Norge er blitt mindre oljeavhengig

Oljeprisfallet i 2014 ga en kraftig nedgang i etterspørselen i norsk økonomi. Etterspørselen fra oljevirksomheten mot fastlandsøkonomien har falt fra 13,5 prosent i 2013 til litt over 8 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2018. Og som sentralbanksjefen pekte på i sin årstale, ble tilbakeslaget mye bråere enn anslått, blant annet av Holden III-utvalget (se figur).

Samtidig pekte også sentralbanksjefen på at utviklingen har vært bedre enn ventet, og at den økonomiske politikken for å bringe norsk økonomi tilbake til normalen etter dette kraftige oljeprisfallet har vært svært vellykket. Med en kombinasjon av lave renter, en aktiv finanspolitikk og moderate lønnsoppgjør lyktes vi med å snu utviklingen som ellers kunne gitt en dyp og langvarig nedgang i økonomien. Vi lyktes med å få sysselsettingen raskt opp igjen, og arbeidsledigheten er nå på sitt laveste på 10 år. Det var et viktig bidrag til å holde arbeidsstyrken og produktiviteten oppe, som jeg tror Tajik vil være enig i.

Likevel ønsker Tajik at Norge var mer som andre land. Flere av landene hun viser til, ble kraftig rammet under finanskrisen og har fortsatt høy ledighet, et stort utenforskap og alvorlig sosial uro. Sammenlignet med disse landene, er det ingen tvil om at Norge har mer stabile økonomiske forhold og en god utvikling

De siste tre årene har vi hatt god vekst i norsk økonomi. En større andel av befolkingen har kommet i jobb, og arbeidsledigheten har gått ned. Derfor har også finanspolitikken de siste årene vært nøytral. Målt i forhold til resten av økonomien er oljepengebruken holdt uendret, og i budsjettet for 2020 går den ned.

År for år har vi brukt langt mindre oljepenger enn den langsiktige rettesnoren for pengebruken. På den måten er det satt til side ekstra midler i fondet, og vi er godt forberedt dersom oljefondet skulle falle i verdi. For tre år siden justerte vi dessuten ned rettesnoren fra 4 prosent til 3 prosent av fondets verdi, nettopp på bakgrunn av utsikter til varig lave renter i verdens finansmarkeder. I budsjettet for 2020 lå uttaket fra fondet på 2,6 prosent.

Måten vi har brukt oljeinntektene på, har styrket økonomien. I 2001 bestemte Stortinget at oljepengene skulle brukes til å redusere skatte- og avgiftsnivået, forbedre infrastrukturen, styrke skole og forskning, og fremme teknologiutvikling. Denne oppskriften har vi fulgt:

• Skattenivået er kraftig redusert, særlig for bedrifter.
• Aldri før har det vært satset mer på infrastruktur, vei og jernbane.
• Aldri før har så mange vært i utdanning, samtidig som kvaliteten på utdanningssystemet er styrket

Dette er en politikk som er drevet frem av de borgerlige partiene. Tiltakene har gitt oss et sterkere næringsliv, bedre infrastruktur og økt kompetansen hos norske arbeidstakere. Jeg er glad for at også Hadia Tajik har støttet deler av disse tiltakene.

Under vår regjering har næringslivet blitt mindre oljeavhengig, og de siste årene har oljeavhengigheten i statsbudsjettet gått ned. Samtidig har næringslivets konkurranseevne blitt bedre, og vekstevnen i økonomien er styrket. Norsk økonomi går godt, og utsiktene fremover er gode. Arbeidsledigheten er svært lav, det skapes mange nye jobber og inntektsnivået er høyt. Tajik må gjerne kalle disse resultatene «middelmådige», men sannheten er at Norge gjør det meget godt og fortsatt er et av verdens beste land å bo i.