Finansministerens innlegg i Stortinget i debatten om revidert budsjett for 2020 og Prop 127 S

Sjekkes mot
fremføring

President,

De siste tre månedene har vært preget av stor usikkerhet og mange krevende beslutninger, både for enkeltpersoner, for bedrifter og for oss; regjeringen og Stortinget.

Jobb nummer én har vært å få kontroll på smitteutviklingen. Samtidig har det handlet om å få på plass tiltak for å hjelpe de som har blitt rammet økonomisk.

De dramatiske utslagene i norsk økonomi kom brått. Og traff mange. Bedrifter, familier og lokalsamfunn i hele landet. Arbeidsledigheten er kommet opp på et svært høyt nivå.

Det er tegn som kan tyde på at vi nå har det verste bak oss. Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp.

• Oljeprisen har steget, og oppmykingen av smitteverntiltakene har bidratt til at mange har kommet tilbake i jobb, i alle næringer og over hele landet.
• Nedgangen i arbeidsledigheten er kommet raskere enn vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett. Sammenlignet med ledighetstoppen 7. april, står nå 128 000 færre personer i ledighetskøen hos Nav.
• Norges bank venter at boligprisene stiger både i år og neste år, etter å ha spådd nedgang for en måned siden.

Men det er fortsatt for tidlig å friskmelde norsk økonomi. 1 av 20 personer i arbeidsstyrken står fortsatt helt uten jobb. Usikkerheten om utviklingen fremover er uvanlig stor.

Hvis vi får en ny smittebølge, og igjen må stenge ned store deler av norsk økonomi, vil også den økonomiske aktiviteten avta igjen.

Likevel har vi lært mye de siste månedene, om hvordan ulike tiltak virker. Derfor er vi langt bedre rustet til å håndtere situasjonen dersom smitten skulle blusse opp på nytt.

I tillegg er det av stor betydning for Norge hvordan situasjonen utvikler seg i andre land. Globalt har man langt igjen for å få kontroll på viruset.

Hos våre viktigste handelspartnere har aktivitetsnivået falt betydelig så langt i år. Internasjonal nedgang vil ramme norske eksportbedrifter og bremse veksten i norsk økonomi.

Dersom vi opplever økt proteksjonisme i kjølvannet av korona-krisen vil de negative konsekvensene forsterkes.

 

President,

Det har vært nødvendig og riktig å møte det økonomiske tilbakeslaget med omfattende tiltak, selv om det har gitt en kraftig økning i oljepengebruken. Nødvendig fordi vi på den måten dempet nedgangen. Riktig fordi vi nå ser hvordan tiltakene har hjulpet de som er rammet. Tiltakene har sørget for inntekt og trygghet til arbeidstakere.

Og de har bidratt til å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst også når krisen er over.

Regjeringens forslag til revidert budsjett og tiltak for veien ut av krisen innebærer en bruk av oljeinntekter på nær 425 milliarder kroner i år. Det er en økning på 181 mrd kroner siden saldert budsjett. Det tilsvarer 4,2 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Budsjettimpulsen anslås til 5,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Sammen med Fremskrittspartiet har forslagene blitt ytterligere forsterket med litt over 4 mrd. kroner i 2020.

Bruken av oljepenger er nå historisk høy, men i tråd med handlingsregelens intensjon om å kunne bruke mer i dårlige tider. Likevel er det nødvendig å minne om at krisetiltak skal være nettopp det – tiltak i krisen.

Tiltakene skal fases ut, og stortinget slutter seg i dag til noen justeringer bl.a. i permitteringsregelverket, gjeninnføring av arbeidsgiverfinansiering av kvoter for omsorgspenger og utfasing av kompensasjonsordningen for næringslivet. 

Når økonomien bedres, må vi tilbake til 3-prosenbanen for oljepengebruk. Det er viktig for å sikre at oljepengene kommer flere generasjoner til gode, og for å ha økonomiske muskler neste gang vi rammes av en krise.

 

President,

Når smittevernstiltakene lettes på, og økonomien bedres, må vi også endre tiltakene. Vi kan ikke fortsette å løse krisen som var i går. Vi må tilpasse tiltakene til bildet slik det nå ser ut, og til den utviklingen vi ønsker for Norge og norsk næringsliv fremover.

Med proposisjonen for Norges vei ut av krisen markerte regjeringen overgangen til fase 3 i arbeidet med økonomiske tiltak.

Nå må vi få hjulene i norsk økonomi i gang igjen, samtidig som vi beholder kontroll på smitten.

Derfor må flere av tiltakene som allerede er innført, justeres. Noen skal fases ut allerede i sommer. Andre fases ut utover høsten. Samtidig trenger vi nye tiltak, slik at vi kan skape mer og inkludere flere.

I regjeringens strategi for veien videre prioriterer vi fem tydelige mål:

• Vi skal få folk tilbake i jobb
• Vi skal sikre flere bein å stå på og vekst i privat næringsliv
• Vi skal skape en grønn fremtid
• Vi skal gjennomføre Utdanningsløftet 2020
• Og vi skal inkludere flere fordi alle som kan jobbe, skal få muligheten

Tiltakene vi har foreslått og avtalen med Fremskrittspartiet vil bidra til at vi når disse målene.

Vi lanserer en ny lønnsstøtteordning for bedrifter som tar tilbake permitterte nå i sommer.

Vi foreslår et krafttak for vedlikehold av statlige og kommunale bygg.

Vi satser på grønn omstilling med tiltak for flere år fremover.

Vi har lagt frem en omfattende gründerpakke og foreslår forbedringer i opsjonsordningen for nystartede bedrifter.

Vi gjør det lettere å kunne investere i egen virksomhet og har flere tiltak som styrker norsk privat eierskap.

Vi åpner flere studieplasser ved fagskoler, høyskoler og universiteter og styrker mulighetene for videregående opplæring for permitterte og ledige.

Vi styrker fag- og yrkesopplæringen og øker lærlingtilskuddet.

Vi kommer med tiltak for å øke kompetansen til dem med minst utdanning.

Og vi styrker integreringsarbeidet og fortsetter inkluderingsdugnaden.

 

President,

De siste tre månedene har vært spesielle og ekstremt krevende. Men de har også vist at i Norge står folk, partene i arbeidslivet og politikere sammen når det røyner på – og at vi evner å raskt få på plass nødvendige tiltak.

Disse tiltakene vil være avgjørende for hvordan vi kommer oss gjennom denne krisen. Avgjørende for at flest mulig av de bedrifter som ellers er sunne og levedyktige skal overleve. For at flest mulig skal ha en jobb å gå til. Og for at vi som samfunn ikke bare skal tilbake til hverdagen, men fremover.