FNs klimarapport og norsk olje- og gassproduksjon

I politisk kvarter 22. februar fremmes to påstander om regjeringens perspektivmelding som begge er gale. Det påstås at regjeringen bruker scenarioene fra FNs-klimapanel om 1,5-gradersmålet feil. Og det påstås at hvis oljeproduksjon skal ligge på det nivået perspektivmeldingen anslår i 2050, må man fjerne ganske store volum av CO₂ fra atmosfæren med teknologi som i dag ikke er i bruk i nærheten av det omfanget som er nødvendig. Dette stemmer ikke.

Formålet med perspektivmeldingen er å løfte noen hovedutfordringer for det norske samfunnet. Det grønne skiftet er en av dem. Vi presenterer også strategier for bærekraft, både hva gjelder økonomi og klima. Det er ingen tvil om at det vil kreve en betydelig omstilling i Norge og verden for å nå 1,5 gradersmålet. Men i perspektivmeldingen viser vi at det er forenelig med anslåtte reduksjonen i norsk olje- og gassproduksjon frem til 2050.

I perspektivmeldingen anslår vi at norsk olje- og gassproduksjon vil avta med 65 prosent frem til 2050, og vi sammenligner dette med den produksjonsnedgangen FNs klimapanel har beregnet at er nødvendig for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 °C og begrense temperaturøkningen til 1,5 °C i Parisavtalen.

FNs klimapanel har sammenfattet ulike beregninger og anslag knyttet 1,5-gradersmålet og presenterer en rekke ulike scenarier for verdens bruk av blant annet olje og gass. Fellestrekket i scenariene er at klima- og energipolitikken må endres betydelig i alle store land i verden, og rundt midten av dette århundret må CO_2-utslippene være netto null. FNs klimapanel legger særlig vekt på medianscenariet som innebærer en global nedgang på 54 prosent for olje og 37 prosent for gass fra 2020 til 2050.

I om lag halvparten av scenariene FNs klimapanel har sett på, stiger temperaturen midlertidig over 1,5°C rundt 2050, men avtar til 1,5°C i 2100 som følge av omfattende bruk av teknologier for opptak av karbon, herunder skogplanting. Dersom vi ser vi bort fra scenariene der oppvarmingen midlertidig overskrider 1,5°C, blir produksjonsnedgangen fra 2020 til 2050 anslått til 66 prosent for olje og 40 prosent for gass.

Anslaget vårt på 65 prosent nedgang i norsk olje- og gassproduksjon er større enn det FNs klimapanel anser som nødvendig produksjonsnedgang globalt for å nå 1,5-gradersmålet selv når vi ser bort fra scenarier der 1,5-gradersmålet overskrides midlertidig, og utelukkende ser på scenarier det er forutsatt mindre bruk av teknologier og løsninger for karbonfangst og ‑lagring. Det er samtidig verdt å minne om at anslaget på 65 prosent nedgang inkluderer at vi fortsatt vil lete noe og finne nye oljefelt. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) kan 8-9  prosent av oljeproduksjonen i verden forsvinne fra markedet hvert år i årene frem mot 2030 hvis det ikke investeres i nye og eksisterende felt.

I klimaplanen som regjeringen nylig la frem, viser vi hvordan vi vil nå klimamålene. Å øke CO₂-avgiften gradvis til 2000 kroner frem mot 2030 er et av de viktigste virkemidlene. Det er høyere enn anslaget på hva den globale utslippsprisen må være for å nå målene i Parisavtalen. I tillegg har regjeringen foreslått at vi skal investere stort i karbonfangst- og lagring.