Finansministerens innledning på pressekonferanse om nye økonomiske tiltak 10. november 2020

Sjekkes mot
fremføring.

I likhet med resten av Europa, er Norge truffet av en ny smittebølge. Det betyr at usikkerheten vi beskrev da vi la frem statsbudsjettet for en måned siden, er i ferd med å materialisere seg.

Det er vanskelig å si akkurat hvor hardt denne bølgen vil ramme økonomien. Men, sammen med svakere utvikling i Europa, gir den økte smitten større sannsynlighet for at veksten blir lavere enn tidligere lagt til grunn. Gjeninnhentingen som var godt i gang, kan ta lengre tid.

Utviklingen fremover vil særlig avhenge av hvordan og hvor raskt vi klarer å få ned smittetallene igjen. Noen bedrifter har hatt en god sommer. Mange av de som ble permittert i vår, har kommet tilbake i jobb.

Og fordi vi handlet raskt og kraftfullt da krisen rammet, er Norge blant de landene som har klart seg absolutt best, så langt. Både når det gjelder helse og økonomi. Men for bedrifter og ansatte i bransjer der aktiviteten ikke kom tilbake i sommer, er det tøft nå. I mars hadde mange av dem en økonomiske buffer. Gjennom ni krisemåneder har den minket. Kanskje er den helt borte. For dem er situasjonen krevende.

Det gjelder også mennesker som ikke er rammet økonomisk – men av isolasjon og ensomhet. Siden mars har regjeringen vært tydelig på at vi skal stille opp. Slik at Norge kommer gjennom denne krisen på best mulig måte. Det gjelder fortsatt.

Vi har vist at vi raskt iverksetter nødvendige tiltak. Vi skal trygge arbeidsplasser og bidra til aktivitet der det er mulig, slik at veksten tar seg opp igjen så raskt som mulig. Vi iverksetter tiltak som skal motvirke ulikhet som kriser som denne skaper. Og vi skal gjøre vårt beste for dempe belastningen for de som er alene eller sliter med utfordringer som blir ekstra tøffe nå.

De omfattende tiltakspakkene som vi har fått på plass, sammen med Stortinget, har dempet det økonomiske tilbakeslaget, gitt trygghet til tusenvis av mennesker og bidratt til å dempe effektene av at krisen rammer skjevt.

I dag foreslår vi nye kraftfulle tiltak på tilsammen 17,7 milliarder kroner. Tiltakene skal trygge jobber, og hjelpe bedrifter som rammes på grunn av smitteverntiltakene, hjelpe de som mister inntekt og sikre at både helsetjenesten og kommunesektoren også fremover er i stand både å håndtere krisen og levere tjenestene som er så viktig for at vi kan leve gode og trygge liv, uansett hvor i landet vi bor.

Barne- og familieministeren og næringsministeren skal gå gjennom dem etterpå.

Vi er forberedt på å opprettholde økonomiske tiltak så lenge pandemien og smitteverntiltakene tilsier at det er nødvendig, men innretningen vil variere. Det viktigste er at tiltakene for smittevern og økonomi spiller på lag.

I en fase der vi må ha smitteverntiltak som begrenser folks sosiale aktivitet, er det uheldig å ha økonomiske tiltak som bidrar til det motsatte. Da er det bedre å kompensere de som taper penger når folk holder seg hjemme. Samtidig er det ikke opplagt at vi skal kompensere alt.

Og jo mer langvarig krisen blir, jo viktigere blir det å legge økt vekt på innovasjon, omstilling og aktivitet. Vi skal sikre at vi har et mangfoldig privat næringsliv også etter denne krisen. Som skaper arbeidsplasser i hele Norge og hevder seg godt i internasjonal konkurranse.

Vi må unngå at statlige støtteordninger hemmer omstilling som vil følge av varige endringer som enten er utløst eller fremskyndet av koronasituasjonen. Ordningene må treffe de som trenger dem, så godt som mulig. Og de må avsluttes når det ikke lenger er behov for dem.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen handler om å skape mer og inkludere flere. Om å komme gjennom krisen samtidig som vi går de langsiktige utfordringene i møte. Den veien tok vi fatt på i mai. I statsbudsjettet tok vi nye steg. Og med tiltakene vi legger frem i dag fortsetter vi i samme retning.

Men fordi smitteverntiltakene nå er mer inngripende, og kan komme til å ramme aktiviteten bredt, er det behov for mer akutte tiltak. Vi vil derfor kompensere mer og flere i en periode. Vi følger nøye med på utviklingen, og regjeringen skal gjøre det som trengs. 

Vi har ekstra stor oppmerksomhet på barn og unge, sårbare grupper og mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet, Vi må unngå at det er de som ender opp med den største kostnaden. Derfor har vi iverksatt en rekke tiltak så langt i 2020, og mye forsterkes med budsjettet for neste år og tiltakene vi presenterer i dag.

Men ikke alt løses med penger. Jeg vil derfor avslutte med en oppfordring til dere alle:

Vær litt ekstra oppmerksom på de sårbare blant oss i tiden fremover. Bry deg. Spør hvordan det går. Og husk at for noen, er den ene telefonen forskjellen på en god og en dårlig uke.