Raske og gode støtteordninger

Jeg forstår at bedriftene ønsker seg pengene raskt på konto, men jeg er ikke enig i at løsningen regjeringen har valgt er for treg, slik Finansavisen hevder 17. november.

Kompensasjonsordningen som ble gjennomført i vår og sommer, var et effektivt og viktig tiltak som hjalp mange bedrifter. Men samtidig en løsning som beslagla mye av kjerneressursene i Skatteetaten, både innen IT, skattekontroll og bekjempelse av skattekriminalitet. Den nye ordningen skal forvaltes av Brønnøysundregistrene og være basert på forhåndskontroll av søknadene, i form av revisorbekreftelse.

Selve søknadsprosessen vil være gjenkjennelig, og dermed enkel, for mange bedrifter, regnskapsførere og revisorer.

Planen er at både saksbehandlingen og utbetalingene skal skje raskt etter at søknadsportalen har åpnet i januar. Da vil bedriftene kunne få støtte både for september-oktober og november-desember. Gitt den saksbehandlingen som må til for å beregne og utbetale målrettede midler til tusenvis av selskaper, er ikke dette en treg løsning.

Forutsetningen for å komme inn i støtteordningen, er at bedriftene har et omsetningsfall. Dette kan først beregnes i etterkant. Utbetalingene for november og desember ville derfor uansett ikke kommet særlig tidligere om ordningen hadde blitt værende i Skatteetaten. Det er først og fremst i disse månedene at bedriftenes omsetning vil være preget av de nye, strenge smitteverntiltakene.

For bedrifter som trenger likviditet i mellomtiden, og som ellers er levedyktige, kan bankene være en del av løsningen. Det er fortsatt store ubenyttede midler i lånegarantiordningen hvor staten garanterer for hele 90 prosent av tapene.