Finansministerens innledning på pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

Normalt er endringene i det reviderte budsjettet ganske små. Men 2020 er på ingen måte et vanlig år. Allerede før revidert budsjett, er det bevilget 120,6 milliarder kroner ut over det opprinnelige budsjettet. Det har vi gjort for å trygge de mange som nå er redde for arbeidsplassen sin, for bedriften sin, for livsverket sitt. For sin egen økonomiske fremtid.

Norsk og internasjonal økonomi er rammet av det alvorligste sjokket i etterkrigstiden.

For å sammeligne: Under den globale finanskrisen falt verdens BNP med 0,1 prosent. I år ligger det an til at fallet i verdensøkonomien blir på 3 prosent, ifølge IMF. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne et tilsvarende tilbakeslag på verdensbasis som det vi opplever nå. Utsiktene har endret seg dramatisk på kort tid.

Så sent som i januar, anslo IMF at verdensøkonomien skulle stige 3 prosent i år. Som dere ser av figuren, er utsiktene svekket over hele verden. Fra øst til vest. Blant våre handelspartnere ligger det an til en nedgang på seks prosent i år. Sammen med et kraftig fall i oljeprisen, slår det tungt inn i våre eksportbedrifter.

Etterspørselen etter olje har avtatt i kjølvannet av virusutbruddet, blant annet fordi vi flyr mindre, kjører mindre bil og produserer mindre. I tillegg tok det noen uker før OPEC og Russland kom til enighet om produksjonskutt. Oljeprisen har kommet litt opp igjen den siste tiden, blant annet fordi produksjonen er lavere og fordi etterspørselen tiltar etter hvert som flere land myker opp smitteverntilakene.

Terminmarkedet tyder på at oljeprisen vil ta seg opp til rundt 50 dollar per fat i 2025, men også i dette markedet er usikkerheten svært stor.

Virusutbruddet skaper også driftsutfordringer for en del av oljeselskapene, og skaper negative ringvirkninger for leverandørindustrien, fordi både investeringer og vedlikehold blir skjøvet ut i tid.

Da Norge ble stengt 12. mars, gikk mange bedrifter fra full drift til null drift, nærmest over natten. Permitteringstallene skjøt i været, og i løpet av en måned steg den registrerte ledigheten til et nivå vi ikke har sett på 75 år.

7. april var 290 000 personer helt ledige , og 130 000 personer var delvis ledige. Disse tallene inkluderer også permitterte. Heldigvis har utviklingen snudd de siste ukene. En del av de som ble permittert er nå helt eller delvis tilbake i jobb, og det kommer færre nye permitteringer.

Men fortsatt er hver syvende person i arbeidsstyrken permittert eller arbeidsledig, enten helt eller delvis. Det viser alvoret i situasjonen.

De siste to månedene har vi iverksatt kraftfulle tiltak for å redde arbeidsplasser og hjelpe de mange som opplevde at inntektsgrunnlaget plutselig forsvant. Tiltak som gjør det mulig å opprettholde samfunnskrititske funksjoner, og som bidrar til trygghet i en tid der usikkerheten er noe av det som er aller tyngst å bære.

Norge har gode inntektssikringsordninger som gir støtte til de som av ulike grunner er uten jobb i en periode. I denne ekstraordinære situasjonen har det likevel vært nødvendig å både styrke og utvide dem.

Et mangfoldig næringsliv krever et bredt spekter av ulike tiltak for å treffe godt. Vi har derfor innført :

• en omfattende kompensasjonsordning som har hjulpet om lag 20 000 bedrifter allerede.
• garanti- og låneordninger som har bidratt til bedre likviditet i bedriftene.
• i tillegg til utsatt skatt, reduserte avgifter og målrettede tiltak for blant annet vekstselskaper, togselskaper, luftfart, kultur, frivillighet, idrett, bryggerier, prosessindustri, og petroleumsvirksomheten – og offentlige virksomheter med samfunnskritiske oppgaver.

En fellesnevner for alle disse tiltakene, er at de har kommet raskt på plass. Det har vi klart takket være et godt og konstruktivt samarbeid med blant annet Stortingert, næringslivet og partene i arbeidslivet.

Sammen med forslagene vi legger frem i dag, gir dette en budsjettsvekkelse – en oljepengebruk - uten historisk sidestykke.

Men selv om det er dyrt, er det nødvendig. Tiltakene skal lette veien ut av krisen.

Bruken av oljeinntekter anslås nå til nær 420 milliarder kroner. Litt over 13 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Det er 176 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett.

Budsjettimpulsen, som sier noe om hvordan budsjettet forventes å påvirke aktiviteten i økonomien, anslås nå til 5,1 prosent. Til sammenligning ble budsjettimpulsen anslått til 3 prosent i revidert budsjett under finanskrisen i 2009.

Oljepengebruken er nå langt over 3-prosentbanen – den langsiktige rettesnoren for finanspolitikken. Denne figuren illustrerer hvorfor det er så viktig at tiltakene som innføres er midlertidige. 3-prosentbanen er en god retningslinje for en langsiktig og ansvarlig økonomisk politikk. Vi skal tilbake til den banen. Det er viktig for å unngå at vi skyver en for stor regning over på kommende generasjoner.

Koronakrisen har dramatisk endret statsbudsjettet for 2020.I høst budsjetterte vi med et overskudd på rundt 8 prosent, inkludert oljeinntekter og fondsinntekter. Nå ligger det an til et underskudd på nærmere fire prosent.

Endringen skyldes både at oljepengebruken har økt, slik jeg viste tidligere, og at inntektene fra oljesektoren blir lavere.

En nedtapping av fondet vil raskt legge store begrensninger på det årlige handlingsrommet i budsjettene fremover. Fordi vi har mindre penger vi kan få avkastning på.

Likevel er det både riktig og nødvendig å ta hardt i nå. Dersom arbeidsledigheten skulle bite seg fast og næringslivet slite i mange år, vil det svekke skattegrunnlaget i lang tid fremover. Men det er viktig at vi er klar over at den situasjonen vi nå må håndtere, gjør noe med handlefriheten vi har for å møte langsiktige utfordringer.

Revidert budsjett bygger videre på de tiltakspakkene som har blitt lagt frem de siste ukene.

De store endringene både på utgiftssiden og inntektssiden i statsbudsjettet denne gangen, er i all hovedsak relatert til virusutbruddet.

Samlet foreslår vi en utgiftsøkning på 30,3 milliarder kroner, mens inntektene, utenom skatter, øker med 3,6 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til tiltak på til sammen 121 milliarder kroner som allerede er vedtatt av Stortinget hittil i år.

Her ser dere noen av de største endringene i budsjettet.

Vi foreslår å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 milliarder kroner. I tillegg får de om lag en halv milliard i redusert arbeidsgiveravgift. Handlingsrommet deres øker dermed med 6 milliarder kroner.

Vi foreslår også inntil 4,3 milliarder kroner i tilskudd til Avinor, slik at de kan opprettholde drift av åpne flyplasser.

Mange bedrifter er avhengig av kredittforsikring for å selge varene sine. For å opprettholde tilbudet av slik forsikring i en periode med økt usikkerhet og risiko, foreslår vi en ny ordning som avlaster kredittforsikrings­selskapene. Forslaget innebærer at staten kan dekke inntil 20 milliarder kroner av kredittforsikringsselskapenes tap i 2020.

Vi foreslår å etablere en låneordning på 2 milliarder kroner for pakkereisearrangører. Ordningen skal legge til rette for at kundene får tilbake pengene sine for reiser de ikke kan gjennomføre på grunn av korona i perioden 14. mars og 14. juni. Vi foreslår en tapsavsetning på 1 milliard kroner knyttet til denne ordningen.

NAV står i en krevende periode der de forsøker å behandle rekordmange henvendelser og søknader så raskt som mulig. Vi foreslår derfor å øke bevilgningen til NAV med 700 millioner kroner, i tillegg til bevilgningsøkningen på 200 millioner kroner som allerede er vedtatt.

Mediene rammes av sviktende i annonseinntekter som følge av virusutbruddet. Vi foreslår å opprette en ordning som kompenserer for en andel av medienes omsetningsfall i perioden fra 1. mars til 15. juni. Bevilgningen til mediestøtte foreslås derfor økt med 300 millioner kroner.

Vi foreslår også å øke ressursene til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Og å bevilge mer penger til smittevern for særlig utsatte grupper, økt basistilskudd til næringsdrivende fastleger og kompensasjon til folkehøyskolene.

Regjeringen foreslår også andre justeringer av budsjettet. Flere av disse er relatert til forhold som har oppstått på grunn av virusutbruddet, som redusert kvotepris eller lavere lønns- og sysselsettingsvekst.

Vi venter at utestående garantier i GIEK må ta tap i størrelsesorden 10 milliarder kroner. Hovedsakelig på grunn av stor eksponering mot oljeservicenæringen, men også på grunn av at porteføljen blir påvirket av koronakrisen, valutakursendringer og lavere oljepris.

Fordi anslagene for arbeidsledigheten i 2020 er oppjustert, må vi også sette av mer penger til både tidligere utvidelser og dagens forslag knyttet til dagpenger. Samlet sett er budsjetteffekten av disse om lag 20,5 milliarder kroner.

I tillegg viser nye prognoser at utbetalingene fra EØS-finansieringsordningene blir lavere enn tidligere lagt til grunn, og at utgiftene til folketrygden reduseres med 3,6 milliarder kroner. På grunn av tidligere vedtatte tiltak, har likevel utgiftene til folketrygden utenom dagpenger økt med 18,9 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett.

Men inntektene fra salg av klimakvoter ser ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn, fordi kvoteprisene har avtatt.

Til tross for alt vi har iverksatt de siste ukene, tilsier den økonomiske situasjonen at det er nødvendig med flere tiltak. De tiltakene vi legger frem i dag bygger opp under:

• aktivitet i hele landet
• kompetanse for fremtiden
• grønn omstilling og vekst
• og trygghet og støtte til dem som trenger det

Norge trenger aktivitet og levedyktige bedrifter i hele landet. I revidert budsjett foreslår vi økte ressurser til kommuner og fylker slik at vi kan opprettholde tjenestetilbudet, og legge til rett for vekst og omstilling.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til riksveiferjene med 200 millioner kroner for å kompensere for inntektsbortfall.

Og for å bidra til å opprettholde aktivitet, foreslår vi en midlertidig tilskuddsordning til skogbruket og en tilpakspakke for Svalbard.

Vi følger også opp Stortingets vedtak om en midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Forslaget innebærer et kutt på 4 prosentpoeng for mai og juni, og utsatt innbetalingsfrist til 15. oktober. Tilsvarende foreslår vi at de som har nullsats på arbeidsgiveravgiften får et tilskudd på 4 prosent av lønnsgrunnlaget.

Til sammen innebærer dette en lettelse på anslagsvis 8,2 milliarder kroner.

Vi foreslår også å utvide opsjonsskatteordningen til å gjelde selskap med flere ansatte og høyere driftsinntekter enn det som gjelder i dag. Og at ordningen også kan benyttes av de som er ansatt før 1. januar 2018.

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en midlertidig startavskrivning for 2020 på 10 prosent for nyanskaffede driftsmidler i saldogruppe d, for å fremme investeringer. I utgangspunktet for 2020, men vi vil vurdere en eventuell videreføring i forbindelse med 2021-budsjettet.

Rentefri utsettelse av skatter og avgifter har vært et viktig tiltak for hele næringslivet. For å gi ekstra hjelp til de som trenger det mest, endrer vi ordningen slik at bedrifter kan få ytterligere utsettelse mot normal markedsrente. Det gjør vi ved å redusere forsinkelsesrenten  fra 9,5 til 6 prosent, og innføre nye og mer fleksible bestemmelser om betalingsutsettelse i 2020.

Sterke kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for gode skoler, velferdstjenester og aktivitet i hele landet. Virusutbruddet har rammet også dem økonomisk. Skatteinntektene og brukerbetalingene har avtatt, mens utgiftene – spesielt til smittevern og helsetjeneste – har økt.

Vi har allerede vedtatt mange ulike tiltak som kompenserer for dette. Og i dag foreslår vi enda flere. Lavere forventet pris- og lønnsvekst vil også styrke kommunenes økonomi.

Samlet sett innebærer det at kommunesektoren er kompensert ut over virkningene av virusutbruddet, slik bildet nå ser ut. Men bildet kan endre seg, og det kan bli behov for å gjøre mer. Vi vil følge nøye med på den videre utviklingen i kommunesektoren fremover.

Regjeringen vil sette ned en arbeidsgruppe med KS. Gruppen skal kartlegge hvilke konsekvenser koronakrisen har fått for kommunesektoren.

Å satse på kompetanse vil styrke Norge og ruste oss for fremtiden.

Vi må utvikle kunnskapen folk besitter i samsvar med det behovet næringslivet har, og kommer til å ha. Da legger vi til rette for å både skape mer og inkludere flere.

I dag legger vi frem forslag om del 1 av en stor, nasjonal kompetansepakke; «Utdanningsløftet 2020». 500 millioner kroner som skal finansiere 4 000 nye studieplasser og 250 nye rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler.

I tillegg vil vi opprette 1 000 nye studieplasser ved fagskolene og øke satsingen på digitalisering av skolen med 140 millioner kroner.

Vi foreslår også 170 millioner kroner i tilskudd slik at kommunesektoren og friskolene kan tilby sårbare elever ekstra hjelp til å ta igjen det som har gått tapt i løpet av koronaperioden.

Før sommeren kommer vi tilbake til andre del av kompetansepakken. Den vil handle om å få flere gjennom videregående opplæring og om kompetanseheving for de som er ansatt i næringer som er særlig rammet av virusutbruddet.

I tillegg til å satse på kompetanse, er det å legge til rette for fortsatt grønn omstilling noe av de viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på fremtiden.

I revidert budsjett foreslår vi å kompenere fylkeskommunene med 1,5 milliard kroner for bortfall av billettinntekter.

Vi foreslår også å øke Nysnøs kapasitet til å investere i bedrifter med lovende klimateknologi med 300 millioner kroner. Og vi legger frem forslag til flere tiltak for en grønnere skipsfart, blant annet en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og økte bevilgninger til Grønt Skipsfartprogram. Vi vil komme tilbake med flere tiltak før sommeren. 

I tøffe tider som nå, vet vi at det er noen som er ekstra sårbare. I dette budsjettet prioriterer vi derfor sykehusene og tjenester for sårbare barn og voksne.

Vi vil blant annet gjøre helsestasjoner og skolehelsetjenesten mer tilgjengelig, og styrke ferie- og fritidstilbudet for sårbare barn og unge.

I tillegg vil vi videreutvikle politiets innsats mot overgrep mot barn over internett, og utvide tilbudet av alarm- og hjepetelefoner.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet.

Vi foreslår en midlertidig justering av bostøtteordningen, i tråd med Stortingets vedtak. Det vil gi eksisterende mottakere 580 kroner mer i gjennomsnitt per måned i perioden 1. april til 31. oktober 2020. Mens nye husstander som mottar bostøtte i perioden vil motta 910 kroner per måned i gjennomsnitt.

Kompensasjonsordningen for arrangører innen kultur, frivillighet og idrett foreslås forlenget til 15. juni. Og vi utvider ordningen for idrett og frivillighet til å dekke flere typer inntektstap, som parkeringsavgifter og kiosksalg.

Havbruksnæringen bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Regjeringen er opptatt av at den må ha gode og forutsigbare rammebetingelser også fremover, samtidig som vi sikrer havbrukskommunene bedre økonomisk forutsigbarhet.

De blå søylene i figuren viser havbrukskommunenes og
-fylkeskommunenes historiske inntekter fra havbruk. Som dere ser, har inntektene variert mye fra år til år.

Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021. Inntektene på om lag 500 millioner kroner skal fordeles til kommunene og fylkeskommunene som har havbruksvirksomhet.

Inntektene fra produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgs- og auksjonsinntekter. Vi foreslår at de får 25 prosent av inntektene fra fremtidige auksjoner fra og med 2022.

De grønne søylene i figuren oppsummerer regjeringens forslag.

Vi skal selge produksjonstillatelse i år. Det er usikkert hvor store inntektene fra salget samlet vil bli, men beregningsteknisk legger vil grunn om lag 5,1 milliard kroner.  Regjeringen foreslår at havbrukskommuner og -fylkeskommuner får 1 milliard kroner både i 2020 og 2021 fra dette salget, gjennom Havbruksfondet.

Heldigvis ser smittesituasjonen nå ut til å være under kontroll. Gradvis og kontrollert kan vi åpne opp samfunnet igjen. Det legger til rette for at også hjulene i økonomien kan få litt mer fart. Men det er likevel fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover.

Vi vet ikke hvor raskt økonomien vil hente seg inn igjen, hverken i Norge eller andre land. Vi vet heller ikke om smittevernstiltakene må skrus på igjen senere, eller hvor lang tid det vil ta før vi har en vaksine eller effektive behandlingsmetoder.   

Figuren viser ulike forløp for verdiskapningen i fastlands-Norge de neste årene.

I revidert nasjonalbudsjett er fastlands-BNP anslått å falle med om lag 4 prosent i år. Anslaget er basert på en antakelse om at den økonomiske aktiviteten vil være lav en måned til og at økonomien deretter henter seg ganske raskt inn igjen. Det vil gå fortere for noen bedrifter, senere for andre. Dette scenariet er den røde linjen i figuren.

Men, som de to andre linjene viser, kan fallet bli ganske mye dypere, og det kan ta lenger tid for økonomien å hente seg inn igjen. De langsiktige konsekvensene kan bli store.

Vi må være forberedet på at det blir krevende fremover.

Konkurstallene hittil i år er lavere enn de var på samme tid i fjor. Det kommer ikke til å vare ved. Noen bedrifter vil gå over ende. Og noen arbeidsplasser forsvinner. Men så vil nye vokse frem.

Det er en omstilling vi må gjennom.

De tiltakene vi allerede har iverksatt vil ha stor betydning for veien ut av krisen. Hvis sunne og levedyktige bedrifter kommer seg gjennom dette, vil veksten ta seg raskere opp igjen etterpå.

Vurderinger fra helsemyndighetene tilsier at vi kanskje må venne oss til å leve med smitte og enkelte smitteverntiltak en stund. Da må vi få hjulene i gang igjen på en måte som sikrer arbeidsplasser samtidig som vi har kontroll på smitten.

Det betyr antagelig at noen av de økonomiske tiltakene må justeres og erstattes av andre som i større grad legger til rette for arbeidsplasser, aktivitet og omstilling. Endringene må skje på riktig tidspunkt. Tiltakene må ha riktig omfang, virke raskt og være midlertidige. Og de må være en del av en overordnet plan.

For å få hjelp til å legge en god plan, har vi utvidet mandatet til ekspertgruppen for samfunns­økonomiske effekter av smitteverntiltak. Gruppen skal vurdere justeringer i de økonomiske tiltakene, og hvordan vi fremover kan legge til rette for vekst. Dette vil være sentralt i regjeringens arbeid med en plan for Norges vei ut av krisen, som vi legger frem i slutten av mai.

I dag har vi også utnevnt et utvalg med dyktige folk med ulik bakgrunn og fra ulike deler av landet. De skal gi sin beste beskrivelse av Norge mot 2025.

Og gi oss analyser og innspill i det videre arbeidet med å legge til rette for morgendagens næringsliv og grønn omstilling. I lys av pandemiens konsekvenser, både i Norge og internasjonalt.

Dette året blir helt annerledes enn vi så for oss da vi la frem statsbudsjettet i fjor høst. Det er en prøvelse for oss som samfunn. Den innsatsen hver enkelt har bidratt med så langt har vist hvilken styrke som bor i oss.

Jeg er optimistisk. Vi har kanskje verdens beste utgangspunkt. Vi har, fortsatt, solide statsfinanser, en høyt utdannet befolkning, et omstillingsdyktig næringsliv, gode velferdsordninger og høy tillit til hverandre.

Sammen skal vi gradvis og kontrollert ta hverdagen trygt tilbake.

Og med dette budsjettet legger vi grunnlaget for Norges vei ut av koronakrisen, mot et samfunn som skaper mer og inkluderer flere.