Finansministerens innledning på pressekonferanse om statsbudsjettet

Presentasjonen fra pressekonferansen (PDF)

Sjekkes mot fremføring

Noen påstår at jeg har gått med en finansminister i magen siden jeg gikk i kortbukser. Kanskje det. Men det å være finansminister ble i hvert fall veldig annerledes enn jeg trodde det skulle bli. Det har vært lange og krevende måneder. Men det jeg kommer til å huske aller best, er hvordan hele Norge mobiliserte. Vi viste oss fra vår beste side. Vi brukte styrkene våre. Og sammen tok vi hverdagen tilbake.

Krisen er bak oss. Det betyr at det også er på tide å fase ut krisetiltakene og ta oljepengebruken ned igjen. Det gjør vi. Samtidig er det fortsatt noen som er rammet av pandemien. Noen fikk en tyngre bør enn andre. Noen av dem vil trenge mer tid og mer hjelp for å komme ut av krisen.

I noen næringer er det fortsatt lavere aktivitet enn før pandemien. Og blant de som ble ledige eller permitterte var det mange unge, innvandrere og personer med lav utdanning. I tillegg har mange tapt læring på grunn av hjemmeskole eller slitt med psykiske helseutfordringer. Det er også en viktig del av dette budsjettet. Jeg kommer tilbake til det.

Plansje 3

Gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi. Selv om noen bedrifter fortsatt er preget av pandemien har vi klart å bevare et sterkt næringsliv gjennom krisen. Derfor har mange kommet raskt tilbake i jobb. Sysselsettingsandelen blant de som bor i Norge har ikke vært høyere siden 2012. Og den registrerte ledigheten ligger godt under snittet de siste 20 årene.

Plansje 4

Det er mange bedrifter som melder om at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft nå. Det skyldes at både ledigheten og arbeidsinnvandring har avtatt. Vi må unngå at mangel på arbeidskraft blir en flaskehals som hindrer fortsatt vekst og omstilling.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å unngå det, er å tilpasse den økonomiske politikken slik at ikke den bidrar til å skape ytterligere press i økonomien. Men det er også viktig å styrke kompetansepolitikken slik at arbeidstakerne i større grad får den kompetansen som er etterspurt.

Plansje  5

Den økonomiske krisen er over, og vi venter høy økonomisk vekst også neste år. Mer forsiktig bruk av oljepenger er nå fornuftig, fordi det går godt i norsk økonomi. Neste år tar vi oljepengebruken ned til 322,4 milliarder kroner. Det er rundt 84 milliarder kroner mindre enn i år, og tilsvarer 2,6 prosent av anslått verdi av oljefondet ved inngangen til neste år.

Fondet har steget raskt, og vi må ta høyde for at det kan komme en korreksjon. Men med en oljepengebruk på 2,6 prosent kan fondet falle ganske mye uten at vi overstiger rettesnoren på tre prosent. Slik sett kan vi si at vi har en usikkerhetsbuffer i nivået på oljepengebruken. Det vil også gjøre oss bedre forberedt til eventuelle nye tilbakeslag og kriser.

Fondet er nå omtrent 400 milliarder kroner større enn om vi hadde fulgt rettesnoren slavisk siden 2013. Samtidig har vi fulgt handlingsregelens intensjon om å øke investeringene i infrastruktur, utdanning, forskning og vekstfremmende skattelettelser. Det gjør vi også i 2022.

Plansje 6

Koronakrisen skiller seg ganske mye fra tidligere kriser. Vi så ikke samme bratte nedgang i ledigheten etter finanskrisen og bankkrisen som det vi gjør nå. Og hvis anslagene treffer, vil norsk økonomi være i en moderat høykonjunktur allerede neste år. Det er en betydelig raskere gjeninnhenting enn vi har sett under tidligere store tilbakeslag i norsk økonomi.

Plansje 7

Sparingen steg kraftig under pandemien. Det skyldes nok både lave renteutgifter og at det ikke var så mye å bruke penger på som vanlig, fordi tilbudene og grensene var stengt. Nå som vi har åpnet igjen vil antagelig mange bruke en del av det de har spart på økt forbruk. Det vil være en viktig driver for veksten fremover.

Plansje 8

Også internasjonalt har økonomien hentet seg raskere inn enn ventet. OECD anslår at aktiviteten i avanserte økonomier allerede i løpet av 2022 vil komme tilbake til trendveksten som ble anslått før pandemien. Sterk vekst blant våre handelspartnere er positivt nytt for norske eksportbedrifter.

Plansje 9

Sterk internasjonal gjeninnhenting har også gitt høyere priser på råvarer. Prisene på viktige norske eksportvarer som olje, gass og aluminium har tatt seg kraftig opp. Samtidig har økt etterspørsel bidratt til flaskehalser. I flere land er det mangel på arbeidskraft og det har blitt betydelig dyrere å frakte varer med containerskip. Kombinasjonen av økt etterspørsel og flaskehalser på tilbudssiden har bidratt til høy inflasjon i flere land, særlig i USA.

Plansje 10

Gjennom det første tiåret etter tusenårsskiftet økte oljeavhengigheten i norsk økonomi, og etterspørselen fra petroleumssektoren nådde en topp i 2013. Da snudde utviklingen og etterspørselen fra petroleumsvirksomheten falt raskt. Men norsk økonomi viste god omstillingsevne. Jobbene som forsvant i oljerelaterte virksomheter, ble i stor grad erstattet av nye jobber i andre bransjer. Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil fortsette å falle, men i et saktere tempo enn i årene etter 2013. Omstillingen de neste årene kan dermed bli mindre krevende enn den kraftige omstillingen vi allerede har vært gjennom. Den kostnadsmessige konkurranseevnen har også bedret seg betydelig etter 2013. Det er et godt utgangspunkt for omstillingsprosessene fremover mot et grønnere og mer digitalisert samfunn.

Plansje 11

Så til hovedprioriteringene og innretningen på budsjettet: Et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdssamfunn også i fremtiden. Vi må skape flere jobber i privat næringsliv. Det viktigste vi gjør er å føre en ansvarlig økonomisk politikk, for å hindre at den offentlige pengebruken skaper press som hindrer vekst og fortrenger privat kapital.

I vår regjeringsperiode har vi også lagt stor vekt på utbygging og vedlikehold av vei og bane. Det er viktig for at folk skal kunne jobbe og bo over hele landet, og for at vi enkelt og trygt får fraktet varene våre ut i verden. Vi har også trappet opp bevilgningene til forskning og utvikling, og bedret rammebetingelsene for bedriftene i form av både skattekutt og forenklinger. Samtidig har moderate lønnsoppgjør og svekkelse av kronen over flere år bidratt til at norsk næringsliv er langt bedre rustet konkurransemessig nå.

Plansje 12

Siden 2013 er skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper blitt gradvis redusert fra 28 pst. til 22. pst. Og i dag foreslår vi ytterligere lettelser både i inntektskatten og formuesskatten. Lavere trinnskatt vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper. Med jobbfradrag for unge vil vi få flere unge i jobb. Tiltaket vil gi unge med lave og middels arbeidsinntekter merkbart lavere skatt. Så mange som 425 000 unge arbeidstakere kan få glede av dette. Og forslaget må ses i sammenheng med andre tiltak vi gjennomfører for å gjøre veien inn i jobb kortere for unge, som utdannings- og kompetansetiltak og tiltak for bedre psykisk helse.

Vi foreslår også å fortsette nedtrappingen av formuesskatten på arbeidende kapital. Samtidig øker vi formueskatten på dyre primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger. I 2013 fikk du lavere formuesskatt om du investerte i en ekstra leilighet enn om du investerte i en norsk bedrift. Nå er det omvendt.

Forslaget til ny ordning for opsjoner har vært på høring, og ble positivt mottatt. Den blir oppfattet som enkelt og målrettet. Vi opprettholder derfor vårt forslag om at ordningen gjelder for selskap som er inntil ti år, har inntil 50 årsverk og inntil 80 millioner kroner i omsetning.

Siden 2013 har vi økt samferdselsinvesteringene nominelt med cirka 130 prosent, og vi vil fortsette den sterke satsingen neste år med 42 milliarder kroner til investeringer i vei, bane, kyst, luftfart og store kollektivprosjekter.

La meg nevne noen av prosjektene:

• På jernbaneområdet: InterCity på Østlandet og Bergensbanen.
• Innen vei: Oppstart av prosjektene E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Agder, E136 Breivika–Lerstad i Møre og Romsdal, og E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark.
• Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen i Bergen og Bussveien i Stavanger er noen av de store kollektivprosjektene vi prioriterer.

Med budsjettforslaget øker bevilgningen til NTP-formål reelt med 1,2 milliarder kroner (målt i 2022-priser). Én ting er hvor mye penger vi bruker, men det viktige er hvordan pengene brukes: Gjennom systematisk arbeid har vi klart å få mer ut av hver krone på samferdselsområdet.

I budsjettet er det også flere andre tiltak som skal støtte opp om vekst og innovasjon: Først og fremst viderefører vi ordninger for innovasjon og eksportfremme på et høyt nivå. Vi gir også norske bedrifter bedre tilgang til kapitalvirkemidler ved å prioritere deltakelse i EU-programmet InvestEU. Og vi foreslår å starte byggingen av Ocean Space Center, som skal gjøre de havbaserte næringene våre mer produktive og omstillingsdyktige.

Plansje 13

Som jeg var inne på innledningsvis: Krisen rammet skjevt. Selv om de fleste av oss nå føler at pandemien langt på vei ligger bak oss, er det en del som fortsatt er rammet. I budsjettet for neste år viderefører vi derfor mange av tiltakene som skal hjelpe dem.

Plansje 14

Vi viderefører et høyt tiltaksnivå for arbeidssøkere, men tilpasser det til utviklingen i arbeidsmarkedet. Og vi forsterker innsatsen for utsatte grupper og mot langtidsledighet. Ungdomsinnsatsen, som skal øke deltakelsen i utdanning og arbeidsliv, blir videreført. Det gjør også inkluderingsdugnaden, som skal gi flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en mulighet til å delta i arbeid. Og vi styrker satsingen på norskopplæring for innvandrere.

Mange av dem som er særlig rammet av krisen mangler den kompetansen som de selv og det norske arbeidslivet trenger fremover. Utdanning og kompetanse er derfor noe av det viktigste vi kan prioritere for å redusere de langvarige konsekvensene for dem, og for oss som samfunn. Jeg kommer tilbake til hvilke grep vi foreslår på dette området.

Å skjerme barn og unge var en sentral del av pandemihåndteringen vår. Likevel er det mange barn og unge som har betalt en høy pris. Med 200 millioner kroner til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse vil vi legge til rette for flere lavterskeltilbud for barn og unge i kommunene, og flere oppsøkende og tverrfaglige ung-team. Under pandemien ble fritidstilbud begrenset og stengt ned, og mange falt fra. Det er viktig at vi får barn og unge tilbake i aktiviteter og fellesskap. Neste år styrker vi tilskudd til ferie- og fritidstilbud med 35 millioner kroner, til overkant en halv milliard kroner totalt. I tillegg starter vi en nasjonal utrulling av ordningen med fritidskort, som gir støtte til fritidsaktiviteter for alle barn over 6 år.

Plansje 15

En av de beste og viktigste investeringene vi kan gjøre, er å legge til rette for at flere får kompetansen som morgendagens arbeidsliv krever. For mange betyr det i første omgang å fullføre videregående skole. 8 av 10 elever som startet på videregående i 2014, fullførte. Det er rekordhøyt. Men vårt mål er at 9 av 10 skal fullføre fremover.

Plansje 16

Fullføringsreformen kaller vi det. Og den iverksetter vi nå.

Vi fortsetter også Utdanningsløftet. Det innebærer blant annet at vi legger til rette for å videreføre bransjeprogrammene, fagbrev på jobb og andre tiltak for fleksibel utdanning, som skal legge til rette for kompetanseheving hos voksne. Vi viderefører 4 000 studieplasser og trapper opp med ett nytt kull, hvorav 300 skal prioriteres til barnevernsutdanning på masternivå. Vi vil innføre en ekstra skoletime i naturfag på ungdomsskolen. Og vi bygger læresteder.

Vi følger også opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og for syvende år på rad vil vi at offentlige bevilgninger til forskning skal utgjøre minst 1 prosent av BNP. I 2022 blir tallet 1,16 prosent, inkludert Skattefunn, hvis det blir slik vi foreslår.

Plansje 17

Klimapolitikken vår er ambisiøs – og den virker! Utslippene har avtatt fem år på rad. I 2020 var de på laveste nivå siden 1993, og 8 prosent lavere enn i 2013.

Plansje 18

Det er viktig å huske at dette har skjedd i en periode med befolkningsøkning og sterk økonomisk vekst. Sett i forhold til BNP, er utslippene halvert siden 1990. I samme periode har folketallet vokst med over en million. Vi har kuttet utslipp, ikke utvikling! Vi har klart å kombinere økonomisk vekst med lavere klimagassutslipp. Utslippsintensiteten i Norge er lav sammenlignet med andre OECD-land.

Plansje 19

Klimapolitikken er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Det gir insentiver til å velge grønt. I 2022 vil vi øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 167 kroner per tonn CO₂, som tilsvarer 28% utover prisstigning. Hvorfor akkurat 167 kroner? Jo, for med en økning på 167 kroner hvert år fremover vil man nå avgiftsnivået vi varslet i Klimaplanen på om lag 2 000 2020-kroner i 2030. For en bilist med gjennomsnittlig kjørelengde (12 000 km/år) vil dette utgjøre rundt 400 kroner i året.

Inntektene fra høyere klimaavgifter gir oss rom til å redusere andre skatter og avgifter. Vi vil derfor redusere elavgiften med 1,5 øre per kWh og trafikkforsikringsavgiften med 95 kroner. I tillegg innfører vi høyere og differensiert reisefradrag, hvor vi reduserer terskelen for å få reisefradrag for pendlere som bor i distriktene. For en pendler som bor i en distriktskommune og har reisefradrag og gjennomsnittlig anslått kjøreavstand vil dette gi 2 700 kroner i lavere skatt. En tilsvarende pendler som bor i sentrale strøk, vil få 500 kroner i skattelette.

Vi foreslår også økt bevilgning til CO₂-kompensasjon for fiskeriene, som de siste årene har fått en økt avgiftsbelastning som følge av CO₂-avgift, nye sektoravgifter og en ny særavgift på fisk.

Plansje 20 

Vi fortsetter den betydelige satsingen på utvikling av klimateknologi, blant annet gjennom Enova, ordninger for grønn skipsfart og Klimasatsordningen.

Og ved å øke bevilgningene til Langskip-prosjektet, Grønn Plattform og Nysnø

Det siste halvannet året har mange av oss tatt syvmilssteg når det gjelder å digitalisere arbeidshverdagen. Vi legger til rette for at vi skal ta med oss den nye digitaliseringstakten fremover, og foreslår totalt 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022.

Plansje 21

Norge har verdens høyeste andel nullutslippsbiler i nybilsalget. 60 prosent er den nå. Det skyldes i stor grad at regjeringen har prioritert betydelige avgiftslettelser til null- og lavutslippsbiler. Inntektene fra bilavgiftene er derfor rundt 15 milliarder kroner lavere nå enn de var i 2013. Mindre momsinntekter fordi elbiler har momsfritak, kommer i tillegg. Vårt mål er at alle nye personbiler i Norge skal være utslippsfrie i 2025. Derfor viderefører vi fritaket for nullutslippsbiler i merverdiavgiften og engangsavgiften. Samtidig er det behov for å bremse nedgangen i provenyet inntektene fra bilavgifter.

I budsjettet for 2022 foreslår vi en pakke med avgiftsendringer som vil bremse inntektsnedgangen, men styrke insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler.

Inntektene fra denne omleggingen gir vi tilbake til folk gjennom lavere trinnskatt.

Norge er verdens beste land å bo i! I vår regjeringsperiode har vi lagt vekt på å bevare et samfunn med små forskjeller og muligheter for alle. Med gode barnehager og skoler, velfungerende kommuner og et sikkerhetsnett som fanger dem som faller utenfor – og hjelper dem tilbake til deltagelse. Et samfunn der du er trygg og får hjelp og omsorg når du trenger det – uansett hvor du bor.

Plansje 23

God kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for velferdstilbudene vi nyter godt av som innbyggere i Norge. Og kommuneøkonomien er god.  Sektoren har solide reserver å tære på ved behov. Antall ROBEK-kommuner har gått kraftig ned og har de siste årene vært historisk lavt.

Vi har styrket sektoren ved å legge opp til vekst i kommunenes frie inntekter og økt handlingsrom i vår regjeringstid. Vi foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2022. Dette gir kommunene rom til å styrke tjenestilbudet. Siden 2013 har kommunene samlet sett hatt høyere skatteinntekter enn anslått i statsbudsjettene, mens utgiftene til pensjon og demografi har vært lavere enn anslått. Samlet har endringene i disse kostnadene og veksten i frie inntekter i gjennomsnitt gitt kommunene 5 milliarder kroner mer å rutte med i året.

Vi gjennomfører nå barnevernsreformen, som skal gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Målet er at flere barn får riktig hjelp til riktig tid, og at tjenestetilbudet i større grad tilpasses lokale behov. Reformen innebærer at deler av finansieringsansvaret for tjenestene flyttes fra staten til kommunene, og regjeringen foreslår å kompensere kommunene for dette.

Plansje 24

Vi har tatt flere grep for å gi barnefamiliene mer romslig økonomi. Blant annet har vi i løpet av regjeringsperioden økt barnetrygden med 8 200 kroner for de yngste barna. I 2022 vil vi øke foreldrefradraget slik at grensen blir 25 000 kroner for alle barn, ikke bare det første. Dette gir familiene inntil 2100 kroner skattelette for hvert barn utover det første. I tillegg er det en forenkling. Vi foreslår også å starte en nasjonal utrulling av ordningen med fritidskort. Det bidrar til at barn kan delta på organiserte aktiviteter uansett hvordan familieøkonomien er. Og vi fortsetter å prioritere gode helse- og omsorgstjenester. Vi har redusert ventetider og helsekøer, og legger neste år til rette for at sykehusene kan behandle enda flere pasienter. I tillegg fortsetter vi den sterke satsingen på allmennlegetjenesten – selve grunnmuren i helsesystemet vårt.

Plansje 25

Politidekningen i Norge er nå den høyeste i moderne tid, og økningen vi foreslår i 2022 tilsvarer ytterligere 55 polititjenestepersoner. Vi legger også til rette for implementering av nye IT-systemer for bedre håndtering av den felles yttergrensen og sikkerheten i Schengen-området. Og vi vil etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø.

Langtidsplan for Forsvaret følger vi opp med å øke bevilgningen med 2,2 milliarder kroner. Halvparten av dette gjelder investeringer i nytt forsvarsmateriell, mens resten skal dekke kostnader til nye investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og etablering, innfasing og drift av nytt utstyr og operativ virksomhet i Forsvaret.

Plansje 26

Norge skal også neste år være en viktig bidragsyter utenfor landets grenser. Det er kanskje ekstra viktig nå. Det er ikke bare her hjemme krisen har rammet skjevt. For de fattigste landene er pandemien fortsatt svært krevende. Sammen med Sør-Afrika har Norge tatt et lederansvar internasjonalt for å få på plass finansering av koronavaksiner til fattige land. Vi foreslår å bruke 41,9 milliarder kroner på bistand neste år, tilsvarende 1,01 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Innenfor denne rammen prioriterer vi 1,8 milliarder kroner til vaksinesamarbeid og 8,2 milliarder kroner til klimatiltak, en økning på om lag 2 milliarder kroner fra 2020.

Plansje 27

Vi møtte koronapandemien med kraftfulle økonomiske tiltak, med omstilling og med handlekraft. Og vi lyktes bedre enn de fleste - ifølge Bloomberg og andre som har sammenlignet hvordan ulike land har håndtert krisen. Sammen tok vi hverdagen tilbake!

En stor del av befolkningen er nå vaksinert. Vi har god tilgang på vaksiner og er i gang med vaksinering av yngre aldersgrupper. Det er fortsatt fare for nye utbrudd, både lokalt og nasjonalt. Strategien er å ha god beredskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler.

Plansje 28

I budsjettet foreslår vi derfor 3,2 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner og til vaksinasjon mot covid-19 i kommuner og helseforetak, og 150 millioner kroner til drift og distribusjon av det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Og for å legge til rette for den nasjonale helseberedskapen foreslår vi videre 300 millioner kroner til beredskapslagring for legemidler og 150 millioner kroner til nasjonalt beredskapslager for smittevernsutstyr.