillsmøte om fintech. Der ga næringen sitt syn på markedsutviklingen, og vi fikk også innspill til hvordan myndighetene kan legge til rette for en fortsatt konkurransedyktig norsk finansnæring.

Denne typen dialog med næringen tror jeg er nyttig for begge parter.

Virksomhetene får løftet frem det de ser som viktige og aktuelle problemstillinger, og myndighetene får innsikt i hvordan det er for dem som «har skoene på».

Denne innsikten kan komme godt med i arbeidet med å utforme regelverk som aktørene skal forholde seg til.

Digitaliseringen gir oss brukervennlige finansielle tjenester og store effektivitetsgevinster – men også nye sårbarheter. Vi er mer utsatt for digital svindel enn før, og den operasjonelle risikoen i finansnæringen har tatt nye former.

Regjeringen har pekt ut finansielle tjenester som én av 14 såkalte samfunnskritiske funksjoner i Norge.

Vi følger derfor særlig med på sikkerheten og beredskapen på dette området.

Næringen selv prioriterer også cybersikkerhet høyt. I 2012 ble FinansCERT etablert, hvor næringen samarbeider om å forebygge og håndtere cybertrusler. Det har vært en suksess, og i 2017 ble norsk FinansCERT til Nordic Financial CERT.

Jeg heier på innovasjoner i næringslivet, i finanssektoren – og i det offentlige. Finanstilsynets nyåpnede regulatoriske sandkasse kan sies å være en innovasjon. Idéen er at bedrifter som tas opp i sandkassen, skal kunne teste nye løsninger på markedet med tett veiledning fra tilsynsmyndighetene. Sandkassene i Storbritannia og Danmark har vært inspirasjonskilden.

Det blir spennende å se hvilke ideer og teknologier som blir tatt opp i den norske sandkassen. Selv om den første søknadsrunden formelt ble avsluttet i går, vil jeg likevel oppfordre bedrifter med aktuelle prosjekter til å melde sin interesse til Finanstilsynet.

I lys av erfaringene fra den første runden med søknader, vil vi sammen med Finanstilsynet vurdere om man bør gå over til at sandkassen løpende er åpen for søknader.

Sandkassen er ikke bare et gode for bedriftene som blir tatt opp. Den vil også gi Finanstilsynet bedre innsikt i ny teknologi og nye forretningsmodeller. Det kan være nyttig i tilsynet med andre aktører.

Ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye markedsaktører stiller nye krav til myndighetene.

På den ene siden må vi se til at regelverket ikke er til hinder for innovasjon. På den andre siden må vi forsikre oss om at virksomhet som burde reguleres, ikke faller utenfor regulering og tilsyn til skade for forbrukerne og finansiell stabilitet.

De store internasjonale teknologiselskapene - bigtech – utfordrer de tradisjonelle finansforetakene og finansreguleringen.

Ett eksempel er hvordan kinesiske og amerikanske teknologiselskaper har forsøkt å lansere egne digitale valutaer.

Bigtech-enes fremstøt for å konkurrere med de etablerte finansforetakene, har så langt ikke lyktes i særlig grad i Europa.

Men den brukerinformasjonen de har tilgang til fra sin kjernevirksomhet – være seg sosiale plattformer, markedsplasser eller digitale søkeverktøy – setter dem i en unik posisjon til å kapre nye markeder. Ofte vil de ha et fortrinn på brukeropplevelser og databehandling.

Både næringen og myndighetene må derfor være forberedt på at bigtech kan få større betydning på finansområdet fremover.

Det som har vist seg, er at norske forbrukere har høy tillit til at norske finansforetak ivaretar personvernet på en god måte. Det er et viktig konkurransefortrinn - og denne tilliten gjør dere lurt i å bygge videre på.

Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer som skal kanaliseres gjennom kapitalmarkedene. Det gir finansnæringen en nøkkelrolle.

At dere har evne til å vurdere klimarisiko, og peke ut investeringer som vil være lønnsomme når utslippene skal kuttes, er en forutsetning for en vellykket omstilling.

Veikartet for grønn konkurransekraft som Finans Norge la frem sommeren 2018, vitner om en næring som har ambisjoner om å ta en aktiv rolle i omstillingen.

Jeg er veldig glad for å se slike initiativer. Store internasjonale aktører, som Blackrock og State Street, har nylig gått ut med at de vil stille strengere krav til hvordan selskapene de er inne i, håndterer klimarisiko.

Forsikringsforetakene og institusjonelle investorer, som vårt eget pensjonsfond, var blant de første til å ta klimarisiko ordentlig inn over seg – til å analysere konsekvensene av klimaendringene og hvilken risiko det utgjør for deres investeringer.

For å gjøre disse analysene, trengs kunnskap.

Internasjonalt har det blitt tatt initiativ til bedre og mer sammenlignbar rapportering fra selskapene om klimarisiko. Anbefalingene fra Task Force on Climate-related Disclosures har hatt godt gjennomslag.

Vårt eget klimarisikoutvalg mente at norske virksomheter bør rapportere om selskapsrisiko i tråd med disse anbefalingene.

Det kan gi bedre investeringsbeslutninger. Og det kan bevisstgjøre selskapene om hvilken risiko klimaendringer og klimahandling kan utgjøre for dem.

Vi har et felles ansvar for å bidra til å motvirke, avdekke og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering.

Som dere kanskje er kjent med, strekker antihvitvaskingsarbeidet i Norge seg tilbake til slutten av 80-tallet.

Internasjonale konvensjoner ble fremforhandlet og signert. «Financial Action Task Force», ble opprettet i 1989. Norge ble med i 1991. Norge bidrar aktivt, og mer enn størrelsen på landet vårt kanskje skulle tilsi - vi har mer tyngde enn vekt.

Det er ikke til å legge skjul på at offentligheten har fått øynene opp for hvordan hvitvaskingsregelverket følges i privat sektor.

Selv om det de siste 6-7 årene har blitt ilagt en rekke bøter internasjonalt for brudd på reglene, er det først de siste to årene hvitvasking for alvor har kommet høyt opp på agendaen.

Jeg har registrert at norsk finansnæring legger ned en betydelig innsats på området. Mitt inntrykk er også at innsatsen er skjerpet de siste årene. Det er jeg glad for, selv om det har vist seg at det har vært utfordrende å ta imot den økte rapporteringen i andre enden.

Det er dere i privat sektor som har kontakten med kundene. Som ser hvordan tjenestene deres brukes. Dere har derfor en avgjørende rolle i å beskytte det finansielle systemet mot misbruk, og å legge til rette for senere etterforskning av mulige lovbrudd.

Til slutt: Som dere antakelig vil få flere eksempler på gjennom dagen i dag, har både finansnæringen og offentlig sektor i Norge grepet mulighetene som ligger i digitalisering og omstilling.

Mulighetene for effektivisering, konkurranse og brukervennlighet er langt fra uttømt.

Samtidig er det en utfordring for oss alle at teknologiutviklingen går så fort.

For myndighetene betyr det at vi må legge vekt på å forstå de nye forretningsmodellene og samspillet mellom teknologi og finans. Den innsikten vil hjelpe oss å ivareta forbrukerne, sikre rettferdig konkurranse, og identifisere nye risikoer for finansiell ustabilitet og økonomisk kriminalitet.

For dere betyr det at dere må ha folk med den riktige kompetansen, dere må fortsette å satse på innovasjon, og dere må være med som drivere av omstillingen i Norge.

Takk for oppmerksomheten.