Rikets tilstand

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

Kjære alle sammen.

2020 ble et svært spesielt og krevende år.

Vi ble rammet av en global helsekrise med store konsekvenser for mennesker, bedrifter og samfunn.

Noen har mistet sine nærmeste, flere sliter med ettervirkninger av sykdommen, andre har mistet livsverket sitt eller arbeidsplassen sin.

For handelsstanden har det vært et krevende år, men samtidig et år der ulike deler av bransjen har blitt rammet forskjellig.

Mens noen har hatt glede av at nordmenn har oppholdt seg mer hjemme og handlet i butikk eller på nett, har andre blitt sterkt begrenset av smittevernstiltak.

Starten av på 2021 har også vært krevende med smitteutbrudd og stor usikkerhet, men jeg har håp om at vi går lysere tider i møte.

Jeg håper og tror at året vi er inne i etter hvert blir mer normalt og bedre for oss alle.

Pandemien har også har store økonomiske konsekvenser.

Våren 2020 måtte vi sette inn svært strenge smitteverntiltak for å redusere spredningen av viruset og verne om kapasiteten på sykehusene våre.

På det tidspunktet hadde vi allerede vendt oss til de mest grunnleggende tiltakene: vaske hender, hoste i albuen og holde oss hjemme når vi er syke.

Men det var ikke nok.

12. mars stengte vi ned Norge for å redusere kontakten mellom folk.

Tiltakene førte til det dypeste fallet i verdiskapingen som vi har sett i moderne tid. Fastlands-BNP falt med over 10 prosent fra februar til april.

Som figuren viser, så var nedgangen klart større enn det vi så under bankkrisen på slutten av 80-tallet, finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014.

Samtidig kom økonomien raskt i gang igjen da smitteverntiltakene kunne lettes. Selv om vi fortsatt befinner oss i en lavkonjunktur, er det meste av aktivitetsfallet vi så i fjor blitt hentet inn igjen.  Nedgangen i fastlands-BNP for 2020 ser ut til å bli rundt 3 prosent.

Utviklingen har vært svært ulik for forskjellige deler av næringslivet.

Mens tjenesteytende næringer som reiseliv, servering og transport har falt med 25 prosent fra februar til november, har aktiviteten i andre deler av økonomien samlet sett holdt seg uendret.

Det betyr at nedgangen har kommet i næringer som utgjør 10 pst. av fastlands-BNP og der om lag 1 av 6 arbeidstakere jobber.

Den krisen vi står oppe i er, ikke uten videre lett å sammenlikne med tidligere kriser.

Økonomiske kriser kommer ofte som følge av at finansielle ubalanser har bygget seg opp, eller plutselige endringer i råvareprisene, slik vi opplevde da oljeprisen falt kraftig i 2014.

I denne økonomiske krisen er det en global pandemi som har vært den utløsende faktoren.

Hvor lenge økonomien vil være påvirket av pandemien, er vanskelig å si. Den økonomiske veksten vil kunne øke igjen når smitteverntiltakene kan lempes på. Men hvor lang tid det vil ta å komme tilbake til det normale, vet vi ikke.

På noen områder kan pandemien føre til varige endringer. For eksempel vet vi at pandemien har gitt oss nye vaner.

Noe vil vi trolig slutte med når vi kan – som å begrense antall gjester hjemme og ikke dra på ferieturer utenlands.

Andre vil vi ta med oss, fordi de er mer effektive eller gir oss bedre livskvalitet. Hvor store disse endringene blir, vil ha mye å si for hvor store omstillinger næringsliv og arbeidstakere må igjennom. 

Kort tid etter vi stengte ned landet, skjøt arbeidsledigheten i været på en måte vi ikke har sett før.

Noe av det første vi gjorde i møte med pandemien var å utvide permitteringsregelverket for å unngå unødige oppsigelser.

På det meste var det registrert over 430 000 arbeidssøkere hos NAV. Det utgjør om lag 1 av 6 personer i arbeidsstyrken. Siden den gang er ledigheten blitt mer enn halvert.

Selv om ledigheten er kommet betydelig ned fra toppnivået i april, er det fortsatt nesten dobbelt så mange helt ledige personer nå som i januar i fjor.

Regjeringens viktigste mål fremover er å sørge for at ledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå. Jeg er særlig bekymret for at unge og de som fra før har en svak tilknytning til arbeidslivet skal havne varig utenfor.

Situasjonen er fortsatt skjør. I likhet med andre europeiske land kom vi i løpet av høsten inn i en ny smittebølge. For at situasjonen ikke skulle komme ut av kontroll, var det nødvendig å igjen innføre strengere smitteverntiltak, lokalt og nasjonalt.

Forrige uke ble igjen svært strenge tiltak innført i Oslo-området. Men generelt har smitteverntiltakene så langt hatt mindre utslag enn det vi så i fjor vår.

Bedriftene har også lært mye om hvordan de kan tilpasse kostnader og drift til situasjonen. Eksportnæringen drar også nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet. At vi i stor grad har klart å holde skolene og barnehagene åpne, har også hatt stor betydning for økonomien.

Husholdningenes konsum er svært viktig for den makroøkonomiske utviklingen. Det har også vært tilfellet så langt i pandemien.

Forbruket falt i den første tiden etter at Norge stengte ned 12. mars. Etter det har vi sett en økning, men konsumet er fortsatt lavere enn før pandemien gjorde seg gjeldende her hjemme.

Reiserestriksjonene har ført til at nordmenns konsum i utlandet nærmest har forsvunnet helt, og det har vært en kraftig nedgang i utlendingers konsum i Norge, til tross for vekst i 2. halvår.

Samtidig har veksten i varekonsumet vært kraftig. Det må ses i sammenheng med nedgangen i tjenestekonsumet. For eksempel har flere byttet ut restaurantbesøk med mer matlaging hjemme eller abonnement på treningssenter med vekter og tredemølle hjemme.

Restriksjoner på grensehandelen har også trukket opp varekonsumet i Norge, særlig innen mat- og drikkevarer.

Vi ser også klare koronaspor i sammensettingen av konsumet. Som jeg har vært inne på, har vi sett en markert økning i konsumet av mat- og drikkevarer, der det var en vekst på 18 prosent fra februar til november.

Konsumet av kultur- og fritidtidsvarer, for eksempel bøker og sportsutstyr, har variert mye igjennom året.

At mange dro på Norgesferie i sommer bidro til høy etterspørsel i sportsforretningene, etter at en varm avslutning på vinteren i fjor preget inngangen til året.  

I en periode der det ikke skjer så mye, har mange benyttet muligheten til å pusse opp hjemme. Konsumet av varer tilknyttet oppussing og innredning har i månedene etter virusutbruddet vært om lag 10 prosent høyere enn i februar.

En annen merkbar trend i løpet av pandemien, har vært økningen i netthandelen. Som vi ser av figuren steg netthandelen med 40 prosent fra februar til april, slik den måles hos Statistisk sentralbyrå.

I november var netthandelen hele 50 prosent høyere i november enn i februar, noe som også må ses i sammenheng med mange tilbud rundt Black Friday og en fremskyndet julehandel.

Slike vridninger viser at krisen har rammet ulikt, og innebærer utfordringer og muligheter. For mange som driver fysisk butikkvirksomhet er det naturligvis frustrerende å se at kunder heller handler på nett. Samtidig har nettbasert handel vært en mulighet for å tilby løsninger som har fungert godt for kundene i en pandemi.

Vi har sett en markant oppgang i sparingen i husholdningene.

Lavere lønnsinntekter som følge av permitteringer ble i stor grad motvirket av økte overføringer fra det offentlige.

I tillegg har lavere rente bidratt til å dempe nedgangen i husholdningenes inntekter.

Når konsumet er blitt holdt tilbake som følge av smitteverntiltak, er resultatet blitt høyere sparing, slik vi ser av denne figuren.

Vi venter at den høye sparingen i husholdningssektoren vil kunne bidra til høy vekst i økonomien etter hvert som smitteverntiltakene lempes på.

En viktig grunn til at vi har klart oss relativt godt i denne krisen, er at vi som samfunn er godt rustet for å møte utfordringer:

Vi har det vi kaller gode støtdempere i den økonomiske politikken.

Solide statsfinanser gjør at vi kan møte økonomiske tilbakeslag med økt pengebruk.

Bruken av oljepenger har jevnt over ligget godt under den langsiktige rettesnoren for bruken av oljepenger.

Det gjør at vi har et handlingsrom som vi kan bruke når vi møter kriser. Det setter oss i en gunstig situasjon.

Inflasjonsstyring for pengepolitikken og en flytende kronekurs gjør at renten og valutakursen bidrar til å stabilisere økonomien.

Etter oljeprisfallet i 2014-2015 spilte kronekursen en viktig rolle for å stabilisere norsk økonomi. Denne gangen har lavere rente betydd mye for kjøpekraften til husholdninger og bedrifter.

Solide banker bidrar til at det ikke oppstår tvil om stabiliteten i det finansielle systemet. Bankene har vært i stand til å opprettholde kredittilbudet til husholdninger og bedrifter.

Ordningene i folketrygden kompenserer for inntektsbortfall når aktiviteten går ned, og sykepengeordningen gjør at folk kan holde seg hjemme når de er syke.

I tillegg til gode støtdempere, gjør høy grad av tillit at folk følger opp råd og regler som kommer fra helsemyndighetene.

Et konstruktivt samarbeid med partene i arbeidslivet har vært viktig for å meisle ut økonomiske krisetiltak som treffer og har tillit – og som virker slik de skal.

Et digitalisert samfunn – og der er Norge langt fremme – bidro i denne krisen til at vi raskt kunne benytte hjemmekontorer og elever og studenter kunnde få digital undervisning.

Selv med en økonomi som er rigget for å tåle store svingninger, har det vært behov for å gjøre mer:  

Inntektssikringsordningene i folketrygden har vi utvidet med høyere kompensasjonsgrad for lave inntekter, forlenget dagpengeperiode, egne ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og utvidet rett til sykepenger og foreldrepenger.

Overfor bedriftene er de største tiltakene regjeringen har kommet med kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, muligheten til å utsette innbetaling av skatter og avgifter, lønnsstøtteordningene for virksomheter som har tatt tilbake permitterte ansatte, utvidelser av permitteringsordningen og lånegarantiordningen. I tillegg til viktige tilskudd til omstilling og innovasjon i for eksempel reiselivsnæringen.

Vi har også satt inn økonomiske tiltak rettet mot sektorer som ivaretar samfunnskritiske funksjoner, herunder helsesektoren og kommunesektoren.

Omfanget og innrettingen av iverksatte økonomiske tiltak er stort og dekker bredt. Vårt mål har hele tiden vært at Norge skal komme seg gjennom denne pandemien på en best mulig måte.

I begynnelsen av pandemien mente noen at en måtte velge mellom lav smitte og høy verdiskaping.

Erfaringene viser at land som var tidlig ute med tilstrekkelig smitteverntiltak, har lykkes med å slå ned smitten. Disse landene har også opplevd mindre nedgang i økonomisk aktivitet.

En rapport fra OECD viser at Norge er blant de landene som er kommet best ut både med tanke på helsemessige konsekvenser av pandemien og utslag i økonomien.

Selv om vi nå håper at vi ser enden på pandemien lenger frem, er det fortsatt behov for tiltak for å hindre smitte.

Erfaringene fra andre land er at smittesituasjonen raskt kan komme ut av kontroll. Regjeringens prioritering vil også fremover være å holde smitten nede.

I løpet av året regner vi med at vaksineprogrammet vil drive pandemien tilbake, og at vi kan vende tilbake til mer normale liv. Flere prognosemiljøer anslår nå at norsk økonomi vil vokse mer i 2021 enn de trodde for bare kort tid siden.

Vi vet at det viktigste bidraget til aktivitet, sysselsetting og vekst i tjenestenæringene er gjenåpning.

Vi vet også at mange husholdninger har spart mye mer enn vanlig under pandemien og har penger å bruke når pandemien er over. Statsbudsjettet for 2021 innebærer også en omfattende stimulering av norsk økonomi.

Å ta vare på levedyktige bedrifter er viktig for at veksten i økonomien skal kunne ta seg raskt opp igjen når smitteverntiltak kan lempes på, slik at så mange som mulig har en jobb å gå til etter krisen.

Regjeringen fremste mål er å unngå en varig høyere arbeidsledighet som følge av pandemien.

Næringslivet og husholdningene kan være trygge på at regjeringen vil sørge for kompensasjon så lenge vi har begrensende smitteverntiltak.

Men her er det også en balanse. Når smitteverntiltakene kan avvikles, må de midlertidige støtteordningene trappes ned, slik at vi gir best mulige insentiver til å gripe de mulighetene til aktivitet som er der.

Å fase ut de midlertidige tiltakene og trappe ned pengebruken er også nødvendig for en langsiktig bærekraftig pengebruk i statsbudsjettet, og at vi igjen kan svare når nye kriser kommer.

Vi har som nasjon så langt kommet oss godt gjennom pandemien både helsemessig og økonomisk.

Nå er det avgjørende at vi også klarer å komme oss godt ut av krisen, og med det beholde vårt gode grunnlag for videre vekst, verdiskaping og høy sysselsetting.