Finansministerens innlegg på Christiekonferansen 2021

Sjekkes mot fremføring

Takk for invitasjonen.

Ingenting er finere enn Bergen om våren, så jeg skulle helst ønske at jeg kunne tatt turen over fjellet i dag! Denne gangen ble det derimot digital deltagelse, så får vi håpe på bedre tider og muligheter til å reise igjen snart.

Globalisering og digitalisering har lenge satt utfordringer med internasjonal skattetilpasning høyt på den politiske dagsorden. Det siste året har vi i tillegg opplevd en verdensomspennende økonomisk krise uten sidestykke.

Når vi skal ut av krisen, må vi også sikre at skattesystemet er bærekraftig og at vi har et robust skattegrunnlag.  Vi trenger inntekter til velferdssamfunnet, men vi må sikre at skattesystemet ikke påfører økonomien unødvendige effektivtetstap.

De siste årene har regjeringen innført en rekke tiltak for å motvirke at multinasjonale selskaper uthuler skattegrunnlagene. Men utfordringer knyttet til globalisering og digitalisering kan ikke løses av Norge alene!

Vi må se ut over landegrensene og søke internasjonalt samarbeid, og vi må arbeide langs flere spor. Regjeringen deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet på dette området.

Gjennom de siste århundrene har den teknologiske utviklingen gjort oss mer produktive og vevd verden tettere sammen. Samarbeid og handel over landegrensene har økt i takt med stadig bedre kommunikasjonsmuligheter. Denne utviklingen er grunnleggende positiv.

Kombinasjonen av teknologisk utvikling og økonomisk integrasjon er kraftfull. Den har formet utviklingen i internasjonal økonomi og har bidratt til å heve verdens velstandsnivå. Globalisering har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom.

I dag bidrar den teknologiske utviklingen til en omfattende digitalisering av samfunnet og økonomien. Digitaliseringen endrer måten vi skaper verdier på og fremmer produksjon av nye varer og tjenester. Alle næringer påvirkes, enten man liker det eller ei. I sum bidrar det til en mer produktiv økonomi og gevinstene er enorme.

Flere av verdens største selskaper har basert sin hovedaktivitet på digitale tjenester – og koronapandemien har akselerert bruken vår av digitale verktøy. I dag klarer de færreste av oss å gå en hel dag uten Zoom, Teams eller Skype. Og ikke en gang en hel time uten å se på mobilen.

De største selskapene forvalter også store mengder informasjon om sine brukere. Dette utfordrer personvernet. Selv om det ikke er temaet i dag vil jeg understreke at personvern, datasikkerhet og åpenhet er grunnleggende verdier som må ivaretas. Og jeg vil legge til; en grunnleggende forutsetning for folks tillit til de digitale tjenestene.

Brukerdata har også en konkurransemessig side ved at det blir vanskeligere å etablere seg for nykommere uten samme kunnskap om kundene – og ved at det kan "låse" forbrukerne til selskaper. Det er for eksempel mye enklere å handle mat i en app som allerede vet hva du trenger neste uke, enn å begynne på nytt hos en ny leverandør.

Når gevinstene av globaliseringen konsentreres på få hender gir det mindre velferdsøkning enn om de spres på mange. Det kan gi grobunn for uro og motkrefter, og undergrave internasjonal handel og globalisering.

Store selskaper som vokser vil over tid presse ut konkurrentene og gi forbrukerne høyere priser. Brysomme innovatører kan skvises ut eller kjøpes opp. Da går vi glipp av innovasjoner og nye produkter. Det taper samfunnet på.

Økt markedskonsentrasjon har også bidratt til at lønn som andel av nasjonalinntekten har vært fallende. Det kan igjen ha bidratt til økt ulikhet i verden.

Globalisering og digitalisering svekker også nasjonalstatenes evne til å regulere selskapene, og til å skattlegge aktiviteten. Ved å flytte inntekter og kostnader mellom landene de opererer i, kan multinasjonale selskaper utnytte forskjellene i skatteregler og satser mellom land. Det fører til at flere av de store multinasjonale selskapene har store inntekter, men betaler relativt lite skatt.

OECD har anslått at verden taper opp mot 240 milliarder amerikanske dollar årlig som følge av skattetilpasninger. Det tilsvarer opp mot 10 prosent av den samlede globale selskapsskatten.

Ikke bare bidrar disse selskapene mindre til velferdssamfunn rundt omkring i verden, men de fører også til at nasjonale virksomheter får betydelig dårligere konkurransevilkår.

Det har lenge vært utfordrende å skattlegge virksomhet som går over landegrensene. For eksempel var mobilitet i skattegrunn­lagene en viktig grunn til at Norge i 1992 innførte en av de aller laveste kapitalskattesatsene i OECD. I Norge kan vi ikke utforme selskapsskatten uavhengig av andre land. Derfor er vårt svar at vi må løse de internasjonale utfordringene gjennom internasjonalt samarbeid.

OECD har en ledende rolle i arbeidet med å forbedre det internasjonale skattesystemet. Gjennom vårt medlemskap i OECD deltar vi aktivt i dette arbeidet.

OECD har i flere år arbeidet med tiltak for å motvirke internasjonale skattetilpasninger gjennom det såkalte BEPS-prosjektet. Selv om man har kommet langt i dette arbeidet klarer man ikke i stor nok grad å treffe de nye, store teknologiselskapene som er høyt digitaliserte og opererer over hele verden.

Etter gjeldende regler kan for eksempel et land bare skattlegge selskapets inntekter hvis det er fysisk til stede i landet. I dag kan et selskap ha betydelig verdiskaping i et land uten å være fysisk til stede. Det er også i mange tilfeller svært vanskelig å avgjøre hvor verdiskapingen faktisk skjer.

For digitale tjenester med høy grad av brukermedvirkning, kan det for eksempel være nærmest umulig å fastslå hvor verdiskapingen skjer når brukerne er spredd over hele verden. Derfor er det ikke nok å tette hullene i eksisterende internasjonale skatteregler.

Det er behov for å revurdere prinsippene om hvordan retten til å skattlegge et overskudd skal fordeles mellom land og å sikre en minimumsbeskatning av multinasjonale konsern. OECD arbeider med forslag til en løsning på dette.

Hele 139 land i det såkalte «Inclusive Framework» arbeider med å komme til enighet om nye prinsipper for internasjonal beskatning - det vil si mange flere enn de landene som er medlemmer i OECD.

Regjeringen støtter prosessen med å komme fram til en internasjonal og konsensusbasert løsning, og Finansdepartementet deltar aktivt i arbeidet med dette i Inclusive Framework og en rekke arbeidsgrupper i OECD.

Akkurat nå forhandles det om en samordnet løsning som er delt opp i to «pilarer»:

Pilar 1 dreier seg om ny fordeling av beskatningsrett uavhengig av selskapenes fysiske tilstedeværelse, med økt beskatningsrett til markedslandene.

Pilar 2 handler om å sikre en minimumsbeskatning av store multinasjonale selskap.

I tillegg arbeides det med å analysere de økonomiske virkningene av forslagene. Forslagene kan innebære store endringer i reglene for internasjonal selskapsskatt. Derfor er det viktig at løsningene forankres skikkelig i alle land, inkludert utviklingslandene. Det er også viktig at næringslivet blir hørt og oppfatter løsningen som god og rettferdig.

Forslagene fra OECD forventes å gi økte selskapsskatteinntekter til alle land, selv om økningen ikke nødvendigvis er jevnt fordelt. Grunnen til det er at selskap som i dag lykkes med skatteomgåelse rent faktisk kommer til å måtte betale skatt av sine globale inntekter.

En annen viktig grunn til at regjeringen støtter en omforent, internasjonal løsning er å hindre at landene innfører egne tiltak som kan ha uheldige konsekvenser. For eksempel i form av skatter på bruttoomsetning av digitale tjenester eller lignende. Denne formen for skatt vil påvirke handel og investeringer negativt på samme måte som for eksempel toll. Det vil ingen land være tjent med på sikt.

Forhandlingene om pilar 1 og pilar 2 har fått vind i seilene etter at Biden-administrasjonen tiltrådte, og det forventes enighet om hovedtrekkene i løsningen på G20s finansministermøte i juni.

I tillegg til å bidra aktivt i det internasjonale arbeidet mot skatteplanlegging, har regjeringen innført noen målrettede tiltak i Norge. Disse skal gjøre det vanskeligere å føre kostnader ut av landet, og bidra til økt åpenhet.

Blant annet har vi fått på plass regler som begrenser selskapenes muligheter til å fradragsføre gjeldsrenter, vi har etablert land-for-land rapportering og regler om kildeskatt på betalingsstrømmer til lavskatteland.

Økende markedsmakt til store multinasjonale selskap er en utfordring som ikke bare handler om skatt. Vi må også hindre at de multinasjonale gigantene kan misbruke sin markedsmakt til å ta kunstig høye priser og skape uforholdsmessig store overskudd.

Ifølge IMF har vi sett en gradvis tiltakende markedsmakt, særlig i de avanserte økonomiene. Pris­påslagene har økt, lønnsomheten har økt og markeds­konsentrasjonen har økt.

Det er klare tegn til en såkalt «winner takes all»-dynamikk, som innebærer at et fåtall selskaper i hver sektor driver utviklingen og høster mesteparten av gevinstene. Utviklingen gjør seg særlig gjeldende i tjenestesektorene og sektorer med stort innslag av digitale teknologier.

Det er flere grunner til å være bekymret over utviklingen mot økt markedsmakt. De store selskapene har lavere insentiver til å drive innovasjon, og konkurrenter blir ofte kjøpt opp. Derfor arbeider EU og OECD også med hvordan man skal få en mer effektiv og internasjonal konkurransepolitikk. Også her er det avgjørende med samarbeid over landegrensene.

Globalisering og digitalisering har bidratt til store muligheter, velferdsvekst og økt effektivitet i hele verden. Men det kommer samtidig med nye utfordringer. Både i skattepolitikken og konkurransepolitikken står vi nå midt i spennende og avgjørende prosesser.

Regjeringen jobber målrettet for å bidra til gode, internasjonale løsninger. En viktig del av vårt arbeid fremover vil være å undersøke grundig hvilken effekt nye løsninger har for Norge – det gjelder særlig for skatteområdet.

Vi vektlegger helheten og de langsiktige effektene, ikke bare hva som tjener oss på kort sikt.

Sikrer vi at de multinasjonale selskapene betaler skatt, vil det både øke de offentlige inntektene og styrke konkurranseevnen til tradisjonelle norske selskaper som ikke kan drive skattetilpasning på samme måte. Det kommer både oss og fremtidige generasjoner til gode.

Takk for oppmerksomheten!