Finansministerens innledning på pressekonferanse 29. januar 2021

Read the introductory remarks in English, Polish, Arabic, Urdu and Somali:

• The Minister of Finance’s introductory remarks at a press conference on new economic measures in response to the coronavirus

Sjekkes mot
fremføring

Vi er godt forberedt på å håndtere noen krevende måneder.

Som jeg har understreket før: Vi kommer til å ha økonomiske tiltak så lenge krisen varer.

Smittebølgen vi står i nå, demper den økonomiske aktiviteten, men så langt ser det ut som nedgangen blir mindre enn da vi måtte stenge ned i fjor vår.

Vi må forberede oss på at det kan bli verre før det blir bedre.

Men vi skal også forberede oss på at det kan gå bedre enn vi frykter.

At vaksinen rulles ut, smitten går ned og økonomien skyter fart.

Kort sagt; vi er i en situasjon hvor det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.

Vi må planlegge for ulike scenarier.

Og det gjør vi.

Vi må håndtere situasjonen vi står i nå, med fortsatt strenge smitteverntiltak.

Samtidig må vi planlegge hvordan vi skal fase ut tiltakene når de ikke lenger trengs. Hvis vi ikke faser dem ut, risikerer vi at de bremser den økonomiske gjeninnhentingen og at det tar lengre tid før folk kommer tilbake i jobb.

I tillegg må vi løfte blikket. I møte med krisen må vi, så langt det er mulig, gjennomføre tiltak som ikke bare løser det akutte, men også bidrar til å møte de langsiktige utfordringene vi står overfor.

Derfor satser vi bl.a. tungt på utdanning.

Forslagene vi legger frem i dag er utformet på bakgrunn av disse hensynene.

Bærekraften i velferdssamfunnet vårt avhenger av at de langsiktige konsekvensene av krisen blir så små som mulig.

Jeg er spesielt bekymret for ungdom og de med svak tilknytning til arbeidslivet. Økt langtidsledighet er også urovekkende. Derfor setter vi inn nye tiltak for å hjelpe disse gruppene.

Regjeringen har utvidet muligheten til å kombinere dagpenger og opplæring. Det er viktig at permitterte og andre arbeidsledige bruker denne anledningen til å få ny kompetanse, slik at de lettere kan komme tilbake i arbeid.

Og vi gjør alt vi kan for å bidra til at det er jobber å gå til når krisen er over.

90 prosent av norsk næringsliv har klart å holde aktiviteten oppe.

Men næringer som lever av å samle oss, og gi oss gode opplevelser, har det svært krevende.

De står til sammen for rundt ti prosent av verdiskapningen i Norge, og 1 av 6 arbeidsplasser.

Vi trenger disse jobbene i fremtiden også.

Og ikke minst trenger vi det livsgrunnlaget som bedriftene utgjør i mange lokalsamfunn.

Å hjelpe reiselivsbransjen, utelivsbransjen, kulturnæringen og transportsektoren gjennom denne krisen, handler om å redde jobben til folk – over hele landet. 

I pakken vi legger frem i dag er det omfattende tiltak rettet mot næringslivet.

Vi vil forlenge den midlertidige ordningen for utsatt innbetaling av skatt og avgift ut juni.

Vi forlenger kompensasjonsordningen for næringslivet ut juni og øker kompensasjonsgraden til 85 prosent, i tråd med det som har vært ønsket i Stortinget. Kompensasjonsordningen har hjulpet mange bedrifter og reddet mange arbeidsplasser.

Kompensasjonsordningen hjelper ikke alle, noen faller utenfor. Noen kommuner er nedstengt og enkelte næringer er spesielt hardt rammet.

I dag foreslår vi derfor et tilskudd på 1 milliard kroner til en ordning der særlig rammede kommuner selv kan utbetale støtte tilpasset lokale forhold, for eksempel til hardt rammede reiselivsbedrifter eller restauranter. Dette kan fange opp de som faller helt eller delvis utenfor den brede kompensasjonsordningen.

Vi har vært tydelig på at vi skal stille opp for kommunesektoren gjennom denne krisen.

Nødvendige merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med koronapandemien vil bli kompensert. Det gjelder fortsatt.

Vi vil også fortsette å støtte dem som velger å satse selv om situasjonen er ustabil og skjør.

Vi foreslår en milliard kroner til å videreføre omstillingsordningen for reiselivs- og eventnæringen ut juni. 

Vi vil også:

• videreføre støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer ut juni
• øke rammen for innovasjonstilskudd under Innovasjon Norge
• og øke bevilgningene til Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram.

Krisen rammer hardt i flybransjen. Vi foreslår derfor en tilskuddsramme for Avinor på 2,75 milliarder kroner for første halvår 2021 og inkluderer flere flyruter i FOT-ordningen. Vi foreslår også støtte til Haugesund lufthavn for årets fire første måneder, slik vi har gjort for Sandefjord lufthavn.

Min viktigste oppgave som finansminister er å bidra til at vi også har arbeidsplasser å gå til den dagen vi skal ut av krisen. Men det betyr ikke at staten kan eller bør dekke alle tap.

Statsbudsjettet for 2021 er svært ekspansivt og vil bidra til aktivitet i hele landet.

I dag foreslår vi over 16 milliarder kroner på toppen av dette. Det er veldig mye penger! Men nødvendig i den situasjonen vi står i.

For å sette dette i perspektiv: Handlingsrommet i statsbudsjettene vi skal lage etter denne krisen vil være langt mindre enn det vi presenterer i denne krisepakken.

Oljepengebruken for 2021 tilsvarer nå 3,3 prosent av verdien av oljefondet. Dette er penger som vi låner fra fremtidige generasjoners sparekasse.

Derfor er det viktig at vi bruker pengene riktig. At vi hjelper dem som trenger det mest og investerer i veien ut av krisen.