En felles kamp mot en usynlig fiende

For to uker siden ble hverdagen annerledes for oss alle.

Da ble det klart at vi sto overfor en situasjon som krevde handlekraft. Det var behov for tydelige retningslinjer for hvordan vi som nasjon skulle håndtere et virusutbrudd som skjøt fart raskere enn forventet.  

Å stenge skoler og barnehager er ingen enkel beslutning. Å innføre smitteverntiltak som vi vet vil ramme næringslivet hardt, er nesten en umulig avgjørelse å ta.  Å gripe inn i folks hverdagsliv på denne måten, er en erfaring vi gjerne skulle vært foruten. Vi gjør det fordi vi må. Vi må begrense smitten mest mulig. Vi må unngå at for mange blir syke samtidig. Slik at ikke samfunnskritiske funksjoner settes i spill, og for å sikre at vi har kapasitet til å redde de som trenger livsviktig behandling.

Disse ukene har i all hovedsak handlet om å få på plass akutte tiltak for å begrense smitten og å avhjelpe de økonomiske utfordringene som mange nå står i. Var tiltakene for milde, ville smittesituasjonen kunne komme ut av kontroll. Derfor er det nødvendig å ta kraftig i.

Data viser at folk reiser mindre nå. Det betyr at vi møter færre mennesker. Men det er fortsatt for tidlig å konkludere om tiltakene har sterk nok effekt på smitten. Derfor har vi besluttet å opprettholde de strenge tiltakene til over påske. Først da vil vi ha nok kunnskap til å si noe om hvor godt vi har lykkes.

Mange har spurt oss om smitteverntiltakene er verdt den økonomiske belastningen vi påfører samfunnet. Det er et betimelig spørsmål. I mange bransjer har aktiviteten stoppet helt opp. Brått og brutalt. Mange bedrifter har mistet hele eller store deler av omsetningen sin. Dels skyldes dette smitteverntiltak i Norge, dels skyldes det andre forhold som også påvirker utviklingen i norsk økonomi, som lavere oljepris, svakere vekst i verdensøkonomien og tiltak i andre land. Arbeidsledigheten har ikke vært så høy siden 2. verdenskrig. Det viser hvor viktig det er at vi, på tvers av partilinjene, har fått på plass en økonomisk tiltakspakke som vil lette den byrden som bedrifter, selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere nå bærer på sine skuldre.

Noen bedrifter vil likevel gå konkurs, og arbeidsplasser vil gå tapt. Men sammen må vi holde hjulene i økonomien i gang, så langt det er mulig innenfor smitteverntiltakene som er iverksatt.

I den første, akutte fasen har det ikke vært mulig å gjennomføre en god samfunnsøkonomisk analyse. Usikkerheten er for stor. Både knyttet til hva smitteverntiltakene koster, men også hva prisen ville vært om vi lot være å innføre dem. Og det er nesten umulig å isolere effekten fra de andre forholdene som også påvirker utviklingen i norsk økonomi nå.

Usikkerheten er fortsatt stor, men for hver dag som går får vi bedre kunnskap om hvordan de ulike smitteverntiltakene fungerer. Snart vil vi kunne se konturene av arbeidet som er gjort, og ha et bedre grunnlag for å vurdere hva vi bør justere på.

Hvis vi klarer å begrense utbruddet så mye at hver person som er smittet, smitter maksimalt én annen person, vil helsetjenesten ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det. Både de som er syke av koronaviruset og de som trenger behandling av andre årsaker. Dét er årsaken til at vi må opprettholde de strenge tiltakene selv om vi vet at det koster. Vi ser fryktelige bilder fra andre europeiske land, der utslitte leger kjemper maktesløst i et system der kapasiteten for lengst er sprengt. Vi kan ikke la Norge komme dit.

Ser vi utover Europa i dag, er situasjonen for næringslivet mest alvorlig i de landene hvor de har mistet kontroll over epidemien. Det må vi unngå i Norge.

Vi tror og håper at vi lykkes i den strategien som er valgt. Da vil vi snart kunne lette litt på noen av de tiltakene som innebærer størst samfunnsøkonomiske kostnader.

Også de økonomiske tiltakene må ta høyde for ulike scenarier. Tiltakspakkene har et stort omfang, men er innrettet slik at de enkelt kan fases ut den dagen de ikke lenger er nødvendige. På kort sikt har det vært viktigst å sikre helsetjenesten nødvendige ressurser, bidra til likviditet i bedriftene og å sikre nødvendig kritisk infrastruktur i landet vårt. Etter hvert vil vi også måtte vurdere behovet for tiltak som mer generelt kan bidra til å opprettholde etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien.

Allerede denne uken vil vi legge frem nye økonomiske tiltak, som særlig retter seg mot bedrifter som opplever at inntektene har falt bort, mens faste kostnader til for eksempel husleie fortsetter å løpe.

Vi skal gjøre alt vi kan for at Norge kommer gjennom dette på best mulig måte.

Dette handler om hva slags samfunn vi skal ha den dagen smitteverntiltakene og virusutbruddet avtar. Det handler om at de som nå er permittert skal ha en arbeidsplass å vende tilbake til.

Et virus har rammet et helt verdenssamfunn. Vi kjemper en felles kamp mot en usynlig fiende. Jo flere av oss som deltar i dugnaden, jo fortere kan vi finne tilbake til hverdagen slik vi kjenner den.

Vi jobber for at flest mulig av oss skal ha en jobb å gå til den dagen det skjer.